Hvor skal jeg bo nå?

[webgirl]

Etter at jeg flyttet ut av mitt 5 års lange samboerskap trenger jeg nå et sted å bo. Var exen som eide leiligheta, så jeg har nesten ingen møbler eller noe.

Er student enda ett og et halvt år framover, og er nå usikker på om jeg skal flytte inn i et vilkårlig kollektiv, eller en hybel. Ingen av delene er egentlig veldig fristende, er jo vant til å bo i stor leilighet.. Men det skal vel gå på et vis..

En annen tanke har vært å kjøpe noe selv (krysser fingrene for lottokupongen i kveld!)

Hvordan bor dere, og noen som har erfaringer med enten hybel eller kollektiv?

Studenthybel har jeg prøvd ett halvt år da jeg var yngre, aldri mer...

Endret 30. desember 2006 av webgirl

[-bolla-]

Jeg ville prøvd å dele en leilighet med venner, eventuelt venner av venner. Da vet man mer hva man får, og det er større sjanse for at det går knirkefritt.

[aline]

jeg ville heller leid noe eget, selv om det da ble lite, en å bo i kollektiv.

leier selv, 32 kvadrat, og føler det er stort nok for min del, det er jo bare meg som skal ha plass her.

[Gjest Bobcat]

Dersom du ikke bur i Oslo eller Bergen så burde det jo gå greit å finne ein stad som ikkje kostar så altfor mykje.

Eg flyttar inn saman med ein eg knapt kjenner no i januar (skal kun dele husvære). Det kan jo bli spanande etter å ha budd aleine i fleire år..

[Donpedro]

Finnes mange ulike studenthybler, selv hadde jeg eget kjøkken og bad, og ikke bråk.

Ville ikke bodd med for nære venner, heller leid noe alene hvis dette ikke er aktuelt.

[webgirl]

Dersom du ikke bur i Oslo eller Bergen så burde det jo gå greit å finne ein stad som ikkje kostar så altfor mykje.

←

Bor i Oslo ja.. Er der jeg studerer, og har bodd de siste årene, så har ingen planer om å flytte innen de første årene..

Skulle gjerne hatt 32 kvadrat for meg selv, men er ikke dette fryktelig dyrt? I alle fall i Oslo..

[Donpedro]

Bor i Oslo ja.. Er der jeg studerer, og har bodd de siste årene, så har ingen planer om å flytte innen de første årene..

Skulle gjerne hatt 32 kvadrat for meg selv, men er ikke dette fryktelig dyrt? I alle fall i Oslo..

←

Sjekk finn.no

[Gjest Eir]

Jeg ville prøvd å dele en leilighet med venner, eventuelt venner av venner. Da vet man mer hva man får, og det er større sjanse for at det går knirkefritt.

←

Jeg ville heller delt leilighet med fremmede enn med venner. Leier man sammen med venner blir det ofte en mye høyere terskel på å sette klare grenser, ting sklir lettere ut, også ødelegger man vennskapet i samme slengen.

[webgirl]

Sjekk finn.no

←

Er godt kjent inne på Finn! Så vet sånn sett hva prisene ligger på, og hva man kan få.. Hadde bare litt lyst å høre hvor dere bor, og hvordan det ene alternativet er mot det andre. Har aldri bodd i kollektiv før, men vet det finnes delte meninger om dette.

Men er veldig glad i å ha folk rundt meg. Går litt på veggene inne på en hybel. Liker å ha et rom der jeg kan trekke meg inn, samtidig som jeg liker å kunne prate med andre dersom jeg vil være sosial.

Endret 30. desember 2006 av webgirl

[-bolla-]

Jeg ville heller delt leilighet med fremmede enn med venner. Leier man sammen med venner blir det ofte en mye høyere terskel på å sette klare grenser, ting sklir lettere ut, også ødelegger man vennskapet i samme slengen.

←

Det kommer nok veldig an på hvordan man er som person. Jeg fungerer veldig godt når jeg bor sammen med venner, men man må være flink til å si ifra, og bo med noen man tror man vil fungere med i hverdagen, selvfølgelig.

[aline]

Skulle gjerne hatt 32 kvadrat for meg selv, men er ikke dette fryktelig dyrt? I alle fall i Oslo..

←

kommer helt an på hva du ser på som fryktelig dyrt.

jeg leier fra ett firma som driver med kun utleie, altså er ikke leiligheten privateid, den ligger i blokk og har ett rom, kjøkken og bad, alt er nyoppusset når jeg flyttet inn og jeg har vaktmester som fikser ting dersom noe blir litt slarkete.

bor sentralt og er veldig fornøyd med denne formen så lenge jeg bare er meg.

betaler ca 5200 i mnd pluss strøm på kanskje 500,- mnd, billig er det kanskje ikke, men ikke avskrekkende slik jeg ser det ihvertfall.

[Gjest Gjest 1]

Dersom du ikke umiddelbart har en eller to venner du kan flytte inn med (som også er studenter), og valget står mellom kollektiv og studenthybel, ville jeg ha valgt en så stor studenthybel som mulig. Da må du kanskje dele kjøkken med et knippe andre, men du får en frihet som jeg mener en ikke får ved å flytte inn i et hus/stor leilighet med andre en ikke kjenner fra før. For at det skal bli vellykket må kjemien klaffe veldig, så det blir et sjansespill. Det hele avhenger av hvor sosial du ønsker å være...

