Annen hver jul hos mor og far

[Gjest prestekrage]

Barnet skal i år feire hos mor på julaften og hos far 1.juledag.

På julaften får barnet selvfølgelig alle pakkene fra mors familie. Pakker fra fars familie får barnet ikke før 1.dag.

Men synes det er litt trist jeg da. At barnet ikke skal få så mye som en liten hilsen fra den delen av familien sin på selveste julaften. Skjønner jo at de gjerne vil oppleve gleden når hun får pakkene fra dem, men allikevell. Vet med meg selv at jeg kommer til å sende med noen pakker fra min side neste år (da hun skal feire hos pappan). Ikke de største gavene- men i allefall noen småting så hun har noe fra oss også på selve dagen...

Pappaen fikk for en uke siden med en stor pose med gaver fra barnet til hele familien på hans side- men disse vil heller ikke bli delt ut før 1. dag...

Lurer bare på om det er jeg som tenker rart. Dere som har annenhver jul- hvordan gjør dere det?? Vil gjerne høre om flere løsninger, så kanksje vi finner en bedre løsning på hele opplegget.

[Paradokset]

Har annenhver jul - og barnet får alle pakkene på julaften. Det er jo tross alt barnet som bør være i fokus, ikke voksnes fokus på å se at barnet pakker opp egne gaver.

[Gjest gjesta]

Jeg sender med alle presangene når ungene feirer med faren. Skulle bare mangle da. Jeg har ikke en ekstra julaften her selv om de skal være hos faren.

Jeg har alltid fått alle presangene når ungene har vært hos meg.

Når ungene var mindre og fikk leker av faren så visste vi alle at de egentlig skulle være hos faren. Ungene fikk ha lekene hos meg inntil de skulle til faren sin. Da ble leker fra hans familie også tatt med.

[Gjest prestekrage]

Takker for svar. Er jo igrunn sånn jeg egentlig vil ha det også, men nå har altså far lagt en standard om feiring begge dager, så da får jeg bare lage en liten vir på den neste år med å i allefall sende med barnet noen av gavene fra oss.....

[Gjest baby-E]

Vi fikk alltid med alle pakkene til den vi skulle feire julaften sammen med. Var aldri noe spørsmål om det. Det er bare en julaften.

[Lizzee]

De får selvfølgelig alle julegavene fra begge familier!

Men har hørt om flere som mener at de respektive familiers julegaver skal deles ut i de respektive hjem.... Og at de tingene barnet f.eks. får hos far skal bli i fars hjem og gavene fra mor skal bli i mors hjem... Barnet får altså ikke lov til å ta med seg leker de har fått hos far (fra fars familie) hjem til mor når barnet skal til moren.... Og mødre som er redd for å sende med gaver når barnet skal feire jul hos faren, fordi det kan hende at gaven ikke blir med hjem til henne igjen... Forstå det den som kan...!

[Vingedama]

Gavene følger ikke barnet (stebarn. Det er 50% fordeling). De gis i forkant/ etterkant. Begge foreldrene praktiserer dette, mye pga at tingene ikke skal bli liggende igjen i "feil" hus med dertil tilhørende konflikter. Har vært nok av det.

Det året h#n ikke feirer julaften med oss, henger vi julegaver fra våre familier (min og mannens) på julekalenderen. Har fungert ganske greit..... I år har vi gitt en liten "ekstragave" som h#n kan åpne julaften hos sin mor.

[Lizzee]

Hva er det som er så galt med at gavene blir igjen i "feil" hus? Er ikke begge husene barnets? Hvis dette er et problem så har man en konflikt fra før og den bør man gjøre noe med!

Stakkars unger... En 8-åring jeg kjenner fikk skøyter i julagave av sin farmor i fjor. De fikk han nesten ikke brukt fordi han ikke fikk lov til å ta de med hjem til moren sin. De hadde han nemlig fått av farmor og da skulle de være i fars hus.

Hvis moren ville at sønnen skulle gå på skøyter mens han var hos henne fikk hun kjøpe et par skøyter til ham selv!

Stakkars unger som blir satt midten av slike konflikter og rigide regler.

Endret 22. desember 2006 av Lizzee

[Paradokset]

Stakkars unger som blir satt midten av slike konflikter og rigide regler.

←

Det samme tenker jeg. Hvor smålig er det mulig å bli?

[Vingedama]

Vel, sånn er det hos oss... Som stemor burde jeg sikkert gripe inn, men jeg synes nesten foreldrene må finne ut av det selv

Men det viktigste er vel å skåne barnet for ubehag?

[Magdala]

"Av hensyn til barnet" kan brukes alle veier, ja

[Gjest gjesta]

Dersom jeg kjøpte dyre leker til ungene så ønsket jeg jo at det skulle være hos meg.

De fikk lov å ta med seg ting mellom husene. Spesielt når ting var nye.

Skøyter og annet fritidsutstyr fraktet jeg fram og tilbake. Unødvendig å ha to av hvert.

Vi gjorde det også sånn at jeg hadde alt av Lego. Han hadde alt av noe annet. Derfor kjøpte jeg alltid Lego i presang og han det andre.

Endret 22. desember 2006 av Persille

[Vingedama]

Tror vi må innse og akseptere at alle må finne sine egen løsninger, avhengig av hvordan forholdene mellom partene er. Ingen ting som er mer rett enn noe annet, egentlig....

Juleferie om 3 minutter

[Wildy]

Det samme tenker jeg. Hvor smålig er det mulig å bli?

←

Det er nok endel av det. Jenta mi arvet ski av sitt søskenbarn. Med beskjed fra tanten om at skiene kun skulle være hos far. Så når skidagen på skolen kom og jentene var hos meg måtte jeg kjøpe nye ski, til tross for at hun hadde fullt brukbare hos far. For siden skidagen var på en av "mine" dager måtte jeg stå for utstyret.....

Her har jeg gjort det slik at de store gavene fra meg pakkes opp her hjemme på lille julaften. Men alt fra resten av min familie blir med ungene når de skal feire jul hos far. Når ungene er her ser vi ikke snurten av pakker fra hans familie. De pakkes opp når ungene drar til ham i romjula......

[Magdala]

Noen uheldige hendelser blir det vel alltids.....

[Lizzee]

Vel, sånn er det hos oss... Som stemor burde jeg sikkert gripe inn, men jeg synes nesten foreldrene må finne ut av det selv 

Men det viktigste er vel å skåne barnet for ubehag?

←

Tanken din om å skåne barnet for ubehag er sikkert god...

Når den foreldrene bestemmer at "det du har fått av meg får du ikke ta med til far/mor" når det er en ting barnet har brukt for i begge hjem da jobber de virkelig hardt for å opprettholde en konflikt.

Barnet blir i det lange løp ikke skånet for ubehag. Barna vet så godt at foreldrene ikke liker hverandre og at slike regler for gaver osv. er et resultat av dette.

(det er sikkert noen foreldre som praktiserer denne gavefordelingen på en positiv måte også. Men de jeg kjenner som har det slik gjør det nettopp fordi de ikke vil ha noe med hverandre å gjøre).

Konflikter mellom foreldrene blir en del av virkeligheten til barna. En virkelighet som barna forsøker å tilpasse seg. Hadde det ikke vært fint om barna kunne slippe dette?

[Helen]

Nå er det 11 år siden jeg flyttet fra faren til den eldste ungen min.

Vi har aldri sendt med julegavene fra oss til henne når hun er hos far og han har heller ikke sendt med fra hans familie.

Hvorfor det ble slik vet jeg egentlig ikke, men det bare ble sånn.

Det har aldri vært noe spørsmål om å få med gavene.

Slik har det bare fortsatt, så det samme gjelder min eldste sønn og min stedatter.

Vi sender med en gave eller to som er fra oss, resten får de på 3. dag da ungene kommer tilbake.

Tidligere da ungene var små hadde vi en ekstra julekveld på 3. dag, men etterhvert så fungerte det dårlig, nå bare sitter vi rundt treet mens ungene pakker opp.

Vi gjemmer også igjen noen gaver til minstemann så han har noe å pakke opp da de andre pakker opp sine.

Slik fungerer det hos oss, ungene er vant med det så det virker ikke som om det er noe problem.

[Gjest Mayamor]

Vi har ekstra pakkeåpning for våre barn. Dvs barna til samboer har to hvert år, mens gutten min har to det året han er hos far (han får med seg gaver fra alle til far, men mottar bare en liten ting fra mor på selve julaften da han får ekstra pakkepåpning sammen med samboers barn og vårt felles barn her i romjulen). Det året gutten min feirer jul her, mottar han alt fra farssiden også. Hans pappa og jeg samarbeider kjempefint. deseverre ikke samboer og hans eks. Slik har det alltid vært og kommer nok alltid til å være slik desverre.

Vi holder alt av klær/utstyr og leker her. Barna til samboer har ingenting med seg. Mor holder det de trenger der, far det de trenger her. Gutten min drar hva han vil mellom oss og faren. Vil guttene til samboer ha noe med seg hjem (eks spill, bøker, skøyter, etc) - må de bare gjøre det, men huske returadressen. Vi har 5 barn tingene skal "gå igjennom". Derfor må våre barn lære seg å dele på det de har. Ski, etc går i arv. Mener noen at det er egoistisk - jaja. Tar ikke det så tungt... Folk må finne en løsning som passer for dem og barna venner seg fort til at slik er det... På denne måten blir det minst konflikter for oss iallefall.

[minemor]

Huff... jeg blir så overgitt på vegne av alle barn med foreldre som lager jul for en selv og ikke barnet!!! Merkelig at man må lage regler for jul som ikke er jul...

Vi har vært fra hverandre i 5 år, og hun har vært hos oss annet vært år fra lille julaften til 4. juledag - uavhengig av hvem sine uker det er... hun er hos oss 14 dager hver. Syns ungen bør våkne opp der hun skal være julaften, og ikke skysses som en kasteball i mellom etter foreldrenes behov. Men klart. Dette er jo bare vår felles mening og gode samarbeid som gjør at vi får til.. D funker utmerket for oss i alle fall- og da er oss, ungen!! Lykke til

[Gjest Blondie65]

Det skal to parter til for at dette skal fungere. Hvis den ene parten sier "mitt" om ungenes utstyr og nekter å la den andre part "låne" det dersom det skal brukes i deres uker så er det vanskelig å gjøre noe med. Da kan man ville og mene allverdens, men hvis ungene skal gå på skøyter uavhenging av hvor de er så må de dessverre ha to par.

Det samme gjelder alt annet. Dersom man stadig kjøper klær og gaver som "forsvinner" til den andre part og ungene kommer tilbake kledd i "filler" så blir det til at man blir nødt å "sitte på" "sine" ting i forhold til ungene. Det er vel dessverre ikke sånn at man er gjort av penger.

Dette med julaften er også en sånn greie. Jeg er enig i at det er EN julaften pr år - men det er nok mange foreldre som ikke greier å forholde seg til det og dermed blir det to. Jeg vet ikke helt om vi skal bebreide dem det heller - halve gøyen med å kjøpe gave er vel å se at den blir pakket opp, spesielt med egne unger kanskje? Men det burde jo være mulig å løse på flere måter.

I en ideell verden er far og mor voksne oppegående mennesker som lar sin konflikt være utenfor barnas verden. I den VIRKELIGE verden er det ikke slik. Jeg tror vi skal være forsiktig med å bebreide folk som har andre løsninger enn de vi ville foretrukket selv da det kanskje ikke alltid er like enkelt å finne felles løsninger med eks'en. Jeg har sett nok av dette på nært hold til å riste kraftig på hodet ...