familie

[Gjest Gjest_julenissen_*]

Hei!

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg..

det gjelder moren min. Uansett hva som skjer, er det jeg som får skylden får alt.. Jeg gir tilbakemelding om at dette ikke er rettferdig, men hun tar det ikke til seg, og begynner heller å grine. Det tærer så veldig på meg, jeg bli så sliten. Jeg er glad jeg ikke bor hjemme lenger (26 år), men nå i julen tilbringer man jo mye tid sammen. Det ender med tårer, kjefting og "hyling". Og jeg er lei lei og atter lei..

f.eks idag kom jeg blid og fornøyd inn i stuen, og skulle sette meg ned i sofaen hvor en i familien min lå. Han lå bedagelig og godt og " nei, sett deg der borte".. og der borte er sånn 10 meter fra alle de andre og tven. er det noe hyggelig for meg? da valgte jeg heller gå min vei stille og rolig. og da ble det spetakkel i stuen. hvorfor kunne jeg ikke bare sitte der borte osv? måtte jeg gå så bastant ut? (???? jeg gikk uten en lyd vel å merke)..

Er det noen som har det på samme måte?? Evt har noen tips til meg??