Guttebarn og fotball

[Gjest Nattblomst]

Jeg har to sønner. Faren deres (min samboer) er ikke interessert i fotball i det hele tatt. Jeg har heller ikke vært så veldig interessert i det i barndommen...

Har mine sønner da noen sjans til å bli interesserte i og gode i fotball? Har fars interesse for sporten mye å si?

Dere som har fotballinteresserte sønner, når ble ungen(e) interesserte i spillet? Er faren deres fotballentusiast?

(Kanskje noen synes dette er en teit ting å spørre om, men jeg lurer nå likevel...Min far var heller ingen røver i fotball, og mine brødre er sånn middels interessert i det. De velger heller andre sporter.)

[Gjest gjesta]

Det er gjerne lettere for foreldre å introdusere en type sport som man selv har interesse av.

Jeg ser koblingen gutt og fotball. Selv har ungene mine hatt en far som har ikke har fulgt opp vedr. fritidsaktiviter. Datteren min spilte fotball i flere år. Sønnen min er overhode ikke interessert.

Type aktivitet man presenterer for ungene sine er gjerne noe som allerede finnes i nærmiljøet. Anbefaler allidrett da ungene får prøve ut ulike ting. Da er det mye lettere for de å velge hva de vil holde på når de blir for store for allidretten.

[ToveM]

Her i huset har alle tre vært innom fotball, eldsten spilte til han var 16, de to andre spiller nå, minsten (jente) er veldig ivrig. Men det er klart det har med foreldrenes interesse, de som selv f.eks har vært i skolekorps får ungene inn der. Klart det har med interesser å gjøre, Selv hadde jeg veldig lyst å spille fotball som liten, men det var den gangen vi ikke fikk være med gutta å spille.

[Gjest Fliss]

Her har jeg masser erfaring, Miss Foxy. Min eldste sønn har vært fotballinteressert helt fra fødselen - selvom hans biologiske far absolutt ikke har noen som helst interesser for sporten. Mannen jeg deretter traff og giftet meg med er fotball-gal ... han spiller selv - har gjort det helt fra barndommen sin - han er genuint opptatt av fotball. Vår felles sønn er derimot ikke interessert i fotball - han begynte å spille - men fant fort ut at det ikke var hans greie ... hos han ligger interessen mer på skateboard og offroadsykling ...

Jeg råder deg til å ta eldstesønnnen med på fotballtrening i nærmiljøet når han kommer i 5-årsalderen ... eventuelt sjekk opp om de starter tidligere nå.

Det er SÅ kjekt med fotball, man får utrolig god kontakt med andre foreldre ved å bli med på utallige kamper og turneringer. Den kontakten hadde jeg stor glede av når ungene ble eldre og man gjerne ville konferere andre foreldre om visse hendelser ol. Mannen min var trener for eldstesønnens fotballlag i nesten 10 år, men jeg har sett noen av de flinkeste spillerne ha foreldre som overhodet ikke delte interessen ...

Jeg mener at det har ingen ting å si om foreldrene er fotball-interesserte eller ei - det viktigste er at de gir barna mulighet til å delta ... og da mener jeg at de følger de på trening i begynnelsen og at de støtter opp og hjelper til med kjøring til kamper og turneringer ... Det betyr veldig mye for barn at foreldrene deltar og følger med ...

[Gjest Vidvandre]

Fotball er vel som andre typer idretter og hobbier. Verken min far eller mor interesserer seg for ridning eller dansing, men det er altså det meg og min søster alltid har drevet med. Tror venner har en den å si på hvilken idrett barn ender opp å drive med. Hvor lenge interessen holder er mer opp til hver enkelt og hvor engasjert de er.

[Gjest gjesta]

Enig med Vidvandre, venner har nok veldig mye å si for hvilke interesser barna får. Jeg spilte selv fotball i mange år, og selv om pappa liker fotball og har spilt selv, var det ikke han som introduserte meg for sporten.

[Far til 2]

Uansett barnets kjønn eller typen idrett tror jeg det er foreldrenes oppfølging som er avgjørende. Om foreldrene stiller opp på trening og evt. konkuranser vil barna føle både trygghet og stolthet over at foreldrene er interesert i det de driver med.

Et av mine barn har kommet veldig langt innen kampsport. Og det er ikke fordi jeg er god eller har kunnskap om denne typen idrett, men rett og slett at jeg har fulgt opp barnet på treninger.

Det andre barnet har en annen idrettsgren, og som i det andre tilfellet er interessen de første årene basert på foreldrenes vilje til oppfølging.

Oppfølging, oppfølging, og enda mer oppfølging er det som skal til for at barn føler seg komfortable innen visse idrettsgrener. Det klarer alle foreldre som har en viss interesse for hva barna bruker fritiden til.

[Gjest Vidvandre]

Oppfølging, oppfølging, og enda mer oppfølging er det som skal til for at barn føler seg komfortable innen visse idrettsgrener.

Ikke enig, foreldrene mine kjørte meg til stallen når jeg var yngre og kom å så på på stevner, men ellers har de null interesse. Jeg har aldri ønsket at de skal ta mer del av min interesse heller. Allikevel betyr ridning kjempemasse for meg og føler meg hjemme i stallen. Jeg syntes at foreldre ofte kan skape press på barna og gjøre en idrett om ungene før syntes var gøy til noe de blir presset til å gjøre. Så alt med måte. Det viktigste er at barna syntes det er gøy!

[momo]

Jenta vår starta og vise interesse for fotball som 2 åring i barnehagen.

Her spiller far fotball og jeg spilte i flere år som barn.

Men vi lar datteren våres prøve mye forskjellig, så får hun selv bestemme hva hun skal drive på med. Hun er fortsatt for ung til og spille organisert fotball her vi bor.

Jeg startet med fotball uten noen form for påvirkning hjemmefra. Mamma og pappa likte ingen form for idrett, og ønsket helst at jeg skulle holde meg langt unna all idrett og heller synge i kor.

Jeg spilte fotball i mange år drev på med mange idretter og gikk på idrettslinja på videregående, så interessen kan komme av seg selv, må ikke komme fra foreldrene, men sefølgelig hjelper det.

Kan og nevne at foreldrene mine aldri har stilt opp på en eneste av idretene mine, ikke sett på en eneste trening eller kamp.

[Gjest Silmarill]

Ikke alle barn får fotball eller idrett generelt som hobby/interessefelt!

Dette kan være helt uavhengig om noen av foreldrene har sportsinteresse, være det seg fotball(ballspill) eller friidrett!

Sønnen min har aldri hatt interesse for ballspill.

Selv har jeg spillt håndball i mange år+drevet med turn og hans far har vært interesert i fotball, svømming og sykling!

Sønnen min på 15 interesserer seg IKKE for sport, men hans interesse faller på gitarspill og sang! Da bygger vi videre på det med gitarlærer og sangpedagog!

(min samboer spiller gitar og synger)

Endret 30. desember 2006 av Silmarill

[Gjest Fliss]

Du har helt rett, Silmarill og det er veldig viktig for foreldre å huske på. La for all del ikke ungene tvinges til noe de ikke har lyst til ... Det er ikke alle barn som liker organisert idrett ...

[Gjest Nattblomst]

Fint å høre erfaringer.

Er veldig innstilt på å følge opp seriøse interesser som guttene etterhvert får.

Jeg var selv et sånt "sært" barn som ikke likte noen aktiviteter, begynte på mye (mamma mente man burde prøve før man sa man ikke ville) men sluttet ganske fort igjen. Det eneste jeg har likt godt har vært volleyball sammen med en venninnegjeng, og judo... Også sammen med venninner. Så det er nok som dere sier, det sosiale er viktig.

[Far til 2]

Ikke enig, foreldrene mine kjørte meg til stallen når jeg var yngre og kom å så på på stevner, men ellers har de null interesse. Jeg har aldri ønsket at de skal ta mer del av min interesse heller. Allikevel betyr ridning kjempemasse for meg og føler meg hjemme i stallen. Jeg syntes at foreldre ofte kan skape press på barna og gjøre en idrett om ungene før syntes var gøy til noe de blir presset til å gjøre. Så alt med måte. Det viktigste er at barna syntes det er gøy!

←

Joda.

Jeg var nok litt bastant. Men jeg er overbevist om at behovet for oppfølging er størst de første 10-12 årene av barnets liv. En 6-7-8-9 ? års gammel jente eller gutt kan sikkert opprettholde et viss interesse for sin idrett. Men sansynligheten for større entusiasme rundt idretten vil skje om barnet blir fulgt opp.

når barn blir 10-12 år vil oppfølgingen ikke være like nødvendig.

Men det er fortsatt en fordel.

[Gjest gjesta]

Min eldste sønn har vært fotballinteressert helt fra fødselen

←

En overdrivelse regner jeg med!

[Gjest Gjesta]

Sønnen min på ni har overhodet aldri hatt interesse for fotball, men digger sitt medlemsskap i Klanen

Men spille sjøl er overhodet ikke aktuellt.

Han driver med kampsport og trives med det. Men, og det er et stort men her, han er den eneste av gutta i klassen som ikke spiller, og faller nok litt utenfor det sosiale miljøet i klassen bl a i friminuttene på skolen. Det er kjempesynd og hadde jeg visst dette på forhånd kan det hende jeg hadde presset litt mer mot fotball. Men han eier ikke ballfølelse og har som sagt null interesse, så noe stort press hadde ikke forekommet. Det er trist at alle de andre spiller fotball og ikke han. Men sannsynligvis vil det endre seg i løpet av et par år, han går nå i fjerde klasse, og gutta begynner å utvikle seg i forskjelllige retninger. Heldigvis.

[Gjest Nattblomst]

Men, og det er et stort men her, han er den eneste av gutta i klassen som ikke spiller, og faller nok litt utenfor det sosiale miljøet i klassen bl a i friminuttene på skolen.

←

Det er dette jeg tenker på. Blant annet. Venner er så utrolig viktig, og blir man først utenfor på barneskolen skal det litt til å bli "med" igjen.

Dette er min erfaring fra barneskolen og ungdomsskolen også. Og min eldste bror sier det samme- gutta som ikke spilte fotball, VAR gjerne litt utenfor i friminuttene.

Og sånn ellers- alle jentene digga guttene som spilte fotball... Det betyr noe for disse håpefulle...