HJELP! Vil ikke være en sjalu og mistenksom bitch!

[Gjest Gjest_lovvi_*]

Har vært sammen med en flott mann i litt over et halvt år. Jeg er veldig glad i han, og han er glad i meg( tror jeg).

Han bestemte at han skulle være igjen i hjembyen og feire jul med sine, og jeg dro for å feire med mine.

Nå sitte jeg her, da...usikker og med en sor, vond klump i magen. KJæresten min hadde nemlig vært singel VELDIG lenge før han traff meg- derfor mange venner og mange fester.

Ta for eksempel julaften....da var han en tur hos foreldrene sine, før han hadde " pokerlag" frem til klokken syv neste morgen...på julaften! I kveld har han huset fullt av mine og hans venner....er visst tradisjon å ha fest hos han 1. juledag...Jeg kunne selvsagt vært der og feiret med han, men jeg har et barn å ta hensyn til..og barnet ønsket seg en ordentlig familiejul- og han valgte å være hejmme i jula, selv om han selvfølgelig ble invitert med hit hos mine foreldre.

Det er ikke bare i julen han fester, neida! Fikk følgende melding tidlig i desember; " Det blir mye festing femover nå....( guttas festbord, guttas lutefisklag, guttas guttas ditt og guttas datt) gleder meg nesten til 2. januar, da kan jeg begynne å konsentrere meg om deg og vårt forhold igjen..."

Jeg blir litt oppgitt, samtidig som jeg prøver å ikke bli sur, tverr og vanskelig. Prøver virkelig å sette meg inn i hans situasjon, men innrømmer at sjalusien og den vonde klumpen i magen river i meg akkurat nå. Ikke noe kult å få følesen av at han egentlig

valgte å være hjemme i julen pga kompisene istedet for å feire med meg.

Er det bare jeg som er vanskelig nå, eller kan det forstås at jeg er litt lei meg? Er det noen som har noen gode tips i hvordan jeg skal takle dette litt bedre? Noen måter jeg kan tenke på? kankje noen råd for hvordan jeg skal få hantil å forstå at jeg IKKE akter å fortsette et forhold med en som prioriterer venner fremfor meg og jenta mi........

[Lib]

Jeg forstår deg veldig godt, sitter i en liknende situasjon selv. Samboer er oppvokst med vestenlig mer alkohol i hjemmet enn meg, så jul der i huset er full fest og party hele dagen.. Er utrolig vondt for meg som har "pysjamasjul" hjemme med min familie i dag, å tenke på at han er på byen drita full på 1.juledag. Selvfølgelig er jeg invitert med, men synes der er rett og slett harry å gjøre julen om til en fest fra ende til annen.

til deg, og fortsatt riktig god jul !

[Gjest Gjest]

Tusen takk for forsåelse! Kanskje det er riktig måte å tenke på? At det egentlig er utrolig harry å feste seg gjennom jula? Sliter litt her jeg sitter med å la være å sende han en mld eller noe.....Vil ikke virke kontrollerende eller sjalu....selv om jeg ER sjalu og utrolig usikker akkurat nå.

[Gjest Gjest]

Ser ikke noen grunn til at du skal være usikker bare fordi mannen din liker å feste Forstår at du kan føle deg sjalu eller oversett fordi han valgte å ikke feire jul med deg, men du burde nok ikke sende han melding at du syns han måte å ha fri på er harry, selvom du er av den oppfatningen.

Slapp av å ha en fin jul sammen med din famile så ser du den nye kjæresten din om en uke.

[Gjest Madam Felle]

Jeg hadde rett og slett ikke akseptert det, og spesielt ikke siden du har barn. Han passer ikke inn i noe familieliv i mine øyne, for tydeligvis ligger prioriteringene hans hos kameratene. De er viktigst for han, og det viser han deg nå.

Nå har ikke dere vært sammen så lenge, men du har jo fått en smakebit på hvordan et liv med han kan bli.

Og det med at man ikek skal si noe for man vil ikek høres ut som en sur kjerring, vel sier man ikke noe kan den andre ikek vite hvordan du har det heller. Du har like mye rett til å si hvordan du vil ha dette forholdet, for han er ikke alene i det. Er du så redd for å miste han at du velger å tie i stedet, bør du kanskje tenke deg litt om hvilke verdier han sender ut til deg og barnet ditt. Er han virkelig en mann som passer inn i livet til deg og barnet ditt, når han ikke klarer å prioritere dere før etter nyttår?

Og nei du er ikke vanskelig, for jeg hadde sagt i fra før det gikk så langt som dette.

[Gjest Madam Felle]

Ser ikke noen grunn til at du skal være usikker bare fordi mannen din liker å feste    Forstår at du kan føle deg sjalu eller oversett fordi han valgte å ikke feire jul med deg, men du burde nok ikke sende han melding at du syns han måte å ha fri på er harry, selvom du er av den oppfatningen.

Slapp av å ha en fin jul sammen med din famile så ser du den nye kjæresten din om en uke.

←

Helt seriøst, syns du en slik mann passer inn i en familie med barn?

[Gjest Gjest]

De har vart sammen i et halvt år. Hun er personen i forholdet som har et barn, ikke han. Hun er den som må prioritere barnet, ikke han. Når/om forholdet skulle bli mer seriøst så, ja da er det vel å forvente at han kan feire sammen med dem. Evt de lager sin egen jul. Han har sine tradisjoner, hun har sine. Det er ikke med ett sagt at selvom noen har vært sammen ett halvt år skal alt gjøres sammen. Jeg forstår godt han velger å være hjemme i julen der han har sine venner og sin famile og sine tradisjoner. Og jeg ser ingen grunn til at den mannen ikke egner seg som familiefar! Hvordan i alle dager kan du dra den konklusjonen, de er ikke gift, det er ikke hans barn, det er ikke hos hans familie de feirer jul..

"en slik mann".. Den er da alt for drøy!

[Gjest Madam Felle]

De har vart sammen i et halvt år. Hun er personen i forholdet som har et barn, ikke han. Hun er den som må prioritere barnet, ikke han. Når/om forholdet skulle bli mer seriøst så, ja da er det vel å forvente at han kan feire sammen med dem. Evt de lager sin egen jul. Han har sine tradisjoner, hun har sine. Det er ikke med ett sagt at selvom noen har vært sammen ett halvt år skal alt gjøres sammen. Jeg forstår godt han velger å være hjemme i julen der han har sine venner og sin famile og sine tradisjoner. Og jeg ser ingen grunn til at den mannen ikke egner seg som familiefar! Hvordan i alle dager kan du dra den konklusjonen, de er ikke gift, det er ikke hans barn, det er ikke hos hans familie de feirer jul..

"en slik mann".. Den er da alt for drøy!

←

Og jeg står fortsatt for mitt svar, så får du mene hva du vil.Og jeg ville ikke satset på en slik mann, for hun ahr et barn å ta hnsyn til. Og en slik mann passer ikke inn i en familie der det finnes barn, og det er min ærlige mening. Man skal ikke måtte gifte seg, før den andre sitt barn blir en del av hele familien.

At han ville være hjemme og feire jul er en ting, men at han prioriterer venner resten av julen er noe helt annet. Men for all del, dere som aksepterer det må bare velge slike menn, men det er ikke en mann jeg ville valgt.

Og ja hun er den som har barn, og da bør hun også satse på en mann som prioriterer henne og barnet. Og det er min ærlige mening.

[Gjest Gjest]

Og jeg står fortsatt for mitt svar, så får du mene hva du vil.Og jeg ville ikke satset på en slik mann, for hun ahr et barn å ta hnsyn til. Og en slik mann passer ikke inn i en familie der det finnes barn, og det er min ærlige mening. Man skal ikke måtte gifte seg, før den andre sitt barn blir en del av hele familien.

At han ville være hjemme og feire jul er en ting, men at han prioriterer venner resten av julen er noe helt annet. Men for all del, dere som aksepterer det må bare velge slike menn, men det er ikke en mann jeg ville valgt.

Og ja hun er den som har barn, og da bør hun også satse på en mann som prioriterer henne og barnet. Og det er min ærlige mening.

←

Selvfølgelig kan jeg mene hva jeg vil, og du det du vil. Om du ikke var interessert i noe svar, så ikke spør da vel.

Hva i all verden vet du uansett om hvordan mann han er fordi han vil være med vennene sine? Et halvt år er ikke lenge å være sammen med noen, og jeg vil tro det er normalt å feire julen hos sine når et forhold er såpass ferskt. Han kommer nok til å prioritere anderledes en annen jul om ikke forholdet skal gå føyken av at han valgte å gjøre som han pleier denne julen.

Han er nok flink med barn vil jeg tro siden hun har valgt å ha et forhold til ham.

Selvom man blir sammen med en alenemor skal man ikke automatisk bli fulltidspappa og familiemann av den grunn. b

[Gjest Madam Felle]

Selvfølgelig kan jeg mene hva jeg vil, og du det du vil. Om du ikke var interessert i noe svar, så ikke spør da vel.

Hva i all verden vet du uansett om hvordan mann han er fordi han vil være med vennene sine? Et halvt år er ikke lenge å være sammen med noen, og jeg vil tro det er normalt å feire julen hos sine når et forhold er såpass ferskt. Han kommer nok til å prioritere anderledes en annen jul om ikke forholdet skal gå føyken av at han valgte å gjøre som han pleier denne julen.

Han er nok flink med barn vil jeg tro siden hun har valgt å ha et forhold til ham.

Selvom man blir sammen med en alenemor skal man ikke automatisk bli fulltidspappa og familiemann av den grunn. b

←

Forelskelse gjør blind, og beklageligvis er det en del aleneforeldre som bare "plukker" de som egentlig ikke burde vært i et forhold der det er barn.

Går man inn i et forhold der det er barn, så tar man ansvaret som følger med også. Og jeg ville ikke hatt en mann som ikke tok dette på alvor, for han blir faktisk en familiemann og en "fulltidsfar", om han vil det eller ikke. Men ønsker man ikke et seriøst forhold, så vil nok en "partyboy" passe inn i bildet.

Ellers får vi bare være enig i at vi er uenig, for vi kommer ikke til å bli enige på dette området.

Endret 26. desember 2006 av Madam Felle

[Gjest Gjest_lovvi_*]

Jøss.......her var det sterke meninger! Joda, jeg har tenkt tanken om han passer inn i mitt liv....MANGE ganger. Han har vært ungkar i mange, mange år, ingen barn, ingen erfaring med barn...ja,faktisk litt skremt av barn......

Er enig i at et halvt år ikke er lenge, men når det halve år har vært preget av mye festing og prioritering av hans gjøren og laden, er det vel naturlig å stille spørsmål om han passer inn i mitt liv?? Det er ikke så veldig lenge siden barnet mitt på 11 år spurte meg om hvorfor jeg satte kjæresten min høyere enn meg selv......( utrolig veslevoksent spm spør du meg...)

Jeg er heller ikke redd for å si fra. Har tatt opp dette flere ganger med han. JEg har vært veldig konstruktiv når jeg har snakket med han, og voktet meg vel for å kritisere han, eller angripe hans liv. Jeg har heller fortalt han nøyaktig hvor sårt jeg syns dette er, og hvor usikker jeg blir. Hver gang ber han meg om tid, og litt rom til å få omstilt seg.......selvfølgelig skal han få tid og tålmodighet....men som madammen sa; det er to stykker i et forhold, og jeg må nødvendigvis få leve det litt som jeg vil også....altså møtes på halvveien!!! ( dessuten begynner jeg å bli for gammel til å leve i et "fjortisforhold")

Nå vil ikke jeg at dette skal bli en tråd om det å være alenemor, og en annen manns ansvar og greier! Det er en heeeeeeelt annen diskusjon!!!

Jeg ville egnerlig bare ha litt sympati og forståelse, og kanskje ett par gode råd på veien.

PS! Et halvt år er kanskje ikke så lenge, men lenge nok til å vite om det er et seriøst forhold eller ikke..........

[Gjest Gjest]

Forelskelse gjør blind, og beklageligvis er det en del aleneforeldre som bare "plukker" de som egentlig ikke burde vært i et forhold der det er barn.

Går man inn i et forhold der det er barn, så tar man ansvaret som følger med også. Og jeg ville ikke hatt en mann som ikke tok dette på alvor, for han blir faktisk en familiemann og en "fulltidsfar", om han vil det eller ikke. Men ønsker man ikke et seriøst forhold, så vil nok en "partyboy" passe inn i bildet.

Ellers får vi bare være enig i at vi er uenig, for vi kommer ikke til å bli enige på dette området.

←

Har ikke som intensjon å omvende deg Jeg ønsker bare at trådstarter skal se saken fra flere sider.

Man er vel ikke noen "partyboy" fordi man fester i desember?!

Om jeg hadde gått inn i et forhold med en mann som hadde barn hadde jeg funnet det urimelig at det skulle forventes at jeg, etter ett halvt år i forholdet, skulle gi avkall på min ferie, mine tradisjoner og dra til hans hjemby for å være der. Og om jeg hadde fått en melding om at jeg av den grunn var harry, da hadde jeg nok valgt å trappe drastisk ned på kontakten vi hadde.

Hverken du, jeg, trådstarter eller noen andre har noen rett til å dømme mannen som en dårlig far fordi han ikke feirer jul med sin helt nye kjæreste som er alenemamma.

[Gjest Madam Felle]

Hvor lang tid mener han at du skal gi han?

Og ellers må jeg si, at det høres ut som du har en flott 11 åring.

Husk å tenke på deg selv i dette også, for du er faktisk like viktig. Og min fulle sympati har du, men mitt gode råd blir å kvitte deg med han. Beklager, men som sagt ville ikke jeg satset på en slik person

[Gjest Gjest]

Jøss.......her var det sterke meninger! Joda, jeg har tenkt tanken om han passer inn i mitt liv....MANGE ganger. Han har vært ungkar i mange, mange år, ingen barn, ingen erfaring med barn...ja,faktisk litt skremt av barn......

Er enig i at et halvt år ikke er lenge, men når det halve år har vært preget av mye festing og prioritering av hans gjøren og laden, er det vel naturlig å stille spørsmål om han passer inn i mitt liv?? Det er ikke så veldig lenge siden barnet mitt på 11 år spurte meg om hvorfor jeg satte kjæresten min høyere enn meg selv......( utrolig veslevoksent spm spør du meg...)

Jeg er heller ikke redd for å si fra. Har tatt opp dette flere ganger med han. JEg har vært veldig konstruktiv når jeg har snakket med han, og voktet meg vel for å kritisere han, eller angripe hans liv. Jeg har heller fortalt han nøyaktig hvor sårt jeg syns dette er, og hvor usikker jeg blir.  Hver gang ber han meg om tid, og litt rom til å få omstilt seg.......selvfølgelig skal han få tid og tålmodighet....men som madammen sa; det er to stykker i et forhold, og jeg må nødvendigvis få leve det litt som jeg vil også....altså møtes på halvveien!!! ( dessuten begynner jeg å bli for gammel til å leve i et "fjortisforhold")

Nå vil ikke jeg at dette skal bli en tråd om det å være alenemor, og en annen manns ansvar og greier! Det er en heeeeeeelt annen diskusjon!!!

Jeg ville egnerlig bare ha litt sympati og forståelse, og kanskje ett par gode råd på veien.

PS! Et halvt år er kanskje ikke så lenge, men lenge nok til å vite om det er et seriøst forhold eller ikke..........

←

Oki, det du sir i første innlegg er at han skulle feste i desember og at han gledet seg til januar for da kunne han livet gå tilbake til sånn det valigvis er, hvertfall slik leste jeg det.

Om barnet ditt på 11 har stilt deg det spørsmålet burde du nok mer enn vurdere om dette er mannen for deg og ditt barn. Ikke la deg tråkkes på!

Fra det du forteller her, har du vel egentlig svaret selv. Om han lever et fult ut fjortisliv, så la han leve det. Og du må leve ditt liv, med ditt barn.

[Gjest Gjest]

Hvor lang tid mener han at du skal gi han?

←

Ingen Så ikke TS siste innlegg før etter jeg postet mitt.

[Gjest Gjest]

Problemet med å kvitte seg med han, er jo at jeg får inntrykk av at han virkelig prøver å bli litt bedre vant med situasjonen å være i et forhold med barn.

Han har jo egentlig vært dønn ærlig når han har sagt at han er helt blank, og at han er villig til å lære. Jeg mente heller ikke at han skull oppgi sine tradisjoner, venner og liv etter et halvt år. Det jeg mente, var vel at prioriteringene hans ikke står helt til det han sier og lover.........og at jeg syns det er litt rart at det er så viktig å feste med kompisene sine når man nærmer seg langt oppi 30-årene....

[Gjest Gjest]

Jeg svarte på grunnlag av det du skrev i ditt første innlegg. Og hadde det bare vært det som sto der så syns jeg det var å overreagere med sjalusi og div.

Når du nå skriver at datteren din syns du prioriterer kjæresten over deg selv, så er det nok godt mulig at du gjør det. Barn ser og forstår mer enn man tror. Prøv om du kan å se om mannen faktisk har forandret seg, eller om du bare står igjen med et inntrykk av det. Forelskelse gjør blind som madame felle sa.

Om hans hverdagsliv er forandret, noe det jo er men til det bedre for dere, og du føler han prioriterer deg og barnet ditt når det ikke er jul, så ikke kast han bort. Og, selvom man er i 30-årene så er det viktig med venner og sammenkomster, selvom kjæresten har invitert til jul i hennes hjemby med hennes foreldre

[Gjest Gjest]

Om jeg var sammen med en mann som valgte å drikke med kompiser gjevnt og trutt gjennom hele desember så hadde jeg takket for meg. Når mannen det er snakk om er godt oppi 30 årene så hadde jeg _garantert_ gjort det.

Det blir noe desperat over det hele. Samtidig får det meg til å lure på hvor mye han bryr seg. Det går fint an å kombinerer ting. Tid sammen med deg, en fin julefeiring og samtidig litt på fest med gutta. Men tut og kjør med "gamlegutta" i en hel mnd er drøyt.

Vil du ha en fyr som mener at fyll og fest med kompiser er selve livet? Så kan han tilbringe tid med deg når han har fått unnagjort sine viktige "gjøremål"?

I og med at dere bare har vært sammen i 6 mnd så skulle du jo tro at han fremdeles er litt nyforelsket og ønsker å tilbringe tid med deg. Å få en mld om at han gleder seg til desember er over for da er det dere...... Han har da et valg.

Innse at han velger fest før deg og ikke bare av og til tydeligvis. han er jo ikke engang fornøyd med å inngå et aldri så lite kompromiss. Må ha hele pakka. Slitsomt.....

Tror du at han plutselig forandrer seg? Hvordan skal det bli fremover da.... fest hele desember, fest hele påsken, fest 16 mai, sommerferie, fest, fest, fest.Enhver anledning?

Jeg var også alenemor da jeg møtte min mann. Da var flertallet i kompisgjengen single. Men jeg merket ganske umiddelbart at hans engasjement for meg og mitt barn var større en det å være med på enhver festinvitasjon fra kompisene.

Som han sa "Jeg er ikke singel lengre......"

[Gjest Gjest]

Problemet med å kvitte seg med han, er jo at jeg får inntrykk av at han virkelig prøver å bli litt bedre vant med situasjonen å være i et forhold med barn.

Han har jo egentlig vært dønn ærlig når han har sagt at han er helt blank, og at han er villig til å lære. Jeg mente heller ikke at han skull oppgi sine tradisjoner, venner og liv etter et halvt år. Det jeg mente, var vel at prioriteringene hans ikke står helt til det han sier og lover.........og at jeg syns det er litt rart at det er så viktig å feste med kompisene sine når man nærmer seg langt oppi 30-årene....

←

Se hva jeg gjør, ikke hva jeg sier

Han kan ha verdens beste intensjoner, love deg ditten og datten, innrømme sine "feil og mangler", være ærlig og du kan jo kjøpe hele den greien der om du er aldri så lite naiv.

Hva han sier spiller ingen rolle. Handling derimot......

Han holder jo ikke hva han lover. Litt moderasjon fra hans side hadde vist deg at det ikke bare er tomme ord.

[chaos]

Du sier at dere har vært sammen litt over et halvt år....du har barn....han har ikke om jeg har forstått det riktig...

Om jeg skal se det fra hans side så kan jeg forstå at etter en singelliv med gutta, kan det være vanskelig å omstille seg til en familiemann.....ja han tok deg, med barnet....men 6 mnd. er ikke så lenge....jeg tror også jeg ville blitt litt usikker i disse festens dager om jeg hadde vært sammen med en mann med barn.

Hva vet jeg om barn og ansvar? Tror ikke du skal bekymre deg jeg....dere har ikke vært sammen så lenge enda, og det tar tid å omstille seg fra singel til ansvar på kort tid.

Bare det at han er sammen med deg tross i at du har et barn er jo et veldig godt tegn....han er glad i deg og barnet...men jeg tror at du skal gi ham litt albuerom også....slik at han kan venne seg til alt dette....