Hva syns dere jeg burde gjøre??

[Gjest Anonymous]

Jeg er desverre en av de som sliter med vekta. Har alltid gjort det egentlig.

Det siste året har alt gått helt bersherk, så jeg har lagt på meg 15 kilo i løpet av dette året..Huff :oops:

I oktober begynte jeg endelig på et Libra-kurs for å få orden på dette. Gikk ned 8 kilo frem til jul, og var jo stolt av det. Etter jul hadde jeg desverre ikke råd til å begynne igjen, men jeg tenkte at dette skal jeg klare på egenhånd.

I samme øyeblikk er jeg ferdig på skolen, så nå er jeg hjemmeværende.

Og trøstespisinga er i full gang igjen.Har nok lagt på meg halvparten ,om ikke mer også av det jeg gikk ned før jul.

Og jeg ser det i ansiktet mitt og på kroppen at de har kommet på.

Det er fryktelig deprimerende og frustrerende, men istedet for at jeg klarer å gripe fatt i det, fortsetter jeg å trøstespiser. :cry:

Jeg er kanskje i en down-periode akkurat nå, men jeg kan ikke holde på med det tullet her. Blir jo en dampveivalser til slutt da.

Virker vel som jeg syns fryktelig synd på meg her, og det gjøre jeg vel også da siden jeg trøstespiser for fulle mugger.

Men jeg vil ikke se ut som jeg gjør nå når sommeren kommer.

Så nå i de søvnløse timer blir jeg liggende å gruble på hva jeg skal gjøre for å klare å gå ned. (Det er snakk om 25-30 kilo jeg skal ned altså!! :evil: )..og min uopnåelige drøm er å ha gått ned endel av de når sommeren er her

Hva med å begynne på en pulverkur? Tabletter? HVA skal jeg velge?

Egentlig strider jeg imot mine egne prinsipper her, for jeg har alltid vært i mot pulverkurer og denslags, men nå aner jeg snart ingen råd.

Ingen vits i å si jeg skal gå på Grete Roede. det har jeg gjort før, og dessuten har jeg ikke råd til det heller nå.. :cry:

Hva syns dere jeg skal gjøre? Noen tips? Hjelp meg her..

[Gjest Anonymous]

Jada, jeg vet dere sikkert er lei alt som har med slanking å gjøre, men jeg blir så frustrert over dette.. :cry:

[Gjest Anonymous]

Hei

Jeg må først si at jeg aldri har har veid 20-30 kg for mye. Men, jeg gikk opp 7 kg i en periode av livet hvor jeg ikke trivdes så godt. I denne perioden fikk jeg ikke trent og da går ikke akkurat vekta ned heller.

Siden du har godt på grethe rode kurs så veit du nok alt om ja og nei mat. Så problemet ditt ligger nok i dette du skriver om at du trøste spiser.

Mat og trening hører sammen. Og, målet om å gå ned 20 kg før sommer'n hadde ikke jeg villet hatt som et realistiskt mål. Ta en uke og en mnd av gangen. Vil du ned i vekt så tenker du nok litt ekstra på hva du putter i munnen. Også vil jeg tipse om å gå en tur et par ganger i uka. Det er gratis. Du må da gå litt raskere enn til vanlig for å få litt ut av turen. Trening gjør noe med humøret vårt og kommer du inn i et treningsmønster så vil du nok merke at det gjør at du smiler oftere.

Jeg vil også råde deg til å spise normalt, men unngå søtsaker, snack, junkfood og brus. Jeg sluttet å drikke brus og idag drikker jeg det kun i helgene og da drikker jeg det i forholdsvis små mengder. Spis frukt, det gjør at du føler deg mett og ikke får lyst på annen mat/søtsaker.

Har du sjekket stoffskifte, hormoner mm hos legen. Kanskje det er en underliggende grunn til at du alltid har sliti med dette problemet?

Jeg ønsker deg bare lykke til. Jeg veit det er vansklig men det virker som du er motivert:-) Du må ha delmål også er det viktig at når du når disse målene så kan du belønne deg selv med noe du har lyst på. (Ikke mat da).

[Mrs. H]

Jeg er sikker på at innerst inne så vet du egentlig hva du må gjøre. Siden du har gått på kurs og det med vekt har vært et problem for deg lenge så har du sikkert mye kunnskap. Det som jeg tror er bøygen er å anvende kunnskapene dine. Det vanskeligste er ikke å lære seg hva man skal gjøre men faktisk å gjøre det. Du spør om råd ang. hva du skal gjøre, mitt råd er "GJØR NOE". Gjør et eller annet i stedet for å være hjemme og trøstespise. Kom deg ut å gå en tur. Gå en tur hver dag - det klarer du selv om du er i dårlig form. Begynn sakte og gå fortere etter hvert som du kommer i bedre form. Si til deg selv at dette skal du gjøre bare for deg. Å begynne å trimme skal være den ene tingen du gjør kun av hensyn til deg selv (å si dette til seg selv hjelper deg til å prioritere dette høyt). Deretter anvender du kostholdsvanene du begynte å lære deg på kurset. Spis lite, sunt og ofte. Spis snop bare en gang i uken.

THIS IS IT!

Sett deg mål som har med helse og velvære å gjøre, ikke kilo. Si til deg selv at dette gjør du for å føle deg bedre/få bedre helse/mer overskudd - et eller annet. Ikke noe vits i å henge seg opp i kiloene, nedgangen kommer fort nok, den. Etter hvert som du kommer i gang med litt trim vil du føle resultatene komme og dette vil motivere deg til å fortsette.

Lykke til!

[fruenge]

Og siden du selv bruker ordet trøstespise, så lurer jeg på hva det er som gjør at du må trøste deg?

"- Mat gi en slik dårlig trøst, det er derfor vi trenger så mye av det".

Det å spise fyller for mange et helt annet behov enn få få i seg næring.

Og før du klare å finne ut om hva mat betyr for deg så kommer ingen slankekur til å virke og livet blir en evig kamp om kilo og dårlig selvfølelse.

Og tro meg når jeg sier at dette vet jeg mye om, har vært der, 30 kr ned og 40 opp, overtrengin og oversping, trøsting og gråting, sulting og slanking.

Helt til at jeg bestemte meg for å finne ut av hvorfor jeg gjør som jeg gjør. og på denne oppdagelsen så ble desverre konklusjonen at jeg lider av spiseforstyrrelse.

Jeg bruker mat i perioder til mye mer enn bare å gi energi til kroppen.

Nå er ikke min mening å si at alle som trøstespiser har en spiseforstyrrelse, men det er en mye større andel kvinner som lider av tvangsspising enn hva man trodde for noen år tilbake.

Har du hørt uttrykket "feeding my hungry heart" , kansje noe til ettertanke?

og du det første skritt p vegen jeg måte ta for å bli frisk av min tvangsspining var å slutte å slanke meg og å si at det finnes ikke noe slik som ja mat og nei mat.

[Gjest Anonymous]

Takk for svar.

Jeg har pratet litt med legen min om nettopp dette, og at jeg nok har en form for spiseforstyrrelse. At jeg overspiser..spiser og spiser og spiser..

Har og lest mye om dette, og det stod også at dette kunne være første skritt. neste skritt blir at jeg stikker fingeren i halsen.

Jeg har blitt alvorlig mobbet gjennom hele barndommen, så jeg går til behandling for dette, av den grunn at kroppen min har fått fysiske smerter. Jeg er full av spenninger i hele kroppen og lignende. jeg skal og til psykolog, men det er lange ventelister.

Så det psykiske hos meg spiller nok en veldig stor rolle i det at jeg trøstespiser.

Mens jeg gikk på dette Libra-kurset følte jeg at jeg klarte å ha kontroll på trøstespisinga, og jeg var full av motivasjon.

Kanskje jeg bare bør koste på meg å fortsette der.

Huff, skulle ønske de ikke krevde så sinnsykt mye penger for det der..men når man tenker på hvor mye penger jeg har brukt på å legge på meg, så blir det kanskje ikke så ille

Hadde vært deilig å ha noen i nærheten som jeg kunne gjøre dette sammen med. Gå turer osv..

Men jeg sitter her alene, så da bør jeg jo bare hoppe ut døra og komme igang alene også.

Problemet er at det er så lett å si dette, men å gjøre det er noe helt annet.

Gi meg en tupp der bak!!

[Mrs. H]

Jeg legger merke til at du er veldig negativt fokusert i det du skriver under dette temaet. Du skriver f.eks "det er så lett å si dette men å gjøre det er noe helt annet". Det er ikke lett å skifte livsstil, det er det ingen som har sagt. Det skal ikke være lett heller. Ingen omlegginger er lette i begynnelsen. Jeg har selv hatt spiseforstyrrelser i årevis, vært deprimert, jeg vet det meste om hvorfor og hvordan, men det hjalp faktisk ikke å pløye seg igjennom den ene boken etter den andre. Har lest over 50 bøker som berører temaet spiseforstyrrelser. Det hjalp ikke. Det halp ikke å snakke med lege eller psykolog. Det hjalp ikke at andre sa "stakkars deg, pga. alt du har opplevd". Det hjalp heller ikke at jeg sa "stakkars meg, hva har jeg gjort for å fortjene dette" og fant den bakenforliggende psykologiske grunnen til at ting var som de var.

Det som hjalp var å komme seg ut, røre på seg, spise regelmessig, trene moderat. Det var ikke lett, det krevde at jeg lærte meg nye måter å gjøre ting på. Lærte meg å leve livet mitt på en annen måte. Det er ikke lett i det hele tatt.

Nå er jeg ikke deprimert lenger. Føler jeg har kontroll over livet mitt men har ikke behov for å ha 100% kontroll på alt hele tiden. De heter seg at man aldri blir kvitt en spiseforstyrrelse men at man ihvertfall kan bli symptomfri og det tror jeg er riktig. Det beste av alt er selvrespekten man får på kjøpet

Prøv å skifte fokuset fra din egen situasjon og over til noe annet. Finn noe annet du kan ha hovedfokuset ditt på samtidig som du gjør noe aktivt for å endre måten du lever på. Gå en 10 min. spasertur i kveld, f.eks og skryt av det selv for at du er "i gang". Sett deg korte og oppnåelige mål som at du skal gå en tur på 15 min tre ganger i uken (dette er bare et eksempel). Og så gjennomfører du målene du har satt deg.

Jeg har absolutt ingen tvil om at du kommer til å klare dette hvis det er det du egentlig vil.

Jeg vil gjerne tilføye at jeg på ingen måte prøver å være krass mot deg eller "besserwisser". Jeg ser din situasjon utenfra utifra det du har skrevet og gir deg råd basert på egne erfaringer og at jeg kjenner meg igjen i deg.

[Gjest Dinas bok]

Hei du!

Jeg har ingen oppskrift på hvordan slanke seg 20 kg, men jeg har noen tips som kanskje kan hjelpe litt på vegen.

Det er viktig å holde forbrenningen oppe. Ha vann på nattbordet. med en gang du våkner drikker du dette (lunkent vann er bra). Hvis du samtidig klarer å være litt i aktivitet mellom dette vannglasset og frokost, er det bra. Gå en rask tur, jogg på stedet i stua om så er!

Som du sikkert vet er det viktig å spise ofte. Helst hver 3. time. Bruk "piper" om nødvendig! Det behøver jo ikke være et herremåltid hver gang!

Hvis du spiser (mat el. grønnsaker) ofte (hver tredje time), vil du ikke bli "utsultet" og "supersulten" (det er ofte da man overspiser)

Når du spiser: Ta små porsjoner, spis langsomt. vent litt (feks les en avis artikkel el. noe mens du venter) før du forsyner deg mer. Kroppen er slik at det tar ca 15 minutter før hjernen oppfatter at du faktisk er mett i magen!! (spiser du fort, vil du rekke utrolig mye mat før du pluttselig er stappemett)

"godteri": Lag striper av gulrøtter (med rotskreller) ev kålrot. Legg dette i eddik. Super godt. Dessuten er eddik (og sitron) godt for forbrenningen.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Joda Juni02, du har nok rett i at jeg virker negativ overfor dette,og du har nok helt rett i det. Jeg har blitt ganske så negativ om dette i det siste, og jeg vet jeg må snu på flisa.

jeg var hos hun jeg går på psykomotorisk fysioterapi til i dag, og jeg fikk pratet masse med henne. Det hjalp å få ting litt ut av systemet, samtidig som hun kanskje kan hjelpe meg videre. Det er en enestående dame det der

Og det er jo som dere sier: begynne å fokusere på det positive, og ikke minst det å komme meg over dørstokken og få beveget litt på kropp og sjel.

I dag er den første dagen på resten av mitt liv.. er det ikke det det heter?

Jeg skal sette meg ned i kveld å skrive en liten plan, og hun jeg går i behandling hos sa også at det kunne være smart å føre en dagbok. Da kan jeg se at "jo faktisk så har jeg vært flink i dag/i går el.lignende", og få mer motivasjon og lyst av dette..

Håper jeg kan klare å få startet ordentlig nå..

Å ha vann på nattbordet er kanskje ingen dom ide nei..

Og uansett så er jeg vel nødt til å jobbe med meg selv..

Men dere må gjerne komme med flere råd. Jeg er mottagelig for alt

[fruenge]

Det er helt riktig at det krever en enorm innsats å bli frisk av en spiseforstyrrelse. Og et glass vann på nattbordet ikke hjelper så langt.

Enig i at det er viktig med regelmessige måltider som gir nok energi, men likeviktig er at du klarer å gi deg selv dette. spis hver 3 time, og om du synes det er vanskelig gå videre, ikke stopp og gi deg selv skyldfølelse.

I mine værste perioder klarer jeg ikke å gi meg selv den maten jeg bør ha, jeg går lang tid uten mat og føler meg nesten høy fordi jeg klarer meg uten mant. men så sprekker jeg og overspiser. Med dårlig selvfølelse og alt det medfører.

Når det gjelde trening så har jeg opplevd at det finnes mange andre grunner til å ikke trene enn fordi man er lat.

Hør bare her, teksten er hentet fra intro til et kurs som iks arrangerer.

(håper jeg ikke gjør noe galt ved å gjengi dettte, i såfall unnskyld)

Jeg tror mye av historien om meg og min spiseforstyrrelse finnes i kroppen. Jeg har erfart at det å bevege kroppen fysisk frigjør energi og minner. Derfor nektet jeg innimellom å gå tur. Hodet mitt ville det, men kroppen lot seg ikke rikke. I en periode ble jeg bare trist etter å ha kjent en utrolig glede over å ta meg skikkelig ut på lange turer eller på dansegulvet. Hva kom det av? Mitt svar var sorgen over tape år. Du har sikkert andre svar."

Og så syne jeg at du skal spørre deg selv, blir du mye lykkeliger av å gå på Libra kurs for å holde vekten nede?

Eller bør du jobbe med deg selv for å handle annerledes enn å ta det ut i mat?

Og til slutt, ikke utsett livet til du blir tynn.

[Gjest Embla s]

Det er vel ikke forbeholdt folk med spiseforstyrrelser å komme med gode tips til Angeleyes, er det vel, fruenge??

Man blir ikke slank av et glass vann på nattbordet, men det er ofte de små tingene og vanene i hverdagen som er lettest å gjøre noe med. Å slanke seg handler om å justere på vaner, bryte gamle mønstre, erstatte gammelt med nytt. Kari Jaquesson sier mye klokt om slanking og livsstil. Blandt annet hørte jeg henne si at man bør begynne i det små og da helst med å legge til. (I motsetning til å kutte ut/nekte seg).

Så begynn med å legge til. Det du legger til kan som andre har nevnt være flere små måltider, ett glass vann på nattbordet, danse på stuegulvet til favorittsangen din 1 gang per dag, spise et eple, etc.

Hvis du klarer å slanke deg, vil du vel gjerne holde deg slank? Derfor må det ikke være en kur, men en ny livsstil. Så: Start med å legge til. Når det er innarbeidet kan du premiere deg selv med å fjerne noen småting. Eks bare godt på lørdag (eller til "Friends" på tirsdag også).

Lykke til! Klem Embla s

[Gjest Anonymous]

Nok en gang, takk for svar.

Ingen dum ide du kommer med Embla. Det blir jo alltid at man trekker ifra når man skal slanke seg, og det blir gjerne negativt.

Men å snu litt på det, og heller legge til kan jo gi en mer lystbetont følelse, og ikke minst motivasjon. Og det er jo så sant som du sier, det er snakk om en livsforandring, forandre på alle vanene, ikke bare å gå på en kur for så å rase opp i vekt igjen.

Jeg vet jeg kommenterte det med å ha et glass vann på nattbordet, og tanken var ikke at det skulle gjøre meg slank , men jeg er ikke alltid flink til å få i meg nok væske, og jeg står gjerne opp flere ganger om natta for å drikke...saft..og da er det bedre med vann på nattbordet

Å spise hver 3. time gjorde jeg når jeg gikk på Libra kurset, og det hjalp jo på det meste egentlig. Humøret, blodsukkeret osv.

Nå som jeg er hjemme, spiser jeg kanskje 2 ganger om dagen, og det blir veldig mye nei-mat som puttes inn i munnen gitt. Er det noe rart i om vekta går til dundas?

Men så får jeg dårlig samvittghet for hver gang jeg har spist da, når jeg da spiser blir det jo så mye mer mat enn jeg trenger.

Å gå tur for meg er for det meste positivt, så lenge jeg slipper gå blant folk. Jeg har en tendens til å holde pusten istedet for å puste når jeg blir andpusten hver gang jeg treffer på en bil, menneske eller hus, så det kan bli litt slitsomt, men samtidig så føler jeg meg mye bedre etter turen,både fysisk og psykisk, så jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver om det Fruenge.

Det med pustinga får jeg forresten hjelp til også på behandlinga jeg går på.

Å ja, jeg prøver nok i det lengste å utsette livet til jeg er blitt tynn, og jeg vet jo at det er galskap, men det er veldig lett å gjøre det. jeg vil ikke treffe gamle venner og familie som jeg ikke har sett på en stund, for jeg er redd de skal se jeg har lagt på meg. Mye rart som foregår i topplokket.

Men nå har jeg ihvertfall starta dagen bra. Har spist en "riktig" frokost nå!

[fruenge]

Hvis du har en spiseforstyrrelse så vil jeg bare legge til at det handler om så mye mer enn mat.

DEt jeg skrev om å bevege på seg var bare ment som et eksempel på hvorfro noen syens det er vanelig å bevege på seg, og at det ikke dermed er ford de er lat.

Smart det Embla sa om å legge til. K J har noe for seg ja.

Men så får jeg dårlig samvittghet for hver gang jeg har spist da, når jeg da spiser blir det jo så mye mer mat enn jeg trenger.

Må nesten spørre deg, har du for deg selv definert hvor mye mat du trenger? Et stot problem vi som har spsieforstyrrelser har er at vi ikke skal ha noe mat. Dette gjelder alle typer.

her er noen tips hvis du vil lese mer om emnet:

http://www.iks.no/sf_litt.htm#Tvang

Og til Emblas kommentar - selvfølgelig.

[Gjest Morticia]

Vet du hva jeg synes du skal gjøre????

Sett deg godt til rette i godstolen, ta på høretelefoner og lytt til sangen Beautiful med Christina A.

[fruenge]

Morticia, det synes jeg var det beste forslaget hun har fått frem til nå.

[Gjest Mzfire]

Har jeg ikke sent den sangen til deg? Jeg syns den er kjempe fin jeg

Hvis du vil ha den , bare si i fra.

Vil også ønske

deg LYKKE TIL Du er en fighter og jeg VET du kommer til å klare det.

[Gjest Anonymous]

Jo det stemmer det MzFire. Har hørt på den mange ganger. Begynner å bli en stund siden jeg fikk den av deg Tusen takk vennen min :D

Nei jeg har egentlig ikke tenkt over hvor mye mat jeg trenger, men nå som vekta går feil vei får jeg dårlig samvittighet for alt jeg spiser. Og nå de siste dagene har jeg spist mye FEIL mat og..Bestemmer meg hver dag for at NÅ er det slutt, men så står jeg der å skal lage meg et måltid, og da bare setter jeg på skylappene og spiser alt jeg ikke skal spise..Også blir jeg sur og skuffa over meg selv etterpå da..

Tullete av meg!!

[Gjest Anonymous]

Forresten Fruenge..Har du lest noen av de bøkene du tipset meg om? Noen du vil anbefale i såfall?

[fruenge]

Ja, jeg har lest mange av de anbefaler matens mysterium av Karin Christensen.

Og så spørs det litt om hvor "moden, med tanke på alder" du er, fordi en annen fin bok er det sulten hjerte av G Roth. Men den er litt voksen hvis jeg kan si det sånn, selvutvikling og sånn. Men jeg ville ha forsøkt det. SÅ har du Merethe sin motveksbok "fett nok" har aldri lest den, men har snakket med Merete og hun har fortalt om boken, den handler om det å leve i den kroppen en har.

Åh, jeg kjenner meg så godt igjen i mye av det du skriver, de berømmelige skylappene.

[Gjest Anonymous]

Takk, tror jammen jeg skal få tak i en av de bøkene og lese litt. Kanskje jeg kan bli litt mer bevisst, og få mye ut av det. Føler du at du har lært mye av de eller?

Tror kanskje jeg holder meg unna boken av G. Roth, for jeg mister fort interessen og motet av å lese for "tunge" bøker.

Syns det er godt å kunne snakke med noen her inne om det også, for det er ingen i nær familie eller lignende som har dette problemet om jeg skal kalle det for det.

Er bare så redd for at jeg skal gå en evig slankekur hvor jeg er motivert for en periode og går ned, før jeg legger på meg alt og litt til igjen, bli deprimert, for så å begynne på'n igjen med nye kur..Tror nok det er mye annet som må rettes på før jeg faktisk kan klare å holde meg nede i vekt, men den dagen håper jeg det blir verdt det.