betatt/sjarmert av andre

[Gjest Unforgiven]

ok eller ikke ok?

vil høre deres meninger

[Gjest Bellatrix]

Betatt og sjarmert er helt ok, så lenge man ikke oppsøker aktivt den man er betatt av eller prøver å tøye grensene i forhold til utroskap.

[Gjest Hedda Gabler]

Det klarer ikke jeg å styre. Er svært ofte betatt av andre, men gjør ikke noe mer med det, bare lar det gå sin gang. Det er jo mannen min jeg vil ha!

[Jacaranda]

Jeg må si jeg syns det er urettferdig å ikke akseptere noe man ikke kan styre.

For veldig, veldig mange og kanskje de aller fleste, vil det iløpet av et langt samliv dukke opp mennesker man blir både betatt og sjarmert av uten at dette er noe man går inn for.

Følelser i seg selv er en vanskelig ting å styre over.

Det er vel heller hva man gjør ut av dette som er spørsmålet og som avgjør hva som kan være akseptabelt og ikke.

Om man aktivt utforsker og oppsøker personen man er betatt/sjarmert av for å finne mer ut av dette, så vil jeg absolutt si det er kritikkverdig, men bare det å være betatt/sjarmert i seg selv er ingen forbrytelse så lenge man ikke gjør noe ut av det.

[Sinner]

Vil si at det er helt greit. Ikke noe man kan styre og det det skal veldig mye til å være i et forhold i mange herrens år uten å ihvertfall bli sjarmert av andre. Å bli betatt er kanskje hakket verre, men det samboern ikke vet har man ikke vondt av. Så lenge man ikke gjør noe med de følelsene så er det ikke noe farlig.

[Mossa]

Greit er det selvsagt ikke, men det man ikke kan styre er vanskelig å gjøre noe med.

Sånt skjer, man kjenner på det...og så tusler man hjem til den man elsker og har valgt å leve livet sammen med.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår ikke spørsmålet?

[Gjest Unforgiven]

Jeg forstår ikke spørsmålet?

←

ble det mye å drikke i går? neida..

mener det det står, om du synes det er ok (naturlig, greit osv) eller ikke ok (unaturlig, ikke greit og et tegn på at forholdet kanskje ikke er på topp)

[Gjest Eir]

Det er selvsagt ok. Å bli betatt/forelsket er føelser som kan dukke opp når som helst, uavhengig av kvaliteten på forholdet. Det som er avgjørende er om man forfølger denne følelsen eller ikke.

[momo]

Betatt og sjarmert av andre er vel litt vanskelig og skulle unngå 100%.

Jeg og mannen min har vært sammen i 8 år og forhåpentligvis skal vi være sammen resten av livet.

Og jeg regner med at vi begge to kommer til og bli betatt eller sjarmert av andre. Da kommer det jo bare ann på om man velger og gjøre noe med det eller ikke.

Så jeg synes ikke det er noe galt i det, så lenge man velger og ikke gjøre noe med det.

[Gjest Karak]

Jeg har alltid opplevd at jeg kan bli enormt betatt av andre enn hun jeg har vært sammen med / er gift med, og har tenkt at på sett og vis må det være mulig elske to på en gang.

Etter hvert har jeg vel kanskje kommet til at dette kan være et uttrykk for at jeg er usikker på de valgene jeg har gjort, og at denne usikkerheten kanskje kan være ganske så umoden? Kanskje?

Jeg merker i hvert fall at det er noe jeg kan kontrollere når jeg får tenkt meg om en eller to ganger. Jeg har aldri vært utro, selv om anledningene har vært der mange ganger og "anledningene" har vært utrolig ok mennesker som jeg helt sikkert kunne fått et bra liv sammen med. Men så tenker jeg at "har man tatt et valg så får man stå for det så lenge det lar seg gjøre". Etter hvert har jeg aktivt motarbeidet denne tendensen til å bli forelsket og betatt, og det har ført til at jeg har fått utrolig bra forhold til mennesker som jeg ellers ville sett på som mulige men utilgjengelige (utilgjengelige fordi jeg ikke vil være utro) sexpartnere.

Det er mulig å kanalisere sånne ting over i noe som er mer ok enn en fantasi, nemlig gode venner. For ofte er det slik at en sånn betatthet er gjensidig og den er gjensidig fordi en finner en klangbunn der, rent personlig. Og er det ikke slik så er det vel kanskje mest fordi vi egentlig er litt lei og bør gjøre et eller annet i forhold til den vi er sammen med. Tror jeg.

[La Guapa]

Jeg kan godt la meg imponere av en flott mann.

Men kunsten er å la det bli med det!

Av og til treffer man mennesker (av begge kjønn) som en har veldig god kjemi med.

En kan bli gode venner...men i det en oppdager at denne kjemien går over til noe annet må en være påpasselig med å ikke rote seg opp i noe en ikke kan stå for etterpå.

Min mening er at skal en leve sammen med en partner hele livet må en tillate flirt også.

Mannen min skal få lov til å kjenne sommerfugler i maven av en flott dame.

Det er derimot underforstått at han ikke lever ut følelsen og begynner å utvikle et forhold til henne.

Det ville være naivt av meg å tro at han aldri skulle treffe en dame som var penere enn meg, morsommere osv.

Han ble jo betatt av meg også...fordi jeg hadde de kvalitetene han ville ha i en partner.

Jeg mener at han skal få lov til å ha gode venninner så lenge han ikke trenger å skjule det for meg.Og så lenge han ikke gir dem forhåpninger om at det skal bli noe mellom dem.

Guapa`n.

[Gjest Gjesta]

det hadde jo ikke gjort meg lykkelig akkurat, å få høre at mannen min var betatt av en annen kvinne.....

men samtidig er jeg lidenskapelig forelsket i en annen mann selv, så da må jegvel godta at det går begge veier. At min store forelskelse er Jan Werner er vel ingen hemmelighet akkurat heller

[Gjest Nattblomst]

Enig med La Guapa, jeg.

Har vært betatt av flere enn han jeg bor sammen med, i løpet av de siste seks årene... men aldri gjort noe med det. Har heller ikke latt dem jeg var betatt av, vite at jeg var betatt. Bare latt det gå over i stillhet.

[Gjest gjæst]

mannen min har/er betatt av en anden kvinne, men han har hold det skjult for meg, indtil hu fortalte meg det, og han vil ikke prate om det en gang, jeg hvett at han har oppsøkt å være sammen med hu, og at de har sovet i samme seng, men begge benægter at de har gjort noe mere end det, men sånn som jeg ser det har han vært meg utro, men det benægter han at han har vært, de har jo ikke gjort noe, andet end å sove sammen, det gør ondt fordi han først benægtet at han hadde gjort det, og enda værre og ondere er det og se de to snakke samme, som ikke kan undgås på den lille plassen kor vi bor, jeg vett ikke ka eg skal gjøre med det, om jeg bare skal akseptere at han er betatt av hu eller om jeg skal prøve å finde ut av om de håper på at der kommer mere ut av det end "bare" det at han er betatt av hu, han siger at hu en den eneste personen som han kan snakke med om sine problemer og hu er en kjempe god ven, de har også kjent hinnanden siden de var barn og der har ikke værtt noe tidligere, men han ble bare pludselig betatt av hu her i sommer, og er ikke kommer over det endnu.

det gjør ondt av h.... til.

men jeg elsker jo manne, men jeg er ikke sikker på om jeg kan stole på ham igjen

[Caramela]

Jeg hadde ikke jublet om det glapp ut av kjæresten at han var betatt av en annen jente. Men som dere sier, så er det ikke så lett ha kontroll over hva og hvem man blir sjarmert av. Merker jo selv at det er flere som er sjarmerende der ute, og som jeg lett kunne blitt nokså betatt av.

Selv om man ikke kan kontrollere følelsene, kan man kontrollere handlingene.

[Gjest Tigress]

Det er vel mest umogleg å ikkje bli sjarmert av andre en partnar av og til, men det gjeld jo å la det bli med det. Her også trur eg det vil vere til alles beste om ein ikkje seier noko om det, men lar det bli i sitt eiga hovud. Eg kan ikkje sjå at det tener noko hensikt å seie det til partnaren sin.

[Gjest Gjest]

Det er vel mest umogleg å ikkje bli sjarmert av andre en partnar av og til, men det gjeld jo å la det bli med det. Her også trur eg det vil vere til alles beste om ein ikkje seier noko om det, men lar det bli i sitt eiga hovud. Eg kan ikkje sjå at det tener noko hensikt å seie det til partnaren sin.

Ja, det har jeg styggelig fått erfare. Kommer aldri i naivitetems navn å være ærlig om slikt lenger...

[tomatsuppe]

Tror det er veldig menneskelig å bli sjarmert og betatt av andre enn kjæresten. Om det aldri skulle skjedd iløpet av et langt samliv, så ville det vært merkelig...

[Gjest AnneShirley]

Det er vel mest umogleg å ikkje bli sjarmert av andre en partnar av og til, men det gjeld jo å la det bli med det. Her også trur eg det vil vere til alles beste om ein ikkje seier noko om det, men lar det bli i sitt eiga hovud. Eg kan ikkje sjå at det tener noko hensikt å seie det til partnaren sin.

Så enig, så enig. Ser virkelig ikke poenget med å plage parneren med slik informasjon.