pinnestol Skrevet 27. desember 2006 #1 Skrevet 27. desember 2006 Hun er 7 år, og er lei seg for at hun ikke fikk mobiltelefon til jul, og særlig ille ble det da bestevenninna hadde fått. Saken er at vi er litt uenige om nettopp det temaet der.. Både med oss selv og hverandre. Vi ser helt klar fordelene med å ha mobiltelefon OG ulempene... Har dere meninger og synspunkter om 7 åringer og mobiltelefon.. ?
Gjest Vidvandre Skrevet 27. desember 2006 #2 Skrevet 27. desember 2006 Det trenger hun vel ikke, med mindre hun er mye ute hos venner og glemmer å ringe for å si i fra hvor hun er..? Men samtidig, er hun glemsom er det ikke sikkert hun husker å ta med mobilen heller. Hvis hun i såfall trenger en bare for å ha noe å nås på, trenger hun ikke en ny og fancy en; føler det bare skaper "motepress". Dessuten er mobiler ofte dyre og tåler lite, så noe leketøy er det ikke. Da jeg var på hennes alder fikk jeg bare lekemobiler som laget biip biip lyd når man trykket på tastene. Syntes det var kjempestas jeg
Gjest gjesta Skrevet 27. desember 2006 #3 Skrevet 27. desember 2006 Jeg klarer ikke se hvorfor en 7-åring har behov for mobiltelefon. Men nå synes jeg denne mobiltrenden blandt barn har tatt helt av også.
Myrthel Skrevet 28. desember 2006 #4 Skrevet 28. desember 2006 Min 6 åring fikk pappa`s gamle mobiltlf nå i desember. Hun har mast lenge, og var storfornøyd. Grunnen til at jeg ga etter å sa ja, var av tidligere erfaringer med storesøstra hennes.... Jentene får øvet seg på skriving og lesing på en morsom måte ved å skrive medinger. (Det var et av kravene jeg stilte - nemlig at hun skulle klare å lese og skrive meld før hun fikk tlf.) Vi har også strenge regler. Begge har kontantkort. Vi har "fri familie", så de kan ringe gratis til oss og seg imellom. Vi har lagt inn kun de nr de får lov å ringe og sende meld til, resten er sperret...... Dessuten lærer de seg at de koster å sende meld. Er kontantkortet tomt, før avtalen, fyller vi det ikke opp - før avtalt tid. (Dette har aldri vært et problem, de er forsiktig med bruken). Itillegg sender jeg med dem tlf når de er alene på trening, eller går alene hjem fra skolen. Det føles tryggere for meg.
mari Skrevet 28. desember 2006 #5 Skrevet 28. desember 2006 i barnehagen der mine barn går var det en 2 åring sitt høyeste ønske å få mobil til jul, så det begynner tidligere og tidligere... mine 2 på 3 og 5 har fått gamle mobiler uten batteri og sim kort, det er veldig populært, men det er ikke snakk om at de skal få verken batteri eller sim kort i på mange år ennå... (har faktisk ikke slått meg før nå at om 1 år blir det en problemstilling når største mann begynner på skolen...)
Lily Skrevet 28. desember 2006 #6 Skrevet 28. desember 2006 Det trenger hun vel ikke, med mindre hun er mye ute hos venner og glemmer å ringe for å si i fra hvor hun er..? ← Da har vel vennenes foreldre telefon hun kan få låne? Mine foreldre nekta å kjøpe meg mobiltelefon fordi jeg hadde lyst på det, så det ble ikke mobil på meg før jeg tok alle utgiftene selv, og da var jeg 16. Men så var det ikke fryktelig utbredt å ha mobil da heller. Vet ikke helt hvordan jeg ville håndtert at ei så lita jente skulle få ha mobil. Det måtte vært avtale at kontantkortene ikke kom i tillegg til ukepenger, og at jeg skulle hatt tilgang til den når som helst for å sjekke at mobilen ikke ble brukt til noe ubehagelig (som for eksempel den vandre-sms'en som gikk før jul om ei død jente som ville dukke opp på soverommet dersom ikke sms'en ble videresendt til så så mange). Lykke til
Helen Skrevet 28. desember 2006 #7 Skrevet 28. desember 2006 Tidligere syntes jeg at de burde vente med å få mobil til de begynte på ungdomsskolen, men så fikk min sønn som da var 9 år farens gamle tlf, det var mot min vilje for han fikk den mens han var hos faren sin (vi har 50 / 50 samvær). Etter det så jeg helt klart fordelene med tlf, har faktisk ikke sett noen ulemper. Nå er det mye lettere å få tak i han, slipper å ringe rundt til alle vennene å spørre om han er der. Han kan også ringe oss å gi beskjed uten å måtte komme hjem først. Nå bruker han tlf sin veldig lite. Han fikk tlf sin oppfylt med 1000 kr (betal 500,- få 1000,-) da han hadde hatt tlf i litt over ett år hadde han igjen fortsatt 800,- så vi måtte fylle opp for en 50 lapp så ikke tlf skulle bli stengt. Nå har han hatt tlf i 1 år og åtte mnd enda har han fortsatt igjen over 500,- Min stedatter på samme alder har også tlf, men hun bruker tlf veldig flittig så et kontantkort er tømt på et par dager. Kan nok hende det er forskjell på gutter og jenter der? De bør hverfall kunne å lese før de får mobiler. Min mann har en kamerat som ga sin sønn mobil før han begynte på skolen ikke skjønner jeg hva han skal med den når han ikke klarer å bruke den. Yngstemann her kommer ikke til å få tlf på lenge, han er 6 år, han har heller ikke spurt men det kommer nok
Far til 2 Skrevet 28. desember 2006 #8 Skrevet 28. desember 2006 Jeg sa at mine unger ikke ville få mobiltelefon før de var 12 år. Moren kjøpte imidlertid dette til dem da den yngste var 6 (nesten 7). Telefonene ble lenge kun brukt til spill. Men plutselig oppdaget de at de kunne kjøpe ringetoner og spill. Den eldste klarte iløpet av 5 dager å bruke 300,- (kontantkort) på slike ting. Da barnet oppdaget hva som hadde skjedd ble det mye gråt hjemme med de mest bizarre og skremmende resultater en kan tenke seg. Jeg måtte derfor bruke flere dager på å trøste barnet. Resultatet ble at ingen av dem ønsket å bruke mobiltelefonen på nesten 1 år. Det siste året har de imidlertid begynt å bruke telefonen slik den var ment (dvs til å ringe med ), men fortsatt er det ofte de ikke tar den med ut av redsel for å miste den. I dag føler jeg at det er en fordel at de har telefon. Det er ikke altid at jeg står og venter/ser på når de driver med sine fritidsaktiviteter. Og om jeg skulle bli 5 minutter forsinket når de skal hentes, er det greit at de har den med. Jeg tror hele problemstillingen mht mobiltelefon er relatert til det å ikke "være utenfor". For dessverre har dette tatt av i altfor stor grad. Heldigvis får ungen ikke lov av skolen å ta med telefonene dit. Dermed slipper vi langt på vei kjøpepresset med ny tlf hver 6.mnd. Problemet ligger i om vi skal lære barn at de ikke kan få alt selv om mange andre har det, eller om vi skal gi etter for presset og tårene som noen ganger tvinger seg frem hos barnet. Jeg tror vi som foreldre må gjøre en avveining, men om dere er som meg klarer dere ikke å stå mot dette presset så veldig lenge, dessverre.
Kayli Skrevet 28. desember 2006 #9 Skrevet 28. desember 2006 Jeg har selv en 7-åring som ønsker seg mobiltelefon. Hos oss er dette ikke aktuelt - vi synes hun er altfor liten. Egentlig er jeg av den oppfatning at det er noe stort tull at barn skal ha mobiltelefon i det hele tatt, men siden det er blitt så vanlig, har vi lovet henne at hun får mobil til 10-års dagen sin. Langt fram, altså, men det må hun bare leve med.
Gjest Gjesta Skrevet 28. desember 2006 #10 Skrevet 28. desember 2006 min yngste på ni har akkuat fått sin, og det var ikke for sent for å si det sånn..........
reiseglad Skrevet 28. desember 2006 #11 Skrevet 28. desember 2006 Jeg er helt enig, det har tatt litt av!! Det er greit at tidene forandrer seg, men jeg syns barn kan vente til de blir en 13år eller noe sånt jeg. Tror jeg arva en fra min far da jeg var 14år, og jeg var litt tidlig ute blant mine venner. ← Da tror jeg du var "seint" ute. Vår eldste fikk ikke mobil før h*n var konfirmert, men etterhvert har vi lempet litt på kravene. Nå har vi en telefon som våre to minste på 10 og 12 år deler litt på. 12-åringen synes det er helt greitt (gutt). Trenger han å gi beskjed om hvor han er på besøk, låner han evt. telefonen i huset hvor han er. Og så øver vi på å holde avtaler
Pauline Skrevet 28. desember 2006 #12 Skrevet 28. desember 2006 .................. Vi har også strenge regler. Begge har kontantkort. Vi har "fri familie", så de kan ringe gratis til oss og seg imellom. Vi har lagt inn kun de nr de får lov å ringe og sende meld til, resten er sperret...... Dessuten lærer de seg at de koster å sende meld. Er kontantkortet tomt, før avtalen, fyller vi det ikke opp - før avtalt tid. (Dette har aldri vært et problem, de er forsiktig med bruken). Itillegg sender jeg med dem tlf når de er alene på trening, eller går alene hjem fra skolen. Det føles tryggere for meg. ← Slik hadde min yngste det og i begynnelsen. Hun gikk da i første klasse (6år) Nytter ikke å si at da jeg var barn, Min eldste (Nå 18) fikk mobil i 11-12 års alderen. På den tida var det vanlig at de fleste fikk når de ble 12 her vi bor. Han fylte år på høsten og klagde fælt på at alle kompisene hadde mobil. Siden har grensa for når det er vanlig gått stadig nedover. I jentungen sin klasse hadde nesten alle mobil i første klasse. Hun er nå 12. Det har aldri vært noe særlig tull med mobilbruk her i huset.
Montezuma Skrevet 28. desember 2006 #13 Skrevet 28. desember 2006 Her maser 11åingen om mobil, men temaet blir ikke tatt opp til diskusjon engang før hun fyller 12. så får vi se om behovet er der da, ellers venter vi enda lenger........ Hun må skrive lapp eller ringe fra vennene om hun går til noen, og skal hun noe med vennene ellers så går hun til dem eller sykler og ringer på døra. Akkkurat som det gikk an å gjøre "før i tiden"! barn på 7-9-11 år er da vel aldri så langt unna at de må ha telefon i lomma??????
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå