Gjest Anonymous Skrevet 26. mars 2002 #1 Skrevet 26. mars 2002 Jeg er ikke gravid enda, men er vel en av mange som tenker og drømmer så jeg blir sprø.. En av spørsmålene mine som dukker opp er: Hvordan skjule at man er gravid de første tre mnd hvis man spyr 7-8-12 ganger daglig? Jeg er nygift og vi har startet prøvingen, men jeg er av den typen som absolutt ikke vil at noen skal vite det, tilfelle jeg blir skuffet. De fleste rundt oss går vel bare og venter..og da blir jeg ekstra stressa.. Hvis jeg skulle være så utrolig heldig å bli gravid (håper jo det...) så vil jeg ikke si noe før de obligatoriske 3 første mnd er over. Men jeg ser på det som litt problematisk hvis de andre på jobben og familien ser at jeg er blek og løper stadig vekk på do. Hva mener dere andre?
Gjest Lottemor Skrevet 26. mars 2002 #2 Skrevet 26. mars 2002 Det er ikke alle som blir kval og sånnt når de er gravid. Jeg var det ikke.... Var bare veldig trøtt.... Kunne ikke se på meg at jeg var gravid før jeg var 6 månder på vei... Gikk i løse ledige klær og gjorde det jeg vaneligvis gjore.... Forstår at du vill holde det for deg selv ut de mest kritiske måndene.... Klem fra12
Gjest Kristin Skrevet 26. mars 2002 #3 Skrevet 26. mars 2002 jeg ble ikke kvalm før i uke 10 og det varte i ca. 3 uker. Dag og natt. Folk rundt meg (inkludert meg selv) trodde det var omgangsyken e.l. Kunne ikke se at jeg var gravid før jeg var 5 1/2 mnd på vei. ca. uke 23. Vi fortalte det til nærmeste familie etter jeg hadde vært hos legen første gang, og det var i uke 12. Fortalte det til venner osv etter 4 mnd, rundt tiden vi skulle på ultralyd. Så, for meg hadde det ikke vært noe problem å skjule det. Men, dette med kvalme er veldig individuellt selvfølgelig. Noen får det ikke i det hele tatt, andre er kvalme om morgningen i noen uker, og noen er kvalme hele tiden i laaange perioder. Lykke til med prøvingen!!
Gjest Lottemor Skrevet 26. mars 2002 #4 Skrevet 26. mars 2002 Jeg prøvde ikke å skule at jeg var gravid,men alle trodde at jeg hadde lagt på meg og tørde ikke bemerke det.... er ikke rart jeg lå på meg 30 kilo...12
Polyanna Skrevet 26. mars 2002 #5 Skrevet 26. mars 2002 Bare 40% av gravide blir plaget av kvalme, og selv blant dem hører det til sjeldenhetene at man løper og spyr hele dagen. Heldigvis... Jeg endret fasong ganske mye ganske tidlig (selv om jeg ikke la på meg et gram), hele meg ble liksom "mykere", så de med "øye" for sånt så det tidlig. Men de hadde vett og takt nok til å la være å kommentere det til jeg sa det selv i uke 12. Synd at du blir utsatt for press og mas. Det gjør alt så mye vanskeligere... 12
Anne Skrevet 26. mars 2002 #6 Skrevet 26. mars 2002 Hvorfor ønsker dere å holde det hemmelig? En jeg kjenner som har mistet to sa at det var mye vanskeligere å takle at hun hadde mistet når omgivelsene ikke visste noe på forhånd enn når de visste. Jeg tror at jeg kommer til å sprekke etter å fortelle det veldig tidlig. 4 måneder er jo kjempelenge. Hva er årsaken til at dere ønsker det slik og hvordan klarer dere å ikke si noe?
Linda Skrevet 26. mars 2002 #7 Skrevet 26. mars 2002 Hva er nødvendigheten av å holde det skjult ??????? Hvis du virkelig skulle være så uheldig at du mistet, ville du ikke da trenge all støtte du kunne få??? Jeg er veldig glad for at jeg ikke holdte det skjult da jeg ble gravid. Mistet nesten 10 uker på vei..... Og takk og lov for at de nærmeste visste det og kolegaer. Da slapp jeg å eventuellt bortforklare at jeg var sykemeldt i 14 dager og at jeg var grusomt lei meg når jeg kom tilbake. Selvom ikke alle snakket om det, så visste de og det var flere ganger at noen bare kom bort å ga meg en klem eller noen trøstende ord. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle kommet meg gjennom den tøffe tiden uten at noen visste det..... Jeg ser rett og slett ikke nødvendigheten av å holde en graviditet skjult. 12
Anne Skrevet 26. mars 2002 #8 Skrevet 26. mars 2002 Ja det er nettopp slik jeg tenker også, selv om jeg ikke har erfaring. Anne
Hestehoven Skrevet 26. mars 2002 #9 Skrevet 26. mars 2002 Hei hei Jeg klarte ikke å holde graviditeten skjult for de på jobben. Jeg var kanontrøtt og ganske kvalm. Jeg spydde aldri på jobben, men jeg så jo helt grønnblek ut! I tillegg var det julebord på jobben helgen etter at jeg testet 2 blå. Alle begynte å hinte allerede da. Når jeg var hos første legekontroll i uke 9, ble jeg sykemeldt noen dager på grunn av trøtthet/utmattelse. Da jeg kom tilbake på jobb måtte jeg krype til korset. Nesten alle sa at det hadde de jo skjønt for lenge siden... Jeg begynte forresten å legge meg ut rundt midja allerede i uke 11, i uke 13 hadde jeg god rund mage. Det hadde nok vært vanskelig å skjule det lenger uansett. Hilsen Hestehoven og Lille-proppen (23+0)
Gjest Anonymous Skrevet 27. mars 2002 #10 Skrevet 27. mars 2002 Folk er bare forskjellige. Selvfølgelig ville jeg har trøst og støtte hvis jeg skulle være så uheldig å miste, men jeg er av den typen som liker å holde ting litt for meg selv til alt er sikkert. Det er bare meg. Det er slitsomt at folk rundt spør, venter og maser. De skulle bare visst hvor mye dette surrer rundt i mitt hode. Noen er åpne og sier at nå prøver vi, mens noen har lyst til å holde det for seg selv. Kanskje jeg tenker at hvis jeg ikke sier noe, så blir det sant.. ?
Gjest Kristin Skrevet 27. mars 2002 #11 Skrevet 27. mars 2002 jeg har ikke sagt noe om at jeg ville holde det hemmelig.. Fant ikke ut at jeg var gravid før i uke 12, og vi fortalte det til familie og nærmeste venner med en gang. Det ble ikke til at jeg gikk rundt og fortalte det til alle og enhver, er litt sjenert. Slike gla' nyheter sprer seg ganske fort uansett.. Jeg er enig i at det kan være lurt at andre vet om det i tilfelle uhellet er ute.Det er alltid greit å ha noen å prate med, uten at man trenger å si så mye selv på en måte. En skulder å gråte på.
Gjest Lottemor Skrevet 27. mars 2002 #12 Skrevet 27. mars 2002 Beste venninnen min ble gravid her for 1 1/2 år siden hun fortalte det kunn til meg og sin sammoboer....(de hun stolte mest på) hu begynnte å få blødninger i 8 uke og da var sammboeren vekk reist så hun kom til meg og vi gikk til legen.... Hun ble da hensvist til kvinnekliniken og det viste seg at fosteret var dødt..... Hun fikk støtte nokk og kom seg i gjennom det med vår hjelp... Og ble gravid igjenn og har no en flott datter på 3 månder.... Poenge mitt er at det er ikke vits i å fortelle det at man er gravid så tidelig til alle rundt seg for det er gjerne vondere å treffe på noen på gaten som spørr og graver om graviditeten....Så har du mistet og har lyst å komme deg videre med livet,men det blir heletiden ripet opp igjenn.... Det var min mening... klem fra S12
Gjest Anonymous Skrevet 27. mars 2002 #13 Skrevet 27. mars 2002 Som om jeg skulle sagt det selv.!! Og hvis så skulle skje at jeg var uheldig og mistet, og trengte trøst,DA kan jeg jo si det til hvem jeg vil! Men at 30 stk skal spørre hvordan har det gått og har du født, og så skal man bryte ut i gråt flere ganger om dagen , bare fordi man har fortalt det til alle, det er det jeg ikke vil.
Gjest Lottemor Skrevet 27. mars 2002 #14 Skrevet 27. mars 2002 gjør det du føler er riktig for deg og fortell det til dem du stoler på når tiden er der.... For jeg vet at det er ikke lett å være venn ved siden av sykehus sengen etter en utskrapning.... Og Da kan jeg bare tenke meg hvordan det er å ligge i sykehus sengen.... Det som var berst for meg var at jeg var 8 månder på vei selv når hun venninna mi spontanaboterte.... hadde da for en uke siden vert til en ultralyd på kvinne klinikken selv for de trodde det var noe feil på hjerte til barne.... Så jeg følte med henne men sammt så var jeg så lettet over at allt var bra med mitt barn... Fortalte det til henne at hvist hun følte det ekelt å være rundt meg siden jeg var gravid og venntene så forsto jeg det... I stede så bodde hun hos meg mens sammboeren var ute å reiste og hjalp meg med min datter (jeg var alene) og fikk tankene vekk fra det hun hadde opplevd på den måten..... Det er faktisk bare jeg og hennes sammboer som vet at hun har mistet..... Selv om det er 1 1/2 år siden....... Alle andre trenger ikke vite om det... klem fra12
Linda Skrevet 30. mars 2002 #15 Skrevet 30. mars 2002 Jeg mente heller ikke at ALLE trenger å vite at man er gravid! Jeg fortalte det til min svigermor, mamma og pappa, søsteren min og de på jobben + nære venner! Fortalte det ikke til noen andre i slekta eller andre bekjente! Men det som var hovedpoenget mitt var at når man var så uheldig å miste så visste de nærmeste rundt deg at du var trist og ikke i form. Og dermed tar man mere hensyn til deg. Jeg følte veldig for å snakke om det som hadde skjedd, men det høres jo ut her som om jeg er veldig unormal. Nei, alle får nok gjøre som de vil. Jeg ville bare dele min erfaring.12
Lisemor Skrevet 30. mars 2002 #16 Skrevet 30. mars 2002 Kan ikke gå og tenke at kansje jeg mister og da er det best at ingen vet det. Kansje den dør i krybbedød-Kansje koliderer dere og barnet dør-kansje detter vi ned i fly.......... Gled deg over det som er og ikke det som kan sje! 12
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå