Bli singel etter langvarig forhold

[Gjest Gjest]

Jeg har av ulike grunnet vurdert forholdet til min kjære opp og ned de siste ukene. Vi ønsker klart helt ulike ting i livet og jeg har da vurdert om det er mulig for oss å komme til et slags kompromiss. Det vil være for store ofre fra den ene parten til at det er mulig. Jeg ser derfor for meg samlivsbrudd som eneste løsning.

Det har også skjedd noe spesielt nå som gjør at jeg føler at jeg bør bare komme meg vekk.

Vi har vært sammen i mange år og jeg elsker han veldig høyt. Det er ingenting som er så godt som å legge meg inntil han om kvelden. Trygt og godt. Derfor lurer jeg på om jeg greier å bryte helt ut.

Jeg regner med at det er ganske vanlig at man har blandede følelser når man avslutter et forhold, så kanskje noen har noen råd til meg?

Jeg forestiller meg en veeeeldig vanskelig periode fremover... Huff..... Jeg gruer meg...

NB! Vi har selvsagt pratet masse om hva vi ønsker i livet osv., men ingen løsning har kommet frem, så vi har egentlig bare utsatt dette i lengre tid..

[Gjest angel6]

Hei.

Tenkte jeg skulle svare deg jeg, var i ett brudd for ett år siden..

Uansett årsak, er det veldig tøfft å gå ut av et forhold. En person du har delt alt med, er plutselig ikke der...

Jeg trodde vi skulle fortsette som venner, det trøstet meg på en måte. Da ville jeg jo ikke miste han helt... Men sånn ble det ikke... Det er av mange grunner, ofte, veldig vanskelig å klare å være venner.

Nå vet jeg ikke grunnen til at du vil ut. Og jeg regner med du har tenkt godt igjennom det... Det blir sjelden det samme om det blir slutt, og man bestemmer seg for å prøve om igjen.

...og gresset er ikke grønnere på den andre siden...

Men når det er sagt, det kan bli en befrielse også, det var vel egentlig litt begge deler for meg. Men den dag i dag savner jeg han. Kunne ikke tenkt meg tilbake.. Likevel er han i tankene mine hver dag, det er minner alle steder, og jeg kommer alltid til å elske han.

Sånne ting er så individuellt, forskjell fra situasjon til situasjon. Så det er vanskelig å si hvordan du vil få det. Ofte er man låst i det livet man er, og tenker ikke en gang at det er alternativer. Men et brudd er hvertfall tungt, det er sikkert..

Lykke til med nytt liv hvertfall, det kan bli veldig spennende

[chaos]

Jeg brøt ut nå etter over 3 år i samboerskap....jeg angrer ikke.

Klart det er tøft...det er nesten litt som å gå i en begravelse, fordi en legger et liv og et kapittel dødt.

Når det er sagt; Jeg føler meg så fri nå Det hadde hanglet en stund, og det er lett å bare huske de bra tidene når en bestemmer seg for å avslutte. Men ikke glem at det er mye som ikke bra, når en begynner å tenke på eller velger å avslutte et forhold....

For min del har jeg tenkt på det lenge, og til slutt tiltet det for meg...Om gresset er grønnere på den andre siden?

Det vet jeg ikke, men jeg kjenner at jeg ikke kan vente til å løpe ut på den engen og se!!! Verden er så full av spenning og muligheter, og jeg har søren med tenkt å utforske den. Kanskje jeg en dag angrer....Men heller ta et valg å stå for det, enn å sitte igjen å lure på "Hva, hvis, om"......

Håper du finner den rette veien for deg selv

[Bernina]

...og gresset er ikke grønnere på den andre siden...

←

Joda, gresset kan være grønnere på andre siden. Det viktige er bare å huske at uansett (hvilken side av gjerdet du befinner deg på) så trenger "gress" pleie og stell for å vokse! Ingenting skjer eller utvikler seg i positiv retning uten at man bidrar med noe selv.

Hvis du virkelig ønsker deg ut av et forhold og leve alene så klarer du det!

[Gjest ts]

Jeg ønsker meg egentlig ikke ut av forholdet, men jeg vil at han skal være en annen en den han er.

* Han vil ikke ha barn, men jeg vil. Han har "jattet" med meg tidligere og sagt at han ville ha familie når tiden var klar for det, men nå i det siste har det kommet klart frem at dette ikke er hans ønske.

* Han vil aldri være med meg på familiesammenkomster osv.

* Han er utrolig dårlig til å sette seg inn i andres situasjon (mangler empati).

* Han fremstår ofte som relativt usympatisk ovenfor folk som ikke kjenner han.

* Han har mye temperament og jeg får ofte skylden for det utroligste.

* Han stiller ikke opp for meg eller står på min side når jeg trenger han. Tvert imot, vender han seg gjerne mot meg.

Det spesielle som har skjedd er at jeg oppdaget at han har brukt narkotika og det i vårt felles hjem til og med! For meg er det helt klart en "dealbreaker". Dette er helt klart ikke noe han driver med "til vanlig", men likevel er det heeelt uakseptabelt!! Jeg har prøvd å snakke med han om dette, men han nekter og blir sur hvis jeg tar det opp. Må bare presisere at jeg ikke mistenker han for dette, men jeg har klare bevis. Derfor blir det bare utrolig dumt at han i det hele tatt prøver å late som det ikke har hendt.

På andre måter er han min drømmemann. Vi har det som sagt veldig fint sammen "til hverdags". Vi har hatt store problemer og mye bråk tidligere, men nå står vi sterkere sammen. Det er derfor dette er så vanskelig. Skulle gjerne hatt en magisk tryllestav som gjorde han til en som jeg kunne ha en lys fremtid sammen med. Men sånn er det jo ikke, så nå lurer jeg på om jeg bare må vokse opp og ta saken i egne hender. Skal jeg få det livet jeg ønsker meg, så må jeg skape det selv. Det er vel det andre som går ut av langvarige forhold også har tenkt regner jeg med.

Rent prakisk er det jo også mye styr. Orker ikke tanke på flytting osv..

[Gjest gjesta]

Jeg ønsker meg egentlig ikke ut av forholdet, men jeg vil at han skal være en annen en den han er. 

* Han vil ikke ha barn, men jeg vil. Han har "jattet" med meg tidligere og sagt at han ville ha familie når tiden var klar for det, men nå i det siste har det kommet klart frem at dette ikke er hans ønske.

* Han vil aldri være med meg på familiesammenkomster osv.

* Han er utrolig dårlig til å sette seg inn i andres situasjon (mangler empati).

* Han fremstår ofte som relativt usympatisk ovenfor folk som ikke kjenner han.

* Han har mye temperament og jeg får ofte skylden for det utroligste.

* Han stiller ikke opp for meg eller står på min side når jeg trenger han. Tvert imot, vender han seg gjerne mot meg.

Det her er jo viktige ting da så jeg kan ikke skjønne at dette er drømmemannen.

Det spesielle som har skjedd er at jeg oppdaget at han har brukt narkotika og det i vårt felles hjem til og med! For meg er det helt klart en "dealbreaker". Dette er helt klart ikke noe han driver med "til vanlig", men likevel er det heeelt uakseptabelt!! Jeg har prøvd å snakke med han om dette, men han nekter og blir sur hvis jeg tar det opp. Må bare presisere at jeg ikke mistenker han for dette, men jeg har klare bevis. Derfor blir det bare utrolig dumt at han i det hele tatt prøver å late som det ikke har hendt.

Nå synes jeg ikke dette er så alvorlig da. Sett i sammenheng med det du skrev over. Mennesker gjør feil. Både du og jeg. Dersom han ikke er narkoman, men bare testet ut så synes jeg ikke det noe som tilsier brudd. Det er nå min mening, men skjønner helt klart at andre har andre holdninger til dette. Jeg vanket litt i et rusmiljø som ung uten å være en del av det. Derfor har jeg ikke den helt store skrekken for sånt, men jeg har kunnskap nok.

På andre måter er han min drømmemann. Vi har det som sagt veldig fint sammen "til hverdags". Vi har hatt store problemer og mye bråk tidligere, men nå står vi sterkere sammen. Det er derfor dette er så vanskelig. Skulle gjerne hatt en magisk tryllestav som gjorde han til en som jeg kunne ha en lys fremtid sammen med. Men sånn er det jo ikke, så nå lurer jeg på om jeg bare må vokse opp og ta saken i egne hender. Skal jeg få det livet jeg ønsker meg, så må jeg skape det selv. Det er vel det andre som går ut av langvarige forhold også har tenkt regner jeg med.

Rent prakisk er det jo også mye styr. Orker ikke tanke på flytting osv..

←

Det er tøft å bryte opp. Både mentalt og det praktiske. Det er kun du som vet om forholdet kan gi deg det du trenger. At det viktigste blir ivaretatt. Ingen er helt perfekte så man får alltid med litt grums

[Gjest koffeine]

Ut i fra de tingene du selv nevner, synes jeg ikke forholdet deres høres særlig lykkelig ut. Som du allerede vet, nytter det antageligvis ikke å forandre han til å bli slik du ønsker han skulle være.

Jeg brøt ut av et langvarig forhold for et par år siden, da hadde jeg allerede tenkt på det i flere år, men jeg turte ikke eller klarte ikke å bryte fordi det var mange ting som var så fine også. Jeg hadde lenge visst innerst inne at han ikke var "den rette" for meg.

Nå i ettertid angrer jeg faktisk bittert på at jeg ikke gikk før. Man bør stole på sin egen magefølelse i slike ting, ikke høre for mye på andre. Selv om det var trist å miste den nærheten og tryggheten forholdet ga, kjente jeg en enorm lettelse etterpå, og det gjør jeg fremdeles. Jeg har ikke funnet "den rette" ennå heller, men vil mye heller være alene enn i et ulykkelig forhold.

Men:

Alle mennesker og forhold er forskjellige, og ingen utenforstående kan sette seg helt inn i din situasjon. Tror du må tenke gjennom hva som er det beste for deg, på lang sikt. Det er det bare du som kan vite.

[Gjest gjesta]

Ut i fra de tingene du selv nevner, synes jeg ikke forholdet deres høres særlig lykkelig ut. Som du allerede vet, nytter det antageligvis ikke å forandre han til å bli slik du ønsker han skulle være.

←

Bare ha det helt klart for deg. Du kan ikke forandre andre mennesker. Du kan forandre deg selv og dermed "tvinge" noen til å forholde seg anderledes til deg.

[Gjest ts]

Vi ER lykkelige når vi to er sammen (alene) og vi ikke prøver å legge planer for fremtiden. Altså... Hverdagslivet fungerer helt fint.

Det er mulig at jeg er hysterisk når det gjelder narkotikaen, men jeg synes personlig at det er helt uakseptabelt og det trodde jeg at han også syntes. At han finner på å gjøre noe sånt forteller meg at han ikke er den jeg trodde han var. Han er ikke 18 år og "eksperimenterer", men en voksen mann som burde vite bedre.

Jeg vet søren ikke hva jeg skal gjøre. Vi får ta en prat når det har roet seg litt ned i forhold til julestresset.