Gjest Mor til 1 Skrevet 28. desember 2006 #1 Skrevet 28. desember 2006 (endret) Søsteren min og jeg brøt kontakten med hverandre for flere år siden, hun har ikke ønsket å bli forsonet, og ønsker det heller ikke nå. Jeg ble avskåret fra å være tilstede i livet til hennes barn gjennom vårt brudd. Hun hadde da to små barn, og bruddet var så stygt at det ikke har vært naturlig å ha noen form for kontakt. Barna har derfor heller ikke fått hilsninger til jul eller bursdag. Jeg fikk et barn i sommer, hørte ingenting hverken etter fødsel eller til dåp. Naturlig nok, forholdene tatt i betraktning. Men til jul hadde søsteren min satt inn 150 kroner på mitt barns bankkonto. Nei, det er ikke noe forsøk på forsoning fra hennes side, men nå kan hun si til familie og kjente at "Siv har jeg ingen kontakt med, hun sender heller ikke gaver til barna mine. Men vi gir iallfall julegave til hennes barn..." Ja, jeg er enig i at barna ikke skal lide, men her vil det, etter min søsters ønske, aldri bli noen forsoning mellom oss to. Så hva gjør jeg? Endret 28. desember 2006 av Mor til 1
Gjest Gjesta Skrevet 28. desember 2006 #2 Skrevet 28. desember 2006 jeg syns alle alternativene dine er teite, jeg ville ringt og spurt om dere kunne treffes på kafe en dag og begrave stridsøksen.
Gjest Gjest 1 Skrevet 28. desember 2006 #3 Skrevet 28. desember 2006 Hvis hun sier at hun ikke vil ha kontakt, så er det kanskje like greit å bare glemme henne og la være å ta kontakt.
Gjest Mor til 1 Skrevet 28. desember 2006 #4 Skrevet 28. desember 2006 jeg syns alle alternativene dine er teite, jeg ville ringt og spurt om dere kunne treffes på kafe en dag og begrave stridsøksen. ← Men det er de alternativene jeg har. Gi meg gjerne flere, men å ringe henne har jeg faktisk gjort for fire år siden. Hun la på.
Helen Skrevet 28. desember 2006 #5 Skrevet 28. desember 2006 jeg syns alle alternativene dine er teite, jeg ville ringt og spurt om dere kunne treffes på kafe en dag og begrave stridsøksen. ← Helt enig med Evelina, jeg Ring henne, gjør det du kan for at dere skal bli venner igjen, dere er tross alt søstre og ikke minst voksne.
Gjest Mor til 1 Skrevet 28. desember 2006 #6 Skrevet 28. desember 2006 Helt enig med Evelina, jeg Ring henne, gjør det du kan for at dere skal bli venner igjen, dere er tross alt søstre og ikke minst voksne. ← Les over. Hun er ikke interessert.
reiseglad Skrevet 28. desember 2006 #7 Skrevet 28. desember 2006 Men det er de alternativene jeg har. Gi meg gjerne flere, men å ringe henne har jeg faktisk gjort for fire år siden. Hun la på. -------------------------------------------- Det er fire år siden. Mye skjer i et menneskesinn på 4 år. Prøv igjen, eller sendt en melding eller et brev til henne hvor du takker for gaven og håper at dette kan bli begynnelsen til en forsoning mellom dere
Gjest gjesta Skrevet 28. desember 2006 #8 Skrevet 28. desember 2006 Men det er de alternativene jeg har. Gi meg gjerne flere, men å ringe henne har jeg faktisk gjort for fire år siden. Hun la på. ← Hvis du ikke har prøvd å ta kontakt med henne på fire år, er det jammen på tide å prøve igjen. Hvordan vet du at dette ikke er et forsøk fra hennes side på å gjenoppta kontakten?
jamjam Skrevet 28. desember 2006 #9 Skrevet 28. desember 2006 Jeg ville også tatt en telefon eller sendt ett kort. Det er jo mange år siden dere "kranglet" jo,forhåpentligvis har begge to blitt mer voksne..
Marianne78 Skrevet 28. desember 2006 #10 Skrevet 28. desember 2006 Blod er ikke alltid tykkere enn vann. Ring henne og spør hva pokker det er hun driver med. Ikke alle familefeider kan fikses, sånn er det bare. 1
Gjest Bellatrix Skrevet 28. desember 2006 #11 Skrevet 28. desember 2006 Men det er de alternativene jeg har. Gi meg gjerne flere, men å ringe henne har jeg faktisk gjort for fire år siden. Hun la på. ← 4 år siden er 4 år siden. Det er nå hun har gitt 150 kroner til datteren din. Ring henne og prøv å få skværet opp.
Gjest Bellatrix Skrevet 28. desember 2006 #12 Skrevet 28. desember 2006 Blod er ikke alltid tykkere enn vann. ← Det er sant, men det er litt dujmt å tro at ting alltid vil være som de har vært om man ikke engang prøver å ta kontakt.
Helen Skrevet 28. desember 2006 #13 Skrevet 28. desember 2006 Dette høres sikkert helt jævlig ut, men hva hvis din søster dør i morgen, da kommer du til å bruke resten av livet på å angre på at du ikke tok den tlf som kanskje skal til for å skvære opp........ Jeg snakker av erfaring, jeg rakk aldri å bli venner igjen med min mor, det sliter jeg fortsatt med 16 år etter.............
Gjest Mor til 1 Skrevet 28. desember 2006 #14 Skrevet 28. desember 2006 Blod er ikke alltid tykkere enn vann. Ring henne og spør hva pokker det er hun driver med. Ikke alle familefeider kan fikses, sånn er det bare. ← Helt riktig, og dette er en slik feide. Det er ikke noe poeng. Og løsninger på hennes og min feide var heller ikke hva jeg søkte når jeg startet tråden. Jeg lurer på hva jeg skal gjøre i forhold til barna hennes. OM jeg skal gjøre noe i forhold til barna hennes. "Til Per og Pål fra Tante Siv". "Hvem er Tante Siv, mamma?" Ja, liksom...
Gjest Gjesta Skrevet 28. desember 2006 #15 Skrevet 28. desember 2006 Uansett hvilke forhold dere to har til hverandre, så er barna deres søskenbarn, og det kan jo hende hun har skjønt at det er litt for dumt å la denne striden gå i arv. Var jeg deg ville jeg sendt barna hennes hver sin julegave fra ditt barn. Kanskje barna deres kan ha glede av hverandre?!
jamjam Skrevet 28. desember 2006 #16 Skrevet 28. desember 2006 Nei,blod er ikke nødvendigvis tykkere enn vann. Men hvis man overhodet ikke har prøvd å snakke sammen på 4 år så kan det ha skjedd store forandringer med den andre personen. Når min datter døde førte det meg tilbake med gamle venninner som egentlig hadde blitt fiender og med enkelte familiemedlemmer som hadde "sklidd unna". Av og til innser man at livet er for kort og usikkert til å bare la det skli unna uten kamp..
Gjest Gjesta Skrevet 28. desember 2006 #17 Skrevet 28. desember 2006 Lev og la leve elsk og la elske ingen feide er så stor at den ikke kan oppklares.
Gjest Mor til 1 Skrevet 28. desember 2006 #18 Skrevet 28. desember 2006 Nei,blod er ikke nødvendigvis tykkere enn vann. Men hvis man overhodet ikke har prøvd å snakke sammen på 4 år så kan det ha skjedd store forandringer med den andre personen. ← Ikke i dette tilfellet. Og motivet hennes er ikke at vi skal forsones. Men dette handler ikke om vårt forhold, mer at det kompliserer det ikkeeksisterende forholdet vi har. For meg blir det unaturlig å starte å gi gaver til Per og Pål fra Tante Siv, men forslaget til embla s er en mulighet.
Gjest Mor til 1 Skrevet 28. desember 2006 #19 Skrevet 28. desember 2006 (endret) Lev og la leve elsk og la elske ingen feide er så stor at den ikke kan oppklares. ← Men dette er ikke en mulighet. Og heller ikke tema. Vår feide vil bestå til evig tid. Jeg vil ikke gå inn på detaljene, men dette bruddet er så stygt at det ikke kommer på tale med forsoning. Og mine forsøk, som jeg gjorde for foreldrene våre sin skyld, har allerede blitt avfeid. Endret 28. desember 2006 av Mor til 1
Gjest Bellatrix Skrevet 28. desember 2006 #20 Skrevet 28. desember 2006 mine forsøk, som jeg gjorde for foreldrene våre sin skyld, har allerede blitt avfeid. ← For fire år siden...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå