Jeg er sliten..

[Gjest Trådstrarter]

Meg og kjæresten min bor sammen, og 1. november hadde han en operasjon. Jeg stilte opp, og styrte med det meste. Før dette var han arbeidsledig. Nå er jeg lei.. lei av å jobbe nesten fulltid, gå på skole i tillegg, og komme hjem til en rotete leilighet. Han klarer seg fint nå, men nekter å ta smertestillende fordi han ikke vil bli avhengig. Jeg skjønner jo dette til en viss grad, men jeg er rimelig lei av å se det sure trynet hver eneste dag, lei av å ikke ha alenetid, lei av å ta husarbeid. Før han opererte var han flink til å gjøre husarbeid, men nå ser han plutselig ikke "dritten" lenger.. Dette er veldig slitsomt, da han faktisk fungerer om han tar den mengden med smertestillende legen har sagt han skal ta. Ikke er han flink nok til å trene heller, eller å gå til fysioen. Jeg er lei av å mase på han, og kan forstå at han åsså er lei, men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre lenger.. Jeg fungerer ikke lenger, er bare trøtt og sliten hele tiden. Jeg kan komme hjem etter å ha vært på både jobb og skole, og han ligger på sofaen og sier at han er trøtt, fordi han har sovet for MYE! Jeg trenger råd.. Noen andre som har vært i lignende situasjon før? Vi er begge 21år, om dette har noe å si..

På forhånd takk

[Gjest gjesta]

Vet godt hvordan du har det, og det er utrolig slitsomt å være den eneste som gjør noe i hust og støtter partneren. 1. november er ikke så lenge siden, iallefall ikke for ham. du sier ikke noe om hvordan operasjon det var, men hvis han trenger fysioterapi og opptrening så kan det godt følge med en depresjon over at ting tar lang tid. da blir man tiltaksløs og lat. men han kan muligens ikke noe for det.

har det litt på samme måte. kjæresten min gjorde det slutt på grunn av depresjon og trengte tid til å komme seg alene. alikevel er det jeg som ordner alt for ham, pynter til jul og handler alle gavene, ringer for å ordne avtaler og styrer masse, enda vi ikke bor sammen og ikke er sammen engang. men jeg håper og tror at det jeg gjør vil ha en effekt, og samboeren dine er heldig som har deg. dersom han er i fysisk bra form så har du rett til å si fra at du gjerne vil ha hjelp til ting, det fortjener du rett og slett

[Gjest TS]

Han opererte kneet sitt, og grunnen til at jeg begynner å bli en smule lei, er fordi han nå går ut og finner på ting uten krykker, han går på butikken osv. Men han orker ikke å gå til fysio 3 ganger i uken selv om det er det han i utgangspunktet skal, og han kommer nå ikke til å oppnå de målene han hadde, mens jeg går rundt og føler jeg har gitt alt jeg kan, om ikke mer. Og hadde han tatt de smertestillende han skulle, så hadde han i allefall fungert. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har igrunn lyst å flytte, få konsentrert meg om skolen (går voksenopplæring, og er avhengig av å lese mye for å stå), men jeg får jo ikke lest hjemme, fordi han stort sett alltid er her. Og er det ikke det ene, så er det det andre. Jeg er kjempeglad i han, men jeg er lei av å gå rundt med konstant dårlig samvittighet fordi HAN har vondt, eller fordi HAN kjeder seg. Han visste allerede før vi ble sammen at jeg skulle konsentrere meg om skole og jobb de neste 2 årene, fordi jeg endelig har funnet ut hva jeg vil..

[Nelle]

Jeg synes det er hårreisende at du vil presse han til å ta smertestillende tabletter når han selv ikke ønsker det. Det er svært mange mennesker som har fått alvorlige problemer etter å ha tatt smertestillende tabletter i henhold til forskrift fra lege!

[Gjest TS]

Jeg synes det er hårreisende at du vil presse han til å ta smertestillende tabletter når han selv ikke ønsker det. Det er svært mange mennesker som har fått alvorlige problemer etter å ha tatt smertestillende tabletter i henhold til forskrift fra lege!

←

Jeg presser han ikke, men må innrømme at jeg maser. Jeg er lei, og mener det skal være 2 stk i et forhold. Dette er smertestillende man ikke blir avhengig av med mindre man bruker de over svært lang tid. Når han åsså er klar over dette, så bør han ha viljestyrke nok til å la være. Jeg må tenke på meg selv også.. føler jeg ikke gjør det lenger..

[Gjest Gjest]

For det første: Ikke press ham til å ta smertestillende om han ikke vil. Jeg har selv tatt smertestillende tabletter en periode, etter anvisning fra legen, og jeg syns det var skummelt hvor bra jeg følte meg i den perioden (ikke bra på en positiv måte, mer likegyldig og "svevende"). Etter det har jeg blitt veldig mye mer skeptisk til alt av medikamenter.

Men selv om han har smerter er det ikke en unnskyldning for å ikke delta 100% i opptreningen, slik at han kan fungere bra og gjøre sin del av innsatsen hjemme. Høres ut som en liten depresjon, og da kan det kanskje hjelpe å snakke med legen om det. Jeg vill ha gjort hva jeg kunne for å hjelpe til i hus og økonomisk forutsatt at han gjorde det han kunne for å bli frisk igjen. Om han ikke gjør sin del ville jeg tilbrakt tiden min på skole eller et annet sted der du får lest.

[Gjest TS]

Men selv om han har smerter er det ikke en unnskyldning for å ikke delta 100% i opptreningen, slik at han kan fungere bra og gjøre sin del av innsatsen hjemme. Høres ut som en liten depresjon, og da kan det kanskje hjelpe å snakke med legen om det. Jeg vill ha gjort hva jeg kunne for å hjelpe til i hus og økonomisk forutsatt at han gjorde det han kunne for å bli frisk igjen. Om han ikke gjør sin del ville jeg tilbrakt tiden min på skole eller et annet sted der du får lest.

←

Er det som er problemet her, han sier han ikke ser "dritten", og gjør derfor lite innsats her.. Jeg er lei av å gå rundt og leke "mamma", jeg trenger å få konsentrert meg litt om meg selv også.. De siste ukene har jeg ikke gjort annet enn jobb/skole og å sove, jeg har rett og ikke orket annet. Er lei av å måtte klikke på han for at han skal gidde å ta noe husarbeid, det er ikke sånn det skal være i et forhold. Jeg har gitt og gitt, men får ingenting tilbake når han ikke engang gidder å trene nok. Jeg vet igrunn ikke hva jeg skal gjøre lenger, alt er bare et eneste stort ork.

[Gjest lazuli]

Er du lei så sett krav. Følger han ikke disse så får du heller forholde deg til om du kan leve med det.

[Gjest Sykepleier]

Bare en liten anmerkning.. Dersom en virkelig har store smerter så blir man ikke avhengige av smertestillende. Man kan bli avhengig av å ta disse dersom du ikke har smerter...

Og til trådstarter. Spør samboeren om han kan bruke litt av energien han bruker når han starter uten krykker avgårde, til å hjelpe til litt hjemme...

[Gjest lazuli]

Bare en liten anmerkning.. Dersom en virkelig har store smerter så blir man ikke avhengige av smertestillende. Man kan bli avhengig av å ta disse dersom du ikke har smerter...

Og til trådstarter. Spør samboeren om han kan bruke litt av energien han bruker når han starter uten krykker avgårde, til å hjelpe til litt hjemme...

←

Joda, man kan absolutt bli avhengig av medikamenter til tross for at man bruker de pga sterke smerter. Det er mange som har gjennomgått en avgiftning av den årsaken.