Bare et virvar i hodet mitt....

[*Lillian*]

Huff og huff....

Vi har nå begynt å "prøve" igjen etter jeg hadde SA i november.

Venter mens til helgen, men jeg blir jo gal av disse følelsene jeg har...

Jeg har noen av følelsene som jeg hadde sist jeg var gravid, men samtidig så tror jeg det er psykisk. Tviler på at det klaffer på første prøvemåned igjen, liksom...

Vel, så er det alt det andre. Både de psykiske følelsene, og noe av det fysiske som jeg hadde i starten sist har kommet tilbake... Trøttheten (kunne sovet 24timer i døgnet, tror jeg), mer utflod, smerter nederst i korsryggen/litt i hoftene, sure oppstøt.....

Men alt har liksom "naturlige" forklaringer... Trøttheten kan komme av at jeg er fryktelig sliten for tiden (skal prøve å få meg en ferieuke snart, før jeg går på veggen), mer utflod kan komme av at mensen er i anmarsj (selv om jeg vanligvis ikke pleier å ha mer utflod til mensen), smertene i korsryggen og deromkring kan komme av at jeg har ligget rart om natta, løftet feil på jobben osv.. Sure oppstøt aner jeg ikke hva kan komme av..

Det eneste jeg vet, er at sist så fikk jeg smerter nederst i korsryggen og hofte/bekkenområdet allerede før jeg visste jeg var gravid.... (Legen trodde jo det kunne være svært tidlig BL eller at det var pga jeg er født med hoftedysplasi) Jeg husker jeg hadde masse utflod og bare ventet og ventet på mensen som aldri kom...

Jeg var veeeeeeldig trøtt og sliten den første tiden, også allerede før jeg fant ut at jeg var gravid. Men da følte jeg meg ikke så utslitt som jeg gjør nå, så denne gangen kan det ha en heeelt naturlig årsak sånn sett.

Jeg pleier ikke være plaget med sure oppstøt, men jeg hadde veldig mye av det sist, de første 2-3ukene eller noe (altså både før og etter jeg fant ut jeg var gravid)....Nå har jeg altså dette igjen, har hatt det ca. 1,5uke.

Jeg tør ikke håpe, for jeg er så redd for å bli skuffa når mensen kommer... Samtidig håper jeg så svært at det skal klaffe igjen så fort, det vil gjøre livet mitt så mye bedre akkurat nå da jeg har vært veldig deprimert i det siste pga den SA'en jeg hadde før jul...

Jeg vil ikke drive å sammenligne med sånn jeg følte det sist, for jeg VET så godt at folk så ofte føler alle disse symptomene på graviditet uten at de egentlig er det, bare fordi de ønsker det så svært... :-?

Dessuten er jeg også redd for en ting til... HVIS jeg skulle være så utrolig heldig å være gravid igjen allerede, så har jeg jo de samme symptomene som sist...Og da gikk det galt... Hvordan skal jeg tolke tingene nå da, da???

Huff, dette er nervepirrende....

Jeg blir fortvilet, dette er litt sånn på grensen til skrekkblandet fryd, bortsett fra at jeg ikke vet om jeg kan fryde meg eller ikke enda.

Også tenker jeg litt sånn.. Hva om jeg er gravid igjen nå? Jeg blir da livende redd for at det skal gå like galt som sist, så jeg kommer til å ta mine forhåndsregler... MEN...Jeg vil IKKE at noen på jobben skal vite at jeg evt er gravid før den magiske grensen neste gang... (slet en del med at alle på jobben visste det da jeg mistet sist, syntes det gjorde det ekstra tungt å komme gjennom) Men hva skal jeg gjøre da?

Vel, jeg kan jo ikke ta "sorgene i gleden" på forskudd, eller hva jeg skal si...

Mye rare tanker dette her...

Måtte bare få det ut ett eller annet sted. Har ikke tenkt så mye over ting før jeg plutselig merket i dag at jeg hadde så mange sure oppstøt på kort tid og at jeg faktisk har hatt det en stund nå.... Det var først da det gikk opp for meg at ting KAN ha skjedd....

Huff, aner ikke engang hva jeg vil med dette innlegget, jeg... Kanskje bare få ut litt tanker (da kunne jeg skrevet i dagboka, men...) eller kanskje jeg bare håper at noen andre skal fortelle om de har de samme følelsene og "skrekken" som meg etter SA eller om jeg er alene om å tenke så mye??

Nei, på tide å sove nå...Er kjempetrøtt, og jeg får ikke sove lettere av alle disse tankene iallfall....

Natta...

Lillian

[30+]

Hei Lillian

Jeg har aldri vært gravid, og jeg har aldri hatt SA, så jeg kan ikke trøste deg. Forsøker å bli gravid nå, og kjenner meg igjen i mange av dine tanker...

Sånn: "Kan det være....?" "Håper ikke mensen kommer" "Hvordan unngå at alle vet det hvis det er?" "Hva om noe går feil?"

I de aller fleste tilfeller går det vel bra, men jeg skjønner godt at du er redd. Har dessverre ikke noen gode råd til deg, ville bare trøste litt. Håper du fikk sove i natt.

*trøsteklem*

[Gjest sola]

HEI LILLIAN

er vel ikke så mye jeg kan si for å trøste eller hjelpe deg da jeg ikke har vært gravid før ( bare prøver iherdig å bli det )

men jeg skjønner godt at du har mange tanker i hodet ditt angående SA og evt ny graviditet.. det beste er kanskje å prate med noen om disse tankene.. har du tatt dem opp med kjæresten din? ofte hjelper det veldig godt bare å prate om det ..

høres iallefall ut som om du har endel vanlige graviditets symptomer denne måneden så kanskje det klaffer på første prøve måned for deg :kgblunk:

ønsker deg masse lykke til lillian :kgsmil:

klem fra sola

[Klips]

åh, Lillianvennen.

Følger med på det du skriver i dagboken din også, og hvor tungt det siste halvåret har vært for deg. Synes ikke det er rart i det hele tatt at du har alle disse tankene.

Men hadde du på noen måte hatt mulighet til å få snakket med en "profesjonell"? Vet at psykologer og slikt ikke er helt i tråd med alles budsjetter, samt at det vel høres litt drastisk ut, men kanskje det hadde gått an å finne en løsning slik at du får bearbeidet noen av tankene dine? Leger og helsestasjoner og sosionomer og slikt vet kanskje mer?

Selv om ting nok vil føles bedre om du blir gravid igjen (ikke det at man skal bli gravid for å trøste seg selv, men det er klart man blir glad når man lykkes når man ønsker seg barn), så har du jo fremdeles ganske mange ting som sikkert vil plage deg fremover.

Uansett hører vi på deg her inne, vet du, men man skulle så gjerne ha gjort noe som virkelig hjalp.

Håper virkelig det ordner seg for dere.

Klem fra Klips.