Problemer i samlivet

[Smarties]

Sitter og leser alle trådene fra alle dere som sliter i forholdene deres. (Myself included, kan jeg vel si..) Dere som gjennomgår tunge perioder - pga dårlig kommunikasjon, lite sex, eller hva som helst - hvor mye deler dere med deres omgivelser? Venner, famile osv? Later dere som at alt er ok, eller snakker dere med andre? Lar dere andre få vite at dere går igjennom en tøff periode? (Ikke nødvendigvis om hva problemene går ut på, men at dere har problemer..)

Jeg (vi) går igjennom en tøff tid selv i mitt (vårt) samboerskap, og jeg merker at jeg syns det er veldig vanskelig å skulle late som at alt er bra overfor andre..

[Smarties]

Ja, hvis det er sånne ting som kommer ut, kan det kanskje være greit å ikke si for mye Men om ting er mere "trist"..? At det ikke er sinne eller sånne ting.. ting er bare tungt og vanskelig..

[Gjest Mayamor]

Har en venninne som jeg forteller det meste, men ikke engang hun får vite absolutt alt. Merket da jeg og min eks gikk igjennom en tøff tid - var min mor involvert (fordi jeg snakket med henne om det) og etter vi hadde blitt venner igjen, hadde hun store problemer med å tilgi ham. Hun forsuret ting forferdelig den gangen, men det er ikke pga henne vi endte opp med å gå fra hverandre. Men jeg har iallefall lært meg å holde munnen lukket...

[micia78]

Nå er ikke jeg i et forhold akkurat nå, men jeg har det litt sånn at uansett hva jeg deler med andre om andre, så er det ikke noe jeg ikke kunne sagt til personen selv. Har jeg et problem med en bestemt person, så er det uansett den personen det vedkommer. Kan gjerne diskutere ting med venninner og familie, men ikke snakke stygt om andre bak ryggen. Det har jeg opplevd er blitt gjort om meg nok ganger til at jeg ikke vil være med til å gjøre det om andre. Uansett hvor sinna jeg er.

Og har jeg et problem med en person, så blir jo ikke akkurat det problemet løst ved at jeg snakker dritt om en person med en venninne... det blir vel egentlig først mulighet for en løsning når jeg snakker direkte med vedkommende...

[Smarties]

Er igrunnen enig i det med at "kan man ikke si det så den andre hører det, bør man ikke si det". Jeg tenker på i denne sammenhengen er mer det med å "holde fasaden".. Jeg forteller heller ikke alt til "alle andre", men overfor de som kjenner meg best osv syns jeg det er veldig vanskelig å late som at alt er i orden og at vi har det bra. Syns ikke dere det?

[Gjest Gjest]

Jeg kan kanskje fortelle noe til meine nærmeste venninner ja. For å få råd om hva jeg kan gjøre og diverse. Bare en gang har jeg fortalt det til venninne når det har vært ordentlig vanskelig. Og da fikk jeg noen gode råd.

Men jeg har alltid valgt å snakke om mannen min med respekt slik at jeg alltid vet han kan holde hodet hevet uansett hva som har skjedd... Nå har vi vært heldig til nå og ikke hatt de største problemer da..

Jeg har ikke kunnet snakke med familie om saken i alle fall. Men det kommer jo an på familien. Noen har god familie, andre dårlig...

[Hu i Svingen]

Jeg er ekstremt privat av meg, og det er ikke mange ting som angår mitt forhold jeg kan dele med andre. Små ting, som en og annen irritasjon ja, men ikke noe annet enn det. Heldigvis er vi flinke til å snakke med hverandre og løse våre saker internt, så behovet for å snakke med andre er nærmest ikkeeksisterende.

Da mitt forrige forhold tok slutt derimot hadde jeg enormt behov for å "få ut all dritten" til alle som ville høre på, men det var et forhold med veldig lite gjensidig nærhet og forståelse.

[Gjest gjesta]

Jeg har en jeg kan snakke med alt om. De andre får bare vite bruddstykker. De senser nok at ting ikke her helt ok uten at jeg direkte ha sagt hva osv.

[Gjest Gjest]

Jeg snakker aldri om mitt samliv med andre enn den det angår... mannen min!

Jeg har gjort det i liten grad tidligere, men opplevde at de små frustrasjonene jeg delte med venner ble blåst langt ut av dimensjoner, slik at jeg ble sittende og forsvare han den neste timen.

[Gjest Gjest]

Sitter og leser alle trådene fra alle dere som sliter i forholdene deres. (Myself included, kan jeg vel si..) Dere som gjennomgår tunge perioder - pga dårlig kommunikasjon, lite sex, eller hva som helst - hvor mye deler dere med deres omgivelser? Venner, famile osv? Later dere som at alt er ok, eller snakker dere med andre? Lar dere andre få vite at dere går igjennom en tøff periode? (Ikke nødvendigvis om hva problemene går ut på, men at dere har problemer..)

Jeg (vi) går igjennom en tøff tid selv i mitt (vårt) samboerskap, og jeg merker at jeg syns det er veldig vanskelig å skulle late som at alt er bra overfor andre..

←

Man skal passe seg vel for å utlevere den man bor sammen med. Alle vet at forhold går i rykk og napp igjennom årene. Har man vert gift en stund, så kommer det dårlige tider,men de kan da gå over. eg har aldri fortalt noe om min mann til andre. Ike fam heller. Selvfølgelig så kan man si at man ar en tung periode,men si aldri noe om din ektefelle. Hvordan ville du selv likt å bli utlevert+

[Gjest Gjest]

Jeg snakker aldri om mitt samliv med andre enn den det angår... mannen min!Jeg har gjort det i liten grad tidligere, men opplevde at de små frustrasjonene jeg delte med venner ble blåst langt ut av dimensjoner, slik at jeg ble sittende og forsvare han den neste timen. 

←

Helt enig. Noe annet synes jeg rett og slett er svik, med unntak av hvis samtalen føres med helsepersonell.

Ser mange her inne rett og slett baksnakker og utlever sin egen partner. Jeg kan ikke forstå at noe sånt er mulig, og synes synd på partneren.

[mallina]

Helt enig.  Noe annet synes jeg rett og slett er svik, med unntak av hvis samtalen føres med helsepersonell.

Ser mange her inne rett og slett baksnakker og utlever sin egen partner.  Jeg kan ikke forstå at noe sånt er mulig, og synes synd på partneren.

←

Det er vel defor de gjør det her? For å slippe å utlvere partneren til sine nærmeste venner, da kan man faktisk få gode råd om hvordan man kan få orden på problemer, og her er man anonym så jeg der ikke at det er problem å lufte tankene her.

Jeg kommer aldrig til å fortelle noe om mannen min til hverken fam, eller venner..

[Smarties]

Man skal passe seg vel for å utlevere den man bor sammen med. Alle vet at forhold går i rykk og napp igjennom årene. Har man vert gift en stund, så kommer det dårlige tider,men de kan da gå over. eg har aldri fortalt noe om min mann til andre. Ike fam heller. Selvfølgelig så kan man si at man ar en tung periode,men si aldri noe om din ektefelle. Hvordan ville du selv likt å bli utlevert+

Jeg mener heller ikke at man skal utlevere den man bor sammen med. Det er ikke det det går på.. Det jeg lurte på i begynnelsen av tråden var mer på "generelt grunnlag". Om man deler med sine nærmeste at "vi sliter for tiden"...? (Uten verken å utlevere eller gå i detaljer..)

Og for å "avspore" litt.. Er det forskjell på å dele med sine nærmeste (hvem "de nærmeste" er, er jo opp til hver enkelt å definere) at "vi sliter i samlivet for tiden" og å si at "jeg sliter på jobben" for eksempel? Eller at man har problemer med en venninne el.l.? (Noen vil sikkert si ja, fordi det første og siste eksempelet involverer en annen person. Men det kan det jo forsåvidt gjøre i jobbsammenheng også.)

Spør ingen spesifikke av dere som har svart her nå, men er det slik at det er mer "tabu" og "nederlag" å fortelle at man har problemer i samlivet enn i andre områder av livet? Er det derfor mange ikke forteller andre om det? Mange ganger kan disse samlivsproblemene ha innvirkning på andre deler av livet (og kanskje spesielt nå i julehøytiden, med familiesammenkomster osv), og da syns jeg som sagt det er vanskelig å skulle late som at alt er ok. Forklare hvorfor partner ikke er med, for eksempel..

[Gjest Sumiko]

Det er en god regel å si minst mulig som går direkte på person, fordi om/når situasjonen forandrer seg til det bedre igjen, er det ikke bare-bare å få alle andre til å glemme inntrykket de fikk av din utvalgte da det storma som verst...

Derfor er det ofte greiest å uttale seg mest mulig nøytralt, eller aller helst la være å si noenting om større krangler/problemer i det hele tatt, og ikke utlevere hverandre, for som sagt så er det ikke fullt så trivelig den dagen da det ordner seg mellom paret, mens de som hele tiden har blitt fòret med info underveis, vil ha vanskeligere for å svelge det de har fått høre om personen om dette var svært negativt.

Istedenfor å si at dere har problemer, kan du for eksempel nøye deg med å si at du er sliten, ikke har så mye overskudd eller noe i den duren uten å si rett ut at dere har problemer dere i mellom.

[mallina]

Det er en god regel å si minst mulig som går direkte på person, fordi om/når situasjonen forandrer seg til det bedre igjen, er det ikke bare-bare å få alle andre til å glemme inntrykket de fikk av din utvalgte da det storma som verst...

Derfor er det ofte greiest å uttale seg mest mulig nøytralt, eller aller helst la være å si noenting om større krangler/problemer i det hele tatt, og ikke utlevere hverandre, for som sagt så er det ikke fullt så trivelig den dagen da det ordner seg mellom paret, mens de som hele tiden har blitt fòret med info underveis, vil ha vanskeligere for å svelge det de har fått høre om personen om dette var svært negativt.

Istedenfor å si at dere har problemer, kan du for eksempel nøye deg med å si at du er sliten, ikke har så mye overskudd eller noe i den duren uten å si rett ut at dere har problemer dere i mellom.

←

Enig. Mange som ikke klarer å glemme/svelge det de har fått høre, og da vil kanskje de ha en negativ holdning til partneren, og det er ikke ok å vite at noen tenker negativt om den man er sammen med, spesielt når det er man selv som har gitt dem grunn for å ha det. Så jeg hadde sagt minst mulig, og hvis problemene blir så store så bør man skaffe seg terapi for da får man si det man har på hjertet til en person som ikke kjenner en og ikke vil dømme en.

[Gjest Gjest]

og her er man anonym så jeg der ikke at det  er problem å lufte tankene her.

til hverken fam, eller venner..

←

Er man registrert, så er man ikke anonym - det må folk snart forstå!

[Scorpina]

For en 6-7 år siden gikk min mann og jeg gjennom en rimelig tøff tid, men som Hu i svingen, hadde jeg ingen "behov" for å snakke om det med andre, både venninner eller noen i familien. Vi løste problemene vi hadde oss i mellom og kom oss gjennom "the tough times". Skjønt, nå mange år etterpå, har jeg ikke vansker med å innrømme at, joda - vi hadde vår "jammerdal" men nå er ting veldig, veldig bra mellom oss Hvis noen spør HVA problemene gjaldt svarer jeg bare stykkevis og delt. Ingen får vite detaljene - de er kun for oss to.

Men med det sagt - alle er forskjellige og noen har så klart behov for å snakke med andre om sine problemer, tanker og følelser og få input fra en "utenforstående" (les:nettet f.eks). Som Nigo-san kommenterte lenger opp føler jeg også at jeg ikke vil vite for "mye" (intime detaljer)om andre venners problemer. Noe synes jeg man skal tie om...

[Fairytale]

Ja, jeg forteller enkelte om det, men ikke alle. Jeg er ikke noe flink til å late som om alt er bra, når det ikke er det. For tiden er samlivet utfordrende synes jeg, mye fordi det er bare jeg som jobber og han studerer ennå. Jeg merker at dette er vanskelig for forholdet. Det er så lett å irritere seg over ting den andre gjør, når du føler du må dra hele lasset alene. Jeg føler ikke at han forstår helt hvor vanskelig dette er for meg. Føler at det er så mange ting som er usikkert. Jeg ønsker meg familie og barn, men jeg ser dette kan bli utfordrende når partneren kanskje ikke er klar for det ennå Jeg har det veldig tøfft for tiden, og jeg må innrømme at jeg ikke klarer å skjule det for alle hvordan situasjone er . Jeg er veldig glad i han,og skulle virkelig ønske det fungerte,jeg får bare håpe...sukk!!!!!!!!!

[Gjest Frk Åberg]

Jeg og samboeren hadde faktisk en "pause" tidlig i forholdet. Fortalte om det til en venninne. Hadde ikke klart å holde det for meg selv, da jeg var ganske nedbrutt. Nevnte det også for pappa, men fortalte ikke noe om grunnene, da jeg følte det ble feil, siden ting var såpass uavklart. Samboern sier at han angrer på at han fortalte ting til sin familie, fordi det satte meg i en ubehagelig posisjon.

Vi er enige om at det er helt greit å diskutere ting med venninner/kamerater, men at vi lar være å ta de store utgreingene med familiene våre. Jeg er vant til å snakke med faren min om alt, men hvis jeg og samboeren skulle få problemer igjen, så ville jeg ikke følt at det var riktig å snakke med pappa om det før forholdet evt. var avsluttet.

Det hadde kanskje blitt en annen sak om vi hadde lite å gjøre med familiene våre, men dette er nå en gang folk som skal forholde seg ganske mye til hverandre, og på en annen måte en venner.

Endret 25. desember 2006 av Frk Åberg