Er lykken å gifte seg?

[Gjest Gjest 1]

Jeg håper ikke denne blir flyttet til singledebatten, for dette er ment å skulle handle om samliv/relasjoner.

Mitt inntrykk, som single kvinne i begynnelsen av 30-årene, er at omgivelsene mener lykke betyr bryllup og barn.

Siv Jensen f.eks., blir beskyldt for å være lesbisk fordi hun fortsatt tilsynelatende er single. Andre sier "det er så flott med barn, for da slipper en å tenke på seg selv". Men hva er så galt med å tenke på seg selv?

På den annen siden kjenner jeg et par single kvinner på 33 år, som satser alt på jobb og karriereklatring. De reiser alene eller med venninner når de vil på ferie til utlandet, og har et sosialt liv som virker givende og interessant.

Hva mener dere, stemmer det at man bør være gift for å være lykkelig?

Endret 17. desember 2006 av Gjest 1

[Gjest Valiant Thor]

Hva mener dere, stemmer det at man bør være gift for å være lykkelig?

←

NEI....Det er rett og slett idiotisk og høre på folk som sier deg og mener slike idiotiske ting. Jeg er ikke gift og er lykkelig kommer aldri til og gjøre det heller.

Det finnes ingen dirkete svar på hva lykken er...Lykken er det du selv mener gjør deg lykkelig, Lykken er i deg selv, jeg er alltid lykkelig uansett om jeg er singel eller er i et forhold.

Så svaret er Nei...NEI NEI NEI OG atter NEI.

[Gjest Gjest]

Jeg kan bare svare utifra mine egne opplevelser og min livssituasjon. Jeg var singel i ti år og hadde lange perioder som jeg hadde det veldig bra. Jeg syntes at jeg hadde det så fint alene at da en "drømmemann" dukket opp så holdt jeg på å gjøre det slutt fordi jeg ikke orket alt peset som følger med en kjæreste og all usikkerhet og tilpassing.

Ha jeg var klar til å gå slapp han meg ikke og det er jeg svært glad for i dag for nå har vi giftet oss og jeg har det bedre enn jeg var istand til å forestille meg at var mulig.

Selv om dette var slik det gikk for meg er jeg overbevist om at en kan ha et svært godt liv som singel også, og at man kan fylle et singelliv med en masse spennende og meningsfylt. Man må ikke være to for å være lykkelig, men har man først vært virkelig lykkelig som to tror jeg det er vanskeligere å bli lykkelig alene etterpå.

[Gjest Neffi]

Det er inget menneske i verden som kan gjöre deg lykkelig. Bortsett fra deg selv.

Og om man trives best som singel eller i par, kommer vel an på hvordan person man er.

Men heller ingen single, barnlöse kan påstå at deres tilvärelse er lykkligere enn de som er gift med barn. Kun den som har prövd begge deler kan svare på det.

[Gjest Gjest]

Jeg er 25 år og satser alt på utdanning og karriere.

For meg er ikke lykken det å bli gift og å få barn.

Nå har det seg slik at jeg faktisk har vært så heldig at jeg har funnet meg en gutt som er villig til å følge meg i karriere-jaget (i allefall enn så lenge).

Om vi faktisk blir gift får tiden vise, men kommer vi til en korsveg der han tvinger meg til å velge mellom ham og karrieren så taper han.

Jeg er sikkert preget av at mine foreldre er skilt, jeg tror nemlig at en til syvende og sist kun har seg selv å stole på. Derfor prioritere jeg et liv som gjør at jeg har det best mulig med meg selv.

Nå alt dette er sagt så ser jeg faren ved at karriere iver skal brenne ut og jeg plutselig sitte der ensom. Men barn blir det uansett ikke for meg, får tilfredsstillt morsfølelsen/omsorgs behovet gjennom jobben som lege.

[Gjest Gjest]

NEI....Det er rett og slett idiotisk og høre på folk som sier deg og mener slike idiotiske ting. Jeg er ikke gift og er lykkelig kommer aldri til og gjøre det heller.

←

Synes slike svar er idiotiske jeg. Mange trives best alene, mens andre trives best sammen med noen andre.

Selv er jeg både og. Har stort behov for å være alene og leve livet mitt, men samtidig så tror jeg at jeg hadde følt meg litt tom og ensom hvis jeg ikke hadde hatt en spesiell i livet mitt.

Tror altså ikke at det finnes noen fasit jeg, tror også det enkelte menneskets definisjon/mål av lykke endrer seg gjennom livet.

