Forelsket i en kollega - mot min vilje

[Gjest Gjest_Thomas_*]

Hei. Vet ikke om dette er rette stedet å poste noe slikt men jeg forsøker hvertfall.

Jeg er en voksen mann, gift med barn og hus som har kommet i et litt rart problem. Jeg har forelsket meg i en kollega på jobben. Vi har jobbet på samme sted veldig lenge, men det siste halve året har vi jobbet veldig tett sammen og jeg har de siste ukene fått sterke følelser for denne kvinnen. Jeg er simpelthen forelsket.

Hun er skilt for ikke lenge siden og jeg vet ikke om hun føler det samme for meg. Jeg tror ikke det. Uansett er dette ikke noen ønskesituasjon ettersom jeg er veldig glad i min kone og vil helst slippe disse følelsene for den andre kvinnen men det er helt ute av kontroll. Bare hun kommer inn i samme rom som meg smelter jeg helt. Det er veldig forvirrende og jeg er redd for at hvis det går for lenge vil jeg komme til å elske henne isteden for min kone noe jeg ikke vil. Jeg har en bra jobb jeg helst ikke vil slutte i og et fint hus jeg gjerne vil beholde, og ikke minst en flott kone og barn jeg setter stor pris på.

Hva skal jeg gjøre? Utroskap er ikke på tale jeg vil bare slutte å føle sånn for henne.

[Grendel]

Du får prøve å hypnotisere deg selv til å tro at hun er/har noe du føler skikkelig avsky for.

Eventuelt kan du jo gå til en terapeut eller lignende.

Eller hva med å piffe opp samlivet til konemor litt? Dra bort bare dere to, gjør ting dere likte å gjøre før dere fikk barn.

Og tenk på hva som gjorde at du ble forelsket i din kone og fikk barn med henne.

Tenk på hvilket svik det er å bli forlatt til fordel for en annen, når man attpåtil har barn og alt det innebærer, sammen.

[Gjest Gjest]

Du må gjøre alt du kan for ikke å gå inn i dette. En slik forelskelse blir lett en besettelse som kan bli umulig å løsrive seg fra, spesielt hvis kollegaen din skulle bli interessert. Du kan klare deg ennå, fordi du er bevisst din moral på et tidlig stadium. De pirrende forelskelsesfølelsene vil garantert gjøre deg, din kjære kone og/ eller din kollega forferdelig ulykkelig. Har du det bra med, og elsker din kone må du for all del bli hos henne, også med dine ekte følelser. Skal du komme deg bort fra hun nye, hvis ingenting annet hjelper, må du bytte jobb. lykke til!

[Elle Melle]

Fortell i alle fall IKKE kollegaen din noe som helst!

[Cata]

Sett deg ned og vent til det går over, -for det vil det før eller senere gjøre, skjønner du. Det er bare så forbasket ubehagelig i ventetiden.

Fokuser på kone og barn og hjem, så vil du se at om noen måneder eller år så har følelsene for kollegaen gitt seg. (Og jeg er enig med Elle Melle - ikke et ord til din kollega.)

[Gjest Gjest]

Huff så grusomt det må være da. Det er min største skrekk, at min mann skal forelske seg i sin kvinnelige kollega. Som er yngre og penere enn meg, og som ikke har est ut etter flere svangerskap...

Håper det ordner seg for deg..

[Gjest Gjest_Thomas_*]

Tok idag min kollega tilside og fortalte henne at jeg vurderte å søke overføing til en annen avdeling. Hun lurte på hvorfor og da sa jeg hva jeg følte for henne. Tenkte det får briste eller bære. Jeg kan ikke gå rundt og tenke på henne hele tiden.

Hun fortalte da at hun hadde forstått hvordan tingene ligger an og var redd for å begynne å føle noe for meg også ettersom hun kjenner min kone fra firmafester og sånn. Jeg fortalte henne også at jeg ikke vil føle som jeg gjør og at jeg jobber hardt for å komme ut av det.

Da fortalte hun meg at det var greit og at hun synes jeg er en grei mann hun gjerne vil ha som venn. Ingenting mer enn det. Hun ville heller ikke jeg skulle bytte avdeling av samme grunnen.

Nå er jeg lettet over å ha tømt hjertet mitt og kan konsentrere meg om å komme over følelsene. Det er mye lettere når jeg vet at hun ikke føler det samme. Hvertfall sier hun det.

Nå bare lurer jeg på om jeg bør fortelle det til min kone?

[Gjest Gjest]

Nei!!! Ikke fortell noe. Hva skulle du oppnå med det, annet enn at din kone vil være bekymret og redd hver dag når du er på jobb, hver gang du er på reise med jobben, og ikke minst hver gang du er på fest med jobben. I tillegg til at hun sannsynligvis vil bruke veldig mye tid på å være redd for at du skulle forelske deg på nytt i noen andre, hvorfor det har skjedd osv.osv. Du kan kanskje si til henne at du synes det har vært litt tungt en stund og/eller at du virkelig har lyst til å gjøre mer positive ting sammen med henne og satse mer på å styrke forholdet. Hadde det utviklet seg til et konkret forhold med kollegaen din som du ville ut av ville kanskje saken stilt seg annerledes, men dette er jo bare noe som har foregått oppi hodet ditt.

Kan ellers bare gratulere deg med måten du har taklet dette på. Jeg gjorde alt galt, reddet med et nødsskrik ekteskapet og familien min etter mye om og men, man har såret mannen min for livet og ting blir vel aldri helt det samme...

[Gjest lazuli]

Det finnes mange teorier på hva forelskelse er. En av de er at vi blir tiltrukket av det i andre som vi mangler selv. Ser du på det fra denne vinkelen kan du kanskje finne noen sider hos deg selv som trenger utvikling

Sett deg ned og finn ut hva det er med henne som du tiltrekkes av(kvaliteter). Kjenn etter hva du føler og sett ord på det (for deg selv). Så...ser du hvordan det står til med disse kvalitetene hos deg selv. Står hun for noe du mangler i livet ditt kan gjøre andre ting for å fylle opp disse manglene.

[Gjest Gjest_Thomas_*]

På tide med en liten oppdatering føler jeg.

Jeg tok ut en ukes ferie og dro på hytta. Kona kom etter på en langhelg mens barna var hos svigerforeldrene mine. Når jeg kom tilbake på jobben igjen var kollegaen sykemeldt for hun har falt av en hest og brukket en arm av alle ting.

Selv etter disse ukene med min kone uten kollegaen går det ikke en dag uten at jeg tenker på henne men jeg er mer overbevist nå enn før om at dette skal jeg komme gjennom. Jeg er forelsket i min kollega men elsker min kone og barn og vil ikke skilles fra dem for alt i verden. Selv om det er fryktelig slitsomt å ha det sånn hvor jeg veksler mellom kjærlighet, begjær og dårlig sammvittighet. Alt jeg ønsker er å leve som før i fred og ro og mak. Men det nærmer seg igjen heldigvis.

[Gjest Gjest]

På tide med en liten oppdatering føler jeg.

Jeg tok ut en ukes ferie og dro på hytta. Kona kom etter på en langhelg mens barna var hos svigerforeldrene mine. Når jeg kom tilbake på jobben igjen var kollegaen sykemeldt for hun har falt av en hest og brukket en arm av alle ting.

Selv etter disse ukene med min kone uten kollegaen går det ikke en dag uten at jeg tenker på henne men jeg er mer overbevist nå enn før om at dette skal jeg komme gjennom. Jeg er forelsket i min kollega men elsker min kone og barn og vil ikke skilles fra dem for alt i verden. Selv om det er fryktelig slitsomt å ha det sånn hvor jeg veksler mellom kjærlighet, begjær og dårlig sammvittighet. Alt jeg ønsker er å leve som før i fred og ro og mak. Men det nærmer seg igjen heldigvis.

←

Har vært der jeg også...

Er utrolig vanskelig å klare å pense tankene bort fra kollegaen når man ser henne hver dag.

Jeg gjorde også som du - fortalte hvordan ting hang sammen. Hun tok det omtrent på samme måten som du fortalte om, og nå - ett år etterpå går ting så meget bedre. Både hjemme og på jobb.

Det er nok ikke det dummeste å forsøke å få det ut av systemet ved å fortelle det på den måten. Det kommer an på måten man forteller det. Hvis man sier at "jeg vil gi slipp på alt for deg" eller noe i den duren blir det feil. Hvis man gjør som du gjorde - si at du ikke ønsker at du skal føle sånn, og vise at du ikke legger an på henne - ser jeg ikke noe problem i å fortelle det.