Om dere kunne

[Gjest Valiant Thor]

Om dere kunne ta og forsvinne frivillig for en stund uten at noen viste hvor dere var. Og ingen kunne finne dere la oss si i 1 år hadde dere da gjort det ?.

jeg må innrømme at tanken hadde nok fristet meg men jeg hadde nok ikke gjort det., Selv om jeg egentlig kunne tenkt meg det ihvertfall for en stund

[Gjest Bellatrix]

Nope. Det hender tanken frister, men da går den over i løpet av noen sekunder.

[Gjenglemt sykkellås]

Nei, hadde savnet kattene så raskt at det hadde nok ikke gått greit.

[Amalie_85]

Nei!

JEg hadde savna alle. Og tenk om alle hadde gått videre uten meg

[Sukkersøta]

Neeei aldri

[Gjest Maksprell]

Vet ikke om dette blir helt det samme men jeg har lenge hadd en liten drøm om å kunne bo på en gudsforlatt plass enten på ei vidde eller langt inn i en skog hvor det ikke ferdes folk hvor jeg har forsyning for ca 6 mnd og bare "vært til stede" der og da. Folk skal ikke tru det har skjedd meg noe men de trenger ikke å vite hvor jeg er.

[Badlands]

Aldri i verden. Ser for meg at foreldra mine hadde hatt et mareritt som varte hele det året, kanskje solgt hus og satt alle kluter inn for å finne meg, sjå for seg at eg var blitt voldtatt el drept, blitt grå i håret/fått magesår/grått seg i søvn kvar natt eller noe slikt. Det måtte være det mest ondskapsfulle eg kunne gjort mot dei.

På same måte som eg ville reagert om ein av dei, eller søsknene mine, skulle forsvinne.

[Colargol]

Nope. Dvs. hvis tiden kunne stått stille sånn at jeg kunne være borte et år uten at det gikk så mye som et minutt i alle andres verden -da hadde jeg kanskje gjort det

Men ikke når jeg ikke har noen magiske krefter nei.. Hadde ikke villet familien og vennene min så vondt.

[Gjest Kaploink]

Det høyrast unekteleg fristande ut. Dog ville det ikkje koma på tale å berre forsvinne og la folk tru eg var død eller noko. Det ville gå for hardt utover dei som er glad i meg.

[Eve Luna]

Jeg har ønsket å gjøre noe sånt lenge.

Det har med at jeg følte en periode (en lang periode faktiskt) at det var så mange som forpliktet meg, uten at det trengtes egentlig. Jeg har foreldrene som er noe syke, og selv om jeg har en bror så er det bare jeg som blir spurt å hjelpe med alle slags små og store ting. Følte et periode at jeg var den eneste voksne i familien, for jeg måtte ta ansvar for begge foreldrene og broren. Broren bare gadd ikke å involvere seg i noe som helst, dreit i skolen, hadde ikke penger osv. Og jeg har ikke samvittighet til å si nei.

Samt at jobben var veldig krevende. Masse overtid og stress.

Da ønsket jeg meg bort fra alt og alle. Og bare drite i alt og reise jorda rundt i ett år. Det var drømmen. Hadde ikke penger til det, men hadde vært deilig å få gjort noe sånt, siden jeg er så glad i å reise.

[Gjest Eir]

Nei, jeg føler ikke noe behov for det. Alle mine nærmeste respekterer med såpass at jeg ikke trenger det. Ønsker jeg å reise bort kan jeg fortelle hvor jeg drar, uten at noen forsøker å få meg fra det.

[ToveM]

i tankene kunne det av og til friste...men i virkeligheten..nei...

[Donnie Darko]

nope.. Er meget fornøyd med tilværelsen min her og nå

[Yme]

Hmm... Jeg tror jeg kunne vurdert det, egentlig

[Orestes]

Om dere kunne ta og forsvinne frivillig for en stund uten at noen viste hvor dere var. Og ingen kunne finne dere la oss si i 1 år hadde dere da gjort det ?

←

Dersom jeg på forhånd kunne sagt til et par personer "Jeg blir borte et år. Vi ses." - så ja.

[fuerza]

[Gjest Silmarill]

Ville ikke ha gjort det!

Det er så mange jeg er glad i og så mange som er glad i meg så det ville jeg ikke utsatt noen for.

Kanskje for 1/2 - 1 dag, men ikke lenger enn det!

[Gjest Pax]

Nei, jeg ville ikke bekymret mine nærmeste. (selv om det sikkert hadde vært digg å bare forsvinne for en stund... F.eks i hengekøye på en tropisk strand med kjekke fyrer og eksotiske drinker)

[Anglofil]

Nei, ville nok ikke det.

Mvh Yvonne

[Gjest gjesta]

nei men kanskje for en dag? :klø: