Gjest fjott Skrevet 22. desember 2006 #1 Skrevet 22. desember 2006 Befinner meg i en svært vanskelig situasjon. Jeg kan ikke gjøre noe med det, men siden jeg ikke har noen å snakke med om dette, lufter jeg meg her. Jeg er gift og har barn, familielivet er flott og selv om vi selvsagt har våre utfordringer som alle andre, har vi har det svært godt sammen. Problemet er at jeg også er forelsket i annen mann, en jeg har kjent i mange år, han er forøvrig også gift og har barn. Det var aldri noe seksuelt mellom oss, i alle fall i noe som ble levd ut. Vi mistet kontaktet i noen år, men nå har vi hatt jevn sms-kontakt i to år og møttes noen få ganger. Jeg vet vi aldri kan ødelegge to familier, men det er så utrolig vondt...
Gjest Fjott Skrevet 23. desember 2006 #2 Skrevet 23. desember 2006 Jeg forstår hva du mener og er tildels enig. Nå er det sånn at verden og livet ikke er svart-hvitt. Det går an å være glad i to menn like mye, og det er vanskelig. Du sier jeg vil glemme ham om en stund, men dette stemmer ikke. I løpet av de 8 årene vi har kjent hverandre har jeg tenkt på ham nesten daglig, det gjorde jeg også i de årene vi ikke hadde kontakt. Det er vanskelig å beskrive forholdet vårt, og jeg vet vel ikke selv hvorfor vi ikke kan glemme hverandre siden vi begge er forpliktet. Han kom inn i mitt liv på et dårlig tidspunkt, det var vanskelig å etablere noe forhold da. Nå er jo ikke situasjonen noe bedre, og jeg har ikke noe ønske om å forlate mannen min heller, jeg er glad i ham og har barn med ham. Noen ganger lurer jeg på om det bare dreier seg om seksuell tiltrekning og spenningen ved det at vi aldri har hatt sex. Kanskje tiltrekningen og spenningen blir borte hvis vi hadde gjort det? Dette er uansett umulig da ingen av oss er av den utro typen og vi vil ikke kunne gjøre det. Jeg tror ikke det er slik, for jeg er glad i ham som menneske, for den han er. Jeg er ingen ungjente, jeg er godt voksen og nærmer meg 40, og dette er både vondt å vanskelig. Det hjelper ikke at jeg ikke kan snakke med noen om det. Du kan tro hva du vil, Felle, dette har du tydeligvis ikke opplevd, ellers hadde du ikke vært så fordomsfull.
Gjest Gjest Skrevet 23. desember 2006 #3 Skrevet 23. desember 2006 Jeg er i samme situasjon, men vi har valgt å bli elskere. Vi lever nå, nyer hverander og har det helt fantastisk sammen. det våre ektefeller ikke vet har de ikke vondt av. Så kan ander mene hva de vil om den saken. ta det livet har å by på.
Gjest Pet Skrevet 23. desember 2006 #4 Skrevet 23. desember 2006 Det er sånne fristelser man lover seg selv og ektefellen å motstå når man gifter seg, da! Det kan kreve ryggrad og styrke i mange situasjoner, og skal man sitte å synes synd på seg selv fordi man synes det er så vanskelig å holde det man har lovet, så får man ta konsekvensene av det og skille seg i stedet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå