Barn av alkoholikere

[Gjest Anonymous]

Heisann!

Jeg sitter nå på skolen og holder på med en prosjekt oppgave som handler om barn av alkoholikere.Hva gjør det mot ett barn både fysisk og psykisk,som barn og som voksen,og være ett barn av en alkoholiker? Jeg søker informasjon fra alle som på en eller annen måte har kjennskap til dette området. På forhånd takk!

Hilsen Vivian!

[Gjest Anonymous]

hei,

ta kontakt med vangsenteret da vel !!! han som driver det er jo et klassisk eksempel på problemstillingen.

ellers så vil jeg si at barn av alkohollikere utvikler sansen for stemningsforandringer leeeeenge før de skjer - de lærer seg til å lese blikk, ansiksuttrykk og som sagt stemninger og så handler de deretter. de blir vare, oppmerksomme, vaktsomme og overdrevent hensynsfulle.

[Gjest care]

Heisann!

Jeg sitter nå på skolen og holder på med en prosjekt oppgave som handler om barn av alkoholikere.Hva gjør det mot ett barn både fysisk og psykisk,som barn og som voksen,og være ett barn av en alkoholiker? Jeg søker informasjon fra alle som på en eller annen måte har kjennskap til dette området. På forhånd takk!

Hilsen Vivian!

Du bør nok skaffe deg litteratur om dette. Det er lite populært å skrive om erfaringen (såfremst ikke de er dokumenterte). Finn litteratur på akkurat dette du skriver om. Hva det gjør med barnet fysisk og psykisk? Kanskje du også kan lage deg en problemstilling. Som f.eks: Hvilke senskader kan man se på barn som har levd sammen med alkoholiserte foreldre.

Gå på biblioteket og let..

Lykke til. :blunke:

[Gjest chira]

hei.

Det finnes masse litteratur på dette området, du bør søke litt på nett. Gode søkersider er Anonyme Alkoholikere, Blå Kors, MOT samt mange andre virkelige GODE sider. Vil i tillegg anbefale en bok av Kari Killèn som heter "Sveket".

Lykke til

- Chira -

[Linemor]

Begge besteforeldrene mine er alkoholikere og eks sambo til mamma er det.

de tingene som jeg synes har vært værst er at de som drikker forandrer personlighet. humøret skifter, de bryr seg ikke, de oppfører seg truende og man vet ikke hvor man har de . Sambo til mamma kastet en gang en fotskamme etter oss, mamma var på jobb, vi vet ikke hvorfor han ble så sint, men det ble han. når mamma konfronterte han med dette senere sa han at han ikke husket det.

ellers så var det mye musikk hele nattene ukedager som helger. vi måtte nærmest liste oss på tå på morgene og formiddagen for ikke og vekke han. når han var i stua satt han alltid og drakk, og detgjør noe med hvordan man oppfører seg.

Det jeg har mest erfaring med er et utrolig sinne, og jeg merer at jeg fremdeles ikke klarer og slappe av sammen med folkl som drekker, det går greit hvis det er en, men er det flere så trekker jeg meg unna, jeg har stort sett bare negative erfaringer rundt folk som drikker.

Jeg vet at ikke alle blir sinte når de drikker, men når de smiler fra øre til øre og bare snakker tull så er ikke dette mye bedre. foreldre skal gi deg trygghet, og beskytte deg, det er ikke barna som skal passe på de så de ikke skader seg i fylla.

jeg tror brutte løfter og vold er vanslig for barn som vokser opp med en eller begge foreldrene som alkoholikere. at enkelte er greie i fylla gjør det ikke greit at de har ansvr for barn når de drikker, det gir ikke samme trygghet.

det og ligge i senge og lytte etter krangling og bare vente på at du hører at de legger seg er jævlig, man håper bare at klokka skal gå og at de sovner snart, før det skjer noe. når man føler seg utrygg hjemme er det ikke lett, og hvor skal man gå midt på natten hvis de voksne ikke er voklsne lenger. jeg vet at jeg var redd for at han skulle sette fyr på huset, ved og glemme lys, eller ovnene eller noe sånt.

[Gjest Lottemor]

Min far var (utagerende) alkoholiker...

Som barn var jeg velig voksen for alderen og omsorgs givende.

Søkte alltid etter oppmerksomhet,spillte ingen rolle om det var negativ eller posetiv oppmerksomhet.

