Venninne som dumper venner for kjæreste.

[Gjest Lilletrille27]

Bestevenninnen min, som jeg i snitt har tilbrakt kanskje 2 dager i uken med har fått seg kjæreste.

Jeg ønsket henne masse lykke når de først møttes og håpte det skulle gå bra for dem, noe det har gjort??

Men...de har vært kjærester i 2 mnd nå. I løpet av to mnd har jeg sett bestevenninnen min 2 ganger.

Hun dropper avtaler med meg. Og hver gang ringer hun meg opp igjen og sier: "jeg har sååå dårlig samvittighet, jeg har så dårlig tid forstår du" bla bla bla. Hun fremstiller det som om at hun er veldig "busy" hvis dere forstår...enda hun er arbeidsledig. :/

Det samme sier hun hver gang og jeg har ikke tall på hvor mange ganger hun har droppet avtaler med meg nå.

Jeg kunne tenke meg å ta det opp med henne. Si at det er dårlig gjort, men venter på rett tidspunkt.

Hun blir også veldig irrasjonell og skrikete når hun får kritikk så jeg må innrømme at jeg gruer meg.

Nest sist gang jeg møtte henne betrodde hun seg til meg ang kjæresten sin.

Hun mente hun ikke var forelsket, hun snakket nedlatende om sexlivet deres og ga meg mange intime detaljer om han nedentil.

Hun kalte han sytete. At han ringte henne hele tiden, at hun aldri fikk være i fred og at hun var med han hver eneste dag for han ville være med henne hele tiden.

Jeg ga rådene jeg hadde å gi, slik som venner gjør.

Så møter jeg henne noen uker senere.

Da sier hun at hun er KANSKJE er forelsket. Hun fortsetter å rakke ned på underlivet hans og sier hvor misfornøyd hun egentlig er med han der nede og sexlivet dems.

Jeg vet ikke hva jeg vil frem til, men må få det ut et sted.

Jeg vil få frem at jeg ikke er sjalu/misunnelig. Jeg har en kjæreste selv, men jeg "dumper" aldri venninnene mine for det.

Kjærester kommer og går, venner består mener nå jeg. Hun ser det tydeligvis ikke sånn, men sier seg enig sånne ting selvom hun ikke overholder det.

En annen ting jeg ikke forstår... Hvis hun er så misfornøyd med han, hvorfor er hun sammen med han i det hele tatt?

Aldri om jeg ville sagt noe sånt om kjæresten min. Det er jo veldig privat, og hvis det er sant at hun ikke er forelsket... Hvorfor er hun i det hele tatt sammen med han og sammen med han SÅ mye?

Hvorfor dumper hun venner/venninner for han hvis hun ikke er forelsket?

Og hvorfor snakker hun så nedlatende om han?

Jeg måtte bare skrive det av meg. for jeg er lei av at hun behandler vennene sine sånn (dropper avtaler og blir borte pga en fyr hun har kjent i 2 mnd) og skjønner ikke hvorfor hun skal fremstille det som om at hun er forelsket i en som er så "dårlig" i følge henne?`

Høres nesten ut som om det er han som har "tak" på henne, i mens hun prøver å omvende situasjonen. For jeg vet med meg selv at jeg aldri ville tilbrakt tid med en jeg ikke var forelsket i eller snakket nedlatende om han. Hun mener at hun kan snurre han rundt lillefingern som hun sier, men noen ganger virker det som om det er motsatt tilfelle.

I følge hun krangler de hele tiden, drikker flere ganger i uka, og forholdet er ikke bra, men allikevel... Kan hun ikke da fortelle at det går dårlig? Da kan hun få ekte råd i fra meg hvis hun snakker sant riktig nok. Vet ikke helt om hun er ærlig eller ikke... men samtidig så er det ikke min sak. igjen blir det min sak da jeg får alle disse grusomme betroelsene...

Nå høres det ut som om vi er 14 år, men vi er faktisk i midten av 20-årene begge to.

Hva gjør jeg? Og... er hun forelsket i en hun snakker sånn om????

[Gjest Gjest]

[Gjest =tentacle=]

Det høres ut som at hun ikke er forelsket i fyren for den han er, men at hun har tatt totalt av fordi noen er interessert i henne... Som en ego-booster.

Hvis hun er arbeidsledig og kanskje lite fornøyd med livet sitt, er det lettere å bruke "forholdet" som en virkelighetsflukt? Det kan være derfor hun bruker så mye energi på noe hun likevel ikke har tro på. En bestevenninne er mer skummel fordi hun vil snakke om det virkelige livet, der hun kanskje selv egentlig føler at hun mislykkes for tiden.

Det tolker jeg som en mulig årsak, men kjenner henne jo ikke, og vet ikke hvordan hun er til vanlig.

[Gjest Gjest]

så slemt av henne. håper kjæresten dumper henne!!!

[Gjest Humles]

Husk på at selv om hun lufter sine frustrasjoner over typen når hun er nedfor, betyr ikke det at han er slik hele tiden. Faren med å klage over typen til venninner er at venninna da kan få et forferdelig dårlig og ensartet bilde av typen, siden man gjerne ikke er like flink med å fortelle om når man blir venner igjen....

[Gjest Gjest]

Det er tydelig hun trenger mer selvinnsikt iallefall... Enten lurer hun segselv, eller så er det kjærsten som hjernevasker henne til å innbille seg nye følelser.

Prøv å spørre henne forsiktig hvorfor hun føler behov for å baksnakke fyren når hun likevel er sammen ham, eller hvorfor hun fortsatt er sammen ham om han er så ille. Pek litt forsiktig på at det ikke er logisk, og la henne tygge litt på det uten at du selv krever noe svar fra henne.

Hun høres ut som typen som ikke liker å la andre vite det når hun innser at hun har tatt feil av noe, og da er det viktig at du ikke prøver å gjøre noe tydelig poeng ut av det, for da vil hun med vilje nekte å tenke over det og fortsette å mene at hun har rett. Bare la henne tygge på det på egenhånd og gå videre, lat som om du har glemt det like etterpå.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ikke stolt på henne, og blitt skeptisk selv om jeg selv er kvinne.