[Gjest Valiant Thor]

Synes slike svar er idiotiske jeg. Mange trives best alene, mens andre trives best sammen med noen andre.

Selv er jeg både og. Har stort behov for å være alene og leve livet mitt, men samtidig så tror jeg at jeg hadde følt meg litt tom og ensom hvis jeg ikke hadde hatt en spesiell i livet mitt.

Tror altså ikke at det finnes noen fasit jeg, tror også det enkelte menneskets definisjon/mål av lykke endrer seg gjennom livet.

←

Det er jo bra at du bare velger ut deler av det man skriver. Slik religøse gjør med hellige skrifter velg noe ta vekk resten.

Hvor jeg skriver at

Det finnes ingen dirkete svar på hva lykken er...Lykken er det du selv mener gjør deg lykkelig, Lykken er i deg selv, jeg er alltid lykkelig uansett om jeg er singel eller er i et forhold.

[Gjest Gjest]

Det er jo bra at du bare velger ut deler av det man skriver. Slik religøse gjør med hellige skrifter velg noe ta vekk resten.

Hvor jeg skriver at

Det finnes ingen dirkete svar på hva lykken er...Lykken er det du selv mener gjør deg lykkelig, Lykken er i deg selv, jeg er alltid lykkelig uansett om jeg er singel eller er i et forhold.

←

Poenget var jo at jeg synes at åpningssettningen din var idiotisk, resten var vi jo ganske så enige i! Skjønte derfor ikke poenget med åpningen din.

Ikke vær så hårsår da

[Gjest Fjellsippa]

Selv har jeg vært både gift og samboer. Nå bor jeg alene, og har det bedre enn jeg noen gang har hatt det som gift eller samboer. Hvis du ikke har det bra i et forhold er det bedre å leve alene.

Tror mange forblir i dårlige ekteskap fordi de ikke tør stå på egne ben. Og så er de redd for hva omgivelsene vil si hvis de bryter ut. Det er ofte de som utad har stor "medfølelse" med de stakkars single som er alene.

Endret 17. desember 2006 av Fjellsippa

[Gjest Gjest]

Så enig, så enig med fjellsippa. Tror nok at det er mange som finner trygghet, "lykke" i halv dårlige forhold fordi de ikke tørr/ønsker å stå på egne bein.

På den andre siden så tror jeg at mange av disse faktisk er "lykkeligere" når de har noen ved sin side. Ser i allefall det veldig godt på min mamma i 50 årene som har hatt litt uhell i kjærligheten.

Kanskje derfor det er så viktig for meg å være lykkeligst alene, slik at jeg ikke havner i denne trygghets-fella.

Men som Neffi skiver så er det jo ingen andre enn en selv som kan gjøre en lykkelig.

[Gjest Gjest]

Synes slike svar er idiotiske jeg. Mange trives best alene, mens andre trives best sammen med noen andre.

Selv er jeg både og. Har stort behov for å være alene og leve livet mitt, men samtidig så tror jeg at jeg hadde følt meg litt tom og ensom hvis jeg ikke hadde hatt en spesiell i livet mitt.

Tror altså ikke at det finnes noen fasit jeg, tror også det enkelte menneskets definisjon/mål av lykke endrer seg gjennom livet.

←

Enig i dette.

Som single var jeg både lykkelig og hadde det kjipt, den samme variasjonen har jeg nå som jeg er samboer.

Èn ting har jeg kommet fram til nå som jeg har kommet over i 30-årene, og det er at jeg ikke vil bli gammel alene og barnløs. Så akkurat nå føles det som om livet med barn og samboer er det som gjør meg mest lykkelig.

[Gjest Gjest]

Er det ingen som mener at lykken utelukkende er å ha noen å dele livet med? Kunne være spennende å høre hvorfor det er slik

[Gjest Gjest]

Det viser seg statistisk sett at for over halvparten av oss er lykken å skille seg! Så derfor må det jo lønne seg å gifte seg først for å få med seg den prosentdelen av lykkepaien for deretter å skille seg for å sørge for fullpott, jackpott eller som khmerfolket sier "PolPott".

[Gjest Gjest]

Det viser seg statistisk sett at for over halvparten av oss er lykken å skille seg! Så derfor må det jo lønne seg å gifte seg først for å få med seg den prosentdelen av lykkepaien for deretter å skille seg for å sørge for fullpott, jackpott eller som khmerfolket sier "PolPott".

←

Tviler på at noen finner lykken i å skille seg. Er vel heller at en del forhold ikke er å leve med i lengden.

Tviler også på at de som gifter seg tror at de kommer til å havne i de 50% som skiller seg, da hadde i allefall ikke jeg giddet å kaste bort 100 000 på en bryllupsfest, for ikke å snakke om det å love noe en ikke har planer om å holde.

[Gjest Neffi]

Det viser seg statistisk sett at for over halvparten av oss er lykken å skille seg! Så derfor må det jo lønne seg å gifte seg først for å få med seg den prosentdelen av lykkepaien for deretter å skille seg for å sørge for fullpott, jackpott eller som khmerfolket sier "PolPott".

←

Ja, og for den andre halvparten så holder det å bare fortsette å väre gift. Det behöver ikke å väre mer komplisert heller

Det å bli lykkelig sammen med en annen....

Det spörs litt hvor godt man kjenner seg selv - slik at man velger en partner som har de egenskapene man verdsetter höyt - samt at parten tilfredstiller de delene i livet man selv ikke er best på. Så man sammen blir "litt mer" enn bare seg selv. Eller litt av et supermenneske, om du vil

Verdsetter man seg selv höyt finner man en partner som gjör det samme - som vet å behandle en godt. Akkurat som en selv.

[Gjest Gjest]

Spennende tråd, interessant å se hva andre legger i "lykke".

[Gjest Gjest]

Tviler på at noen finner lykken i å skille seg. Er vel heller at en del forhold ikke er å leve med i lengden.

Tviler også på at de som gifter seg tror at de kommer til å havne i de 50% som skiller seg, da hadde i allefall ikke jeg giddet å kaste bort 100 000 på en bryllupsfest, for ikke å snakke om det å love noe en ikke har planer om å holde.

←

Men du har jo ikke forstått poenget! Statistikken lyver ikke! Uansett hva du "tror" er det 50% sjangse for at du blir skilt! Høye odds med andre ord! Bland inn en herlig dose med karriere,økonomi,frihet,personlig utvikling,individualisme i tillegg til hva TS fokuserer på nemlig å la seg påvirke av andres mening om det høyst personlige begrepet "lykke" og det nærmeste du kommer lykke er stavingen av selve ordet!

[Gjest Neffi]

Men du har jo ikke forstått poenget! Statistikken lyver ikke! Uansett hva du "tror" er det 50% sjangse for at du blir skilt! Høye odds med andre ord! Bland inn en herlig dose med karriere,økonomi,frihet,personlig utvikling,individualisme  i tillegg til hva TS fokuserer på nemlig å la seg påvirke av andres mening om det høyst personlige begrepet "lykke" og det nærmeste du kommer lykke er stavingen av selve ordet!

←

men det du sier er jo at man blir lykkelig uansett da Enten man skiller seg eller forblir gift!

Så da er det bare å tute og kjöre - lykken har ingenting med hverken giftemål, eller skilsmisse å gjöre

(hhmrf..., liten detaljendring )

Endret 17. desember 2006 av Neffi

[Gjest Gjest]

I rest my case! Takk Neffi!

[Gjest Frk Åberg]

Man kan jo være lykkelig og ulykkelig både som singel og gift. Det avhenger vel av forholdet man er i, og hva man gjør ut av tilværelsen uansett sivilstand.

Har en venninne som er singel, og hun er veldig misunnelig på meg og samboeren. Hun har det bra, men sier at hun savner noen som er for henne uansett, og en å dele hverdagen med. Jeg tror hun venter at lykken skal dale ned i hodet hennes når hun finner "den store kjærligheten". Håper bare hun ikke setter livet på vent til noen kommer på en hvit hest...

Slik jeg har det nå, ser jeg jo for meg å bli veldig ulykkelig om jeg skulle bli singel. Men det har mest med han jeg er sammen med å gjøre, fordi det ville vært et stort å miste han som person, ikke bare som samboer. Tror jeg ville klart meg fint alene også. Tror det har veldig mye med personlighet å gjøre, og hva du ønsker/klarer å gjøre med livet/hverdagen din. Mennesket er jo flokkdyr, men noen klarer fint å få tilfredsstilt dette behovet gjennom venner. Samtidig vil kultur også spille en rolle. Når "alle" rundt en har stiftet familie, kan jeg se for meg at det å være alene lettere kan føles sårt. Det blir nærmest forventet at alle ønsker å stifte familie, samtidig som det sosiale kan bli veldig preget av det.