Ble veldig likegyldig og satt på en maske for å ikke bli såret eller så at ingen skulle se mine svake pungt.

hadde et ustabilt tremmprament,og klarte ikke på noen måteter kontolere det.

Søkte alltid en trygg voksen person uten for hjemmet,og savnet stabilitet i mine omgivelser hjemme.

Ble som en freds mekkler og tokk gjerne på meg straff for noe mine brødre hadde gjort.

Kunne vite at min fra kom til å bli sint lenge før han viste det selv og fant alltid en måte å distrahere han på....

Ungikk å skape konfliter og var velig medgjørelig hjemme,tok det igjenn på skolen for jeg hadde vanskelig med å inn finne meg etter regler og tider.

Snakkt ikke om mine følelser for jeg hadde bare fortrengt dem og viste ikke hva jeg følte.Så var det ingen som måtte få vite hav som forgikk hjemme....

Var bestandig tøff og den som honterte allt....

Var veldig selvstendig og krevde aldrig noe fra min mor,støttet heller henne når jeg så at det trengtes.

Ble veldig over beskyttende oven for henne da hun var den eneste jeg følte jeg hadde....(hun drakk ikke )

Følte ikke tilhørighet hos andre på min egen alder bortsett fra en venninne som jeg har ennda hun hadde en mor og far som var alkeholiker og vi forsto hverandre og støttet hverandre.

jeg var veldig hus redd og likte bedre være ute på kvelden enn hjemme.

Var så nervøs hjemme og om jeg hørte en stemme sa pass så du ikke sår ned det glasset,kann du vedde penger på at det var netopp det jeg gjorde.

jeg satt og voktet over min far når han sov,for han var redd for å sove alene.

Var så glad i han at det gjore vondt i magen ,men også så hatfull ovenfor det han gjore at jeg følte at jeg ville drep han i søvne og derfor gråt jeg mye når jeg var alene eller når han sov.

Foraktet meg selv for mine tanker.

jeg har ikke evnen til å glede meg til,men heller over,for mange brutte løfter oppgjennom har sørget for det.

Nå som Ung voksen ser jeg at jeg er velig var,og liker ikke konfliter,gjør allt for de jeg elsker og gjerne litt mer.

Ser fort vilket humør andre er i og tar kontakt slik som det passer seg etter situasjonen.

Jeg dømmer fort meg selv og ikke andre..

Har problemmer med selvtiliten min ,trenger mye trygghet og kjerlighet og er blitt avhengig av min bestevenn som var i en lignende situasjon.

jeg er ansvars full og tar gjerne på meg litt mer slik at noen andre ikke trenger ta så mye.

Tenker på meg selv sist.

Ser fremmdelse ikke frem til ting men ser tilbake med glede om det har vert noe posetivt.

Ser alltid noe posetivt i det negative og som jeg pleier å si : Hadde det ikke vert for min oppvekst hadde jeg ikke blitt den jeg er i dag

[Megan]

Huff, trist å lese det du skriver Lottemor! Tror slike ting preger barn for resten av livet, og er så vondt å tenke på unger som må påta seg så mye ansvar.

[koldbruna]

Når jeg leste innlegget ditt lottemor,var det som jeg skulle ha sagt det selv.Også slik har jeg opplevd det og følt det.

Gir deg en kjempe klem jeg :kysse: på kinnet.

En lærer av motgang og kommer seg frem her i livet.

koldbruna

[Nicky B]

Kjaere Lottemor!

Kjenner meg veldig mye igjen i det du skriver...I mitt tilfelle var det min mor som var alkoholiker.

Enda har jeg dette med og sette paa meg en maske og holder folk paa armlengdes avstand...Lengter etter naerhet, men er livredd for og bli saaret. Foeler at jo mer folk vet om meg, jo lettere vil det vaere for de aa saare...

*Sender deg ogsaa en kjempeklem!*

:kysse:

Naar det gjelder det opprinnelige spoersmaalet, saa er det masse boeker paa biblioteket som fortekller mye om dette med og vokse opp med alkoholikere og det og takle medavhengighet. Care hadde et godt poeng i innlegget litt lengre opp.

Lykke til med oppgaven!

[Gjest Anonymous]

Hei igjen!

Har kommet langt på vei i oppgaven, og laget meg en problemstilling.

Tusen takk for svar.

Hadet godt Hilsen Vivian!

*Lottemor* Tusen takk for din historie!