emondak Skrevet 30. desember 2006 #1 Del Skrevet 30. desember 2006 (endret) Denne passer kanskje ikke her, menmen.. Sitter her hjemme alene, for en gangs skyld, med go musikk, varme i ovnen, en hund som slapper av i senga si. Generellt en fin og avslappet "post-julesteming". Finner fram dagens Dagbladet og Magasinet, for å se om det står noe spennende der. Etter litt om og men finner jeg en artikkel i Magasinet som har følgende tittel: "Da livet møtte døden, Aaron (38) ønsket sin datter velkommen til verden - men han viste at maskinene som holdt hans kone Veronica i live, snart måtte slåes av." Hurra tenkte jeg, nok en gang gir Magasinet meg en artikkel jeg vet jeg ikke vil lese, men som jeg ikke klarer å la være å lese. Nå har jeg lest ferdig artikkelen og den var ikke så gripene som jeg trodde den skulle være. For da jeg i februar 05 leste artikkelen som hadde den enkle og slående tittelen "Unge, sørgende menn", lå jeg på sofaen med store våte øyne. Det jeg lurer på er hvor den der merkelige "urkraften" min kommer fra, som sier at jeg må lese dette. Jeg er ikke den som tyr til tårene først, men når jeg leser slike ting og endel av det som er skrevet her inne blir jeg så vanvittig emosjonellt revet med. Sitter her å snufser litt og føler så inderlig med mange av de jeg leser om. Skulle liksom ønske at jeg kunne leve i uvitenhet, men det setter også ting i perspektiv, man får en idè om hvor godt man egentlig har det. Jeg håper Magasinet innimellom gir meg slike dypp fra virkeligheten, slik at slike som meg holder kontakten med moder jord og husker forståelsen av ordet empati. edit: Skriveleif Endret 30. desember 2006 av kekker Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Chenin Skrevet 30. desember 2006 #2 Del Skrevet 30. desember 2006 Jeg leste dette første gang, gikk tilbake til forumet, leste det for annen gang og gikk tilbake til forumet og leste om alt mulig annet. Nå for tredje gang ble trangen for sterk, så nå må jeg svare. Du rørte noe med meg - som vi alle kjenner til tider. Sorg er det overalt, bare se rundt deg. Mennesker som får barn og mister dem, mennesker som aldri får barn og sørger over de de skulle hatt. Mennesker som har håp, tro, lykke og penger men alikevel har noe udefinerbart som de kaller angst. Sorgen er over alt - MEN det er lykken også. Jeg er en av de som alltid har trodd at NASA (eller en annen stormakts institusjon som jeg ikke kjenner navnet på) utførte et eller annet eksperiment den dagen jeg ble født, for jeg har aldri vært heldig i mitt liv "Du er født under en heldig stjerne" hørte jeg stadig da jeg var liten, men det gjaldt ikke meg; Det var min eldre bror de snakket om. Og han var den heldige - hele livet, til det tok slutt for noen år siden. Da var han 28 år og død. Var han det heldige? Som var født under de stjernene jeg hørte om under hele barndommen. JEG var idioten, hun som aldri klarte noe, forvirret, idiotisk, rastløs og da jeg endelig slo meg til ro, klarte jeg ikke en gang å få barn Er jeg den heldige? Ja - jeg er den heldige, jeg lever, har et barn (som kom plutselig etter 6 år, med storken eller var det NASA ) og et godt liv med empati for andre, Som jeg egentlig ville fram til - jeg synes du er reflektert, omtenksom og et godt menneske. Jeg tror verden kunne ha bruk for sånne som deg. Tusen takk for et tankevekkende innlegg. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Brunhilde Skrevet 31. desember 2006 #3 Del Skrevet 31. desember 2006 Tusen takk for et tankevekkende innlegg. ← Jeg henger meg på denne. Takk. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Tweek Skrevet 31. desember 2006 #4 Del Skrevet 31. desember 2006 Dette var rørende :cry: Jeg begynte å grine. Jeg vet de er ikke de eneste som har opplevd dette, men jeg fikk lese deres historie, og den var fantastisk. Det var som om jeg visste helt hvordan de hadde det og det får meg til å tenke hvor fint jeg har det. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
emondak Skrevet 31. desember 2006 Forfatter #5 Del Skrevet 31. desember 2006 Hmm, så hyggelig at dere likte det jeg skrev!! Nå er det nyttårsaften og mange av oss skal ut å ha det morro på ett eller anna vis, men for noen er det den første nyttårsaften uten noen. For noen blir det den siste osv.. Jeg vil bare få ønske alle dere som leser dette et fantastisk godt nyttår! Ord for dagen må vel bli Memento Mori, vit at du skal dø. Ikke fest som dette er den siste dagen i ditt liv, men ta deg tid til å tenke på deg selv å andre rundt deg innimellom. Vi snakkes plutselig i 2007! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
emondak Skrevet 1. januar 2007 Forfatter #6 Del Skrevet 1. januar 2007 Som jeg egentlig ville fram til - jeg synes du er reflektert, omtenksom og et godt menneske. Jeg tror verden kunne ha bruk for sånne som deg. Tusen takk for et tankevekkende innlegg. ← Da hadde 2007 kommet, vil bare få sittere Olav Duun her. "Et godt menneske, er bedre enn alt anna godt." Jeg gjør så godt jeg kan i allefall!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå