fortvilt alenemor

[Gjest Anonymous]

jeg har ei skjønn lita jente på snart fire uker

å for å gjøre en lang historie kort så ble det slutt mellom meg å pappaen da jeg var fire mnd på vei. vi har hele tida hatt en veldig godt vennskap.

men i begynnelsen av desember fikk han seg ny dame.

å da begynnte ting å forandre seg litt.

han ville plutselig være med på fødselen, men da fødselen startet så ble jeg sittende alene på helsestasjonen. han kom dagen etter riktignok. å da vi kom hjem fra sykehuset så bodde jeg å lillepia hos hans mor en uke. da var han der tre ganger om dagen.

men da vi kom hjem ble stopp.

han har nå ikke sett henne på tre uker.

å svarer ikke på sms. tør nesten ikke ta telefonen når man ringer.

hva er det som plutselig har skjedd å ikke minst, hvor ble vennskapet vårt av. vi har da tross alt et barn i lag

hilsen ny mamma

[Gjest Anonymous]

Uffamei - det var en trist historie - tror du gjør best i å glemme exen din og bare fokusere på deg selv og barnet. Når du er over den verste barseltiden (første 2 mnd) så ta kontakt med aleneforeldreforeningen og søk råd hos dem. Helsestasjonen kan også hjelpe deg hvis du trenger noen å snakke med.

jeg synes det er fint at du har god kontakt med farmoren til barnet - fortsett med det. Aleneforeldreforeningen har også egen nettside: www.aleneforeldreforeningen.no - der står det masse råd og tips. De har eget chatterom og eget forum.

[Gjest Anonymous]

hei du..

Vil bare si at det er like greit å komme over han. Det som er viktig nå er at du å barnet har det bra. Men, han burde ta kontakt, barnet trenger og vite hvem faren er. Selv har jeg en sønn på 3 uker. Faren hans ville ikke vite av meg da jeg sa at jeg var gravid, men han ble litt mer positiv etter en stund.

Så, etter fikk jeg vite at han hadde dame, også før jeg ble gravid..

Hun tåler ikke det at jeg beholdt ungen, og ringte meg opp da jeg var på sykehuset, og kjeftet på hvorfor jeg ville prate med barnefaren.

Jeg gjør det lett og overser det.

Vanskelig, men det går på et vis. Både barnefarn og farmor er nysgjerrige på gutten min, og det synes jeg er helt greit.

Han er jo litt av dem også.. Kanskje ikke samme situasjon, men det er da visse likheter.

Ønsker deg og barnet ditt lykke til.

Klem Litle og Benjamin