Den aller beste løsningen ville være å ta opp fullt lån (hvis du ikke besitter egenkapital), og få en forelder til å kausjonere for deg, og betale inn din månedlige husleie til lån på selveierleilighet - for de som har muligheten til det.

[wondergirl]

Jeg bor alene i en leilighet som jeg har kjøpt. Får heldigvis hjelp til banklånet av snille foreldre, for ellers ville jeg aldri ha klart utgiftene. Hvis du er vant til å ha folk rundt deg, er det nok en overgang å bo helt alene (Jeg driver fortsatt og prøver å venne meg til det! Stort sett går det greit, men av og til blir det stille). Jeg tror det kanskje er lettere å bo i kollektiv med folk du ikke kjenner enn med venner - for man er litt "høfligere" når man bor sammen med folk en ikke kjenner så godt, så irritasjonsmomentene blir færre.

[Cata]

Jeg ville gått for "kottet". Husker jeg stortrivdes på min 17 kvm hybel med kjøkkenkrok da jeg var student. Enda bedre ble det da jeg fikk tak i en hybelleilighet som var litt større og som hadde eget (om enn mikroskopisk) bad.

Men jeg er også av den typen som er avhengig av en del alenetid. Jeg "må" kunne lukke døra bak meg og vite at "her bestemmer jeg".

Kollektiv høres for meg ut som et langt større sjansespill. Hvis du bor i et velfungerende kollektiv der man har regler og de stort sett blir fulgt, så tror jeg det er en veldig fin boform, men man kan jo aldri være sikker før man har prøvd.

[Sidsel]

Jeg ville gått for kollektiv! Jeg har flyttet inn i kollektiv med fremmede flere ganger, og det har gått veldig bra. Hvis du lukker døra til rommet ditt lar de deg være i fred, hvis du vil være sosial går du ut i stua.

Fordeler med kollektiv: Man blir kjent med nye mennesker, innimellom har man selskap til frokost/middag, fellesarealene man har i et kollektiv er mye større enn de arealene man kan ha råd til å leie selv, man kan lage mat sammen, man blir ikke ensom, man kan ha spontane nachspiel om man tilfeldigvis kommer hjem samtidig på natta, om det bor en gutt der er det alltid noen der til å fjerne edderkopper og fikse ting og sånt, du trenger ikke være redd om natta, for du er ikke alene i leiligheten.... og sikkert masse annet som jeg ikke kommer på i farta.

[Gjest glamourgirl]

Da jeg ble alene bodde jeg først i kollektiv, så kjøpte jeg.

Kollektiv ble litt folksomt, da jeg trengte å være alene etter bruddet. Jeg kjøpte i sentrum og var veldig heldig med pris og beliggenhet. Betaler mindre nå enn da jeg bodde i kollektiv. Jeg ser at du er student, men sjekk med banken. Hvis ikke vil jeg anbefale deg å leie alene, som Aline sier. Tror det er sunt med alenetid etter et brudd!

Lykke til!

[skanky]

Jeg har litt blandede erfaringer med kollektiv, men foretrekker det fremfor hybel. Det er fordi at selv om jeg ikke ser på meg selv som det mest sosiale mennesket i verden, så er jeg faktisk avhengig av litt sosialt samvær daglig. Og siden jeg er en lat sofagris, så kunne det fort blitt lite av det dersom jeg bodde på en ensom hybel.

Alenetid får du jo når du lukker døren til rommet ditt. Men man kan jo ikke danse rundt naken i hele leiligheten innsmurt i ansiktsmaske og hårfjerningskrem med Iron Maiden på fullt volum.. hvis du liker å gjøre sånt da. Dessuten opplevde jeg litt småstjeling av shampo, tannkrem, matvarer etc. Og ingen gadd å vaske, til slutt ikke jeg heller såklart, så det ble litt skittent og utrivelig etter hvert. Det sies jo at man helst ikke bør bo med gutter hvis man vil ha det rent.. mulig dette kan ha noe for seg! Men de skitne tyvaktige mannfolka jeg bodde med var i hvert fall kule og greie, og det er jo det viktigste.

Men min beste erfaring er å bo med nære venner!

[la Flaca]

Jeg har faktisk bare bodd i kollektiv da jeg var student. Det er en super løsning syns jeg, og jeg er ikke utpreget sosial av meg. Men det er verdifullt å kunne velge å være asosial (om du vil), uten å føle seg ensom. Jeg har aldri opplevd noen problemer i forbindelse med å bo sammen med fremmede, man blir jo godt kjent etter hvert hvis man ønsker det og jeg fikk mange gode venninner. Nesten så jeg savner den tida. Kollektiv kan virkelig anbefales ihvertfall!

[webgirl]

Takk for alle gode råd!

Jeg valgte kollektiv, og har bodd her en liten stund nå. Jeg må virkelig si at jeg er fornøyd med valget. De jeg bor med er veldig trivelige, og vi har faste ordninger for rengjøring.

Vi bretter til og med klærne for hverandre! Får se hvor lenge denne idyllen varer

Men jeg synes det er veldig deilig med store fellesarealer, mulighet for å være sosial når jeg vil, og dessuten, kunne trekke meg tilbake når jeg ønsker det.

For de her som sier at det er viktig med alenetid etter et brudd, og at jeg burde kjøpe eget/bo på hybel, så er jeg ikke enig. For meg var det viktig å være sosial, slippe nye folk innpå meg, og innse at det finnes en ny verden der ute!!

Endret 21. januar 2007 av webgirl

[Gjest Pax]

Så fint at du er fornøyd med valget. Hvor mange deler du med?