Min psykolog har sviktet meg

[Gjest Gjest]

Jeg er en kvinne på 30 år. Har gått til samme private psykolog i over 1 år.

Vi kom så langt og først nå i August så kom jeg meg noe voldsomt.

Jeg ble glad og jeg turde å gjøre ting som jeg ellers ikke har gjort på mange år.

Sliter med angst og agorafobi. Tok bussen flere ganger enn på 4 år.

Så ba jeg psykologen min om å hjelpe meg med et vedlegg. For jeg sliter med minner i hjemmet vårt. Har ikke gjort det før nå.

Ja, sa han. Skulle tilbake etter 3 uker. Ventet på brev fra psykologen min, slik han snakket om. Men nei, dro tilbake til han og regnet med at jeg skulle få vedlegget den dagen. Han beklaget og unnskyldte seg. Og spurte om jeg var sint.

Jeg sa: Nei da. Regnet bare med at du ville gi meg det vedlegget i dag.

Han sa: Ja men jeg lover at på Torsdag så skriver jeg det. Og senest helgen.

Om du ikke får det på Mandag, så send meg en sms.

Vel, dagene gikk. Jeg fikk ikke brev på mandag, tirsdag, onsdag, torsdag.

Så sendte jeg en sms. Jeg skrev: Hei, har du skrevet det vedlegget?

Fikk ingen svar. Det gikk over en uke og jeg skrev igjen: Hallo, jeg venter på det vedlegget.

Niks, ikke noe svar. Skrev ett par sms til. Uten svar.

Ventet en stund og ringte til kontoret han. På kvelden, for jeg visste at han ville ikke være der. Og jeg begynte å føle meg ubehagelig.

Jeg la en melding igjen på telefonsvareren.

Spurte om hvorfor han ikke hadde svart meg på sms etc. Og om vi kunne lage en ny avtale til samtale.

Ingen svar.

Jeg begynte å stresse inni meg og gikk igjennom alt i hodet mitt. Om hva som kunne være grunnen. Tenkte at det er sikkert noe som har kommet i veien.

Så jeg dro på en konkurranse på et kjøpesenter med datteren min.

Sto og viste venninnen min noe, og så ser jeg opp. Der så jeg psykologen komme mot meg. Han stoppet opp, og smilte til meg.

Jeg registrerte ikke dette med en gang. Men da han sto der og smilte til meg så ble jeg litt paralysert.

Så gikk han videre.

Jeg begynte å skjelve og sa til venninnen min at jeg så han.

Det var som et lite sjokk for å være ærlig.

Og så har jeg vel sendt to sms etter dette. Men nå er det nok.

Jeg fikk en god venn av meg, som er prest (kjent meg i 14 år) til å ringe. Men det var telefonsvareren igjen. Presten har ikke fått noe tilbakemeldinger heller.

Jeg og presten snakket sammen på telefon. Han spurte meg om det var noe som helst som kunne forårsake dette. Om vi hadde hatt en krangel, hva som helst.

Nei, det er ikke noe.

Så den siste uken har jeg gått her som en idiot. Det eneste jeg har kommet fram til, etter uker med tankekjør....er at psykologen ikke har skrevet vedlegget som han skulle. Og så føler han seg dum.

Men en ting er sikkert, og det er det at han unngår meg på alle måter.

Jeg føler meg sviktet og som om jeg har mistet en person i mitt liv.

En person som har alltid vært der og vært sterk.

Nesten som en liten sorg.

Så jeg spør dere der ute, har dere noen tanker, meninger eller noe om dette?

For jeg har slitt med søvnen i det siste. Og jeg har ramlet 5 hakk ned.

Det gikk jo så bra med alt.

[Gjest Gjest]

Først og så

Du snakker her om din profesjonelle behandler. Og han unngår deg. For du får jo heller ikke ny time til behandling slik jeg forstår det. Med dette så har jo han brutt behandlingen.

Prøv å kontakte pasientombudet i ditt fylke http://www.shdir.no/pasientombudet

[Gjest Gjest]

Ser ikke at psykologen din har gjort noe galt, han er en profesjonell behandler og du er pasient, dette er ikke et vennskapsforhold.

Men hvis du føler deg ukomfortabel med å fortsette behandlingen hos ham så kan du be om å få en annen behandler etter dette.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Slik jeg ser det har både behandler og TS blandet kortene og ikke oppført seg slik en forventer i et behandler/pasient forhold!

For det første, psykologen burde vite bedre enn å ha be en pasient hjelpe seg med et vedlegg. Dette hørere på ingen måte hjemme i deres profesjonelle forhold.

Jeg vil tro at psykologen har innsett dette og i stedet for å gi beskjed om at han har gjort en feil så unngår han hele situasjonen. Å unngå situasjonen er uprofesjonellt.

TS kontakter sin behandler privat via SMS, det sier seg selv at en ikke gjør dette i et behandler/pasient forhold. TS blir også paralysert og skjelven når hun møter sin psykolog, altså er det følelser med i bildet.

Som sagt er denne situasjonen blitt uprofesjonellt behandlet av begge parter. Ansvaret for å avslutte dette behanlder/pasient-forholdet ligger selvfølgelig på psykologen, men når han ikke gjør det så må nok dessverre TS selv ta kontakt med en ny psykolog og ikke kontakte sin gamle igjen.

[Gjest Frk Åberg]

Men hva er egentlig et vedlegg? *dumme meg*

[Gjest Gjest]

Men hva er egentlig et vedlegg? *dumme meg*

←

Jeg tror muligens trådstarter mener en attest som skal vedlegges noe annet

[Gjest Gjest]

For det første, psykologen burde vite bedre enn å ha be en pasient hjelpe seg med et vedlegg. Dette hørere på ingen måte hjemme i deres profesjonelle forhold.

←

Det er vel ikke psykologen som har bedt pasienten hjelpe. Det er pasienten som har bedt om hjelp.

[Gjest Gjest]

Det er vel ikke psykologen som har bedt pasienten hjelpe. Det er pasienten som har bedt om hjelp.

←

Beklager, jeg hadde ikke lest godt nok

Mener uansett at dette ikke er vanlig behandler/pasient forhold, men psykologen skulle være profesjonell nok til å avslutte behandlingen på en skikkelig måte og tilby TS oppfølging hos en annen psykolog.

[Gjest Gjesten]

Om TS treng eit vedlegg til f.eks forsikringssøknad, så kan psyk skrive dette. Det er dessverre slik at dersom ein skal teikne personforsikring og har vore deprimert/ gått på antidepressiva siste 5 år så får ein problem. Derfor skriv psykologar vedlegg om at pas ikkje er suicidal etc, og at pas vil kunne arbeide trass sjukdom.

TS: Går du framleis til denne psykologen? I så fall kan du vel berre spørre neste time? Eller ringe i kontortida i staden for om kvelden? Kanskje psykologen har bytta mobilnummer? Kanskje han berre er utruleg distre? Kanskje han ikkje er komfortabel med å skrive dette for deg? Det kan vere mange grunnar, men den einaste som kan svare deg er psykologen. Og eg trur du bør ta kontakt via telefon i arbeidstida, eller via brev, før du kontaktar pasientombudet.

[Gjest gjesta]

Min psykolog skriver gjerne slike ting for meg. Og jeg får tak i henne etter det og

Han høres ikke god ut, men han må vel være tilknyttet noe? Sykehuset? Poliklinikk? Eller er han privat? Er han tilknyttet det offentlige er det bare å ringe sentralbortet å si ifra. Å sende sms med psykologen høres snodig ut.

[Gjest Bellatrix]

Selvsagt skulle han ha skrevet vedlegget, eller eventuelot sagt i fra om at han ikke kunne det og forklart hvorfor, men jeg reagerer også på sms-ene, møte på kjøpesenteret og dette:

Ventet en stund og ringte til kontoret han. På kvelden, for jeg visste at han ville ikke være der.

Hvis du sliter med angst så skjønner jeg at det kan være vanskelig å snakke med han på telefon, men utfra situasjonen så ville vel det beste vært enten at du ringte han når du trodde han kunne ta telefonen eller at du fikk noen andre til å ringe(presten).

[Gjest Gjesta]

Jeg skjønner ikke helt at du sender sms og ringer psykologen din på kveldstid. Han er ikke psykologen din på fritiden sin og han er heller ikke din venn. Jeg tror imidlertid ikke det er så uvanlig at det oppstår en del intense følelser fra pasient mot behandler.

Det på kjøpesenteret var vel helt greit - dere så hverandre, han smilte til deg, men tok ikke kontakt. Hadde han tatt kontakt med deg der, så hadde han brutt taushetsløftet sitt, det er opp til klienter å ta initiativ til å hilse når de møter behandlere "på gata".

Det er dårlig at han ikke har skrevet vedlegget han har lovet deg. Dette er vel å betrakte som en ekstra tjeneste, noe han gjør innimellom eller på fritiden sin, og det kan være gode forklaringer på at han ikke har fått gjort det. (kanskje han har vært sykemeldt?). Men det må du spørre han om på neste time, evt sende en forspørsel til hans kontoradresse.

[Gjest Gjest]

Vi har ikke et vennskapsforhold. SMS har vi sendt kun når feks jeg har lurt på hvilken dato jeg skulle ha time etc. Dette er fordi han er ekstremt opptatt og det er vanskelig å få tak i han per telefon.

Det er også ikke avsluttet behandling. Han sluttet å kontakte med midt i en ganske "hard" terapi. Der jeg begynte å snakke om de mest alvorligste tingene fra fortiden. Han sa selv sagt noen uker før dette, at han regnet ikke med jeg ville slutte, for vi hadde lang vei å gå.

Ang vedlegget, det er HELT vanlig at en psykolog hjelper å skrive sånt. For dette er snakk om et vedlegg der han bekrefter mine psykiske problemer som kan gjøre behandlingstiden mye raskere enn vanlig.

Ang følelser inne i bildet: Jeg ble skjelven ja. Fordi jeg sliter med nervene og fordi jeg fikk bekreftet enormt mye.

[Gjest Gjest]

Det er også ikke avsluttet behandling. Han sluttet å kontakte med midt i en ganske "hard" terapi. Der jeg begynte å snakke om de mest alvorligste tingene fra fortiden.

←

Og vi skulle starte med eksponeringsterapi. Så det sier jo seg selv at ting var langt fra avsluttet.

[Gjest Gjest 1]

Dette høres jo veldig ut som en Hotel Cæsar episode, der noe liknende skjer mellom psykologen og hun mørke jenten fra den foreldreløse familien. Så det er sikkert ikke uvanlig.

[Gjest Gjest]

Dette høres jo veldig ut som en Hotel Cæsar episode, der noe liknende skjer mellom psykologen og hun mørke jenten fra den foreldreløse familien. Så det er sikkert ikke uvanlig.

←

Hva er ikke uvanlig? Ser ikke hotell cæsar, så jeg aner ikke hva du mener. Hotel cæsar er dessuten ikke virkelighet, så man kan ikke basere hva som er vanlig og ikke utifra en serie.

Jeg har gått til to andre psykologer for lenge siden. Og avsluttingen av behandling foregikk sånn: Du må ha lykke til videre.

Og så fikk jeg en klem av hun ene og en håndhilsen av han andre.

[Gjest Gjest]

Selvsagt skulle han ha skrevet vedlegget, eller eventuelot sagt i fra om at han ikke kunne det og forklart hvorfor, men jeg reagerer også på sms-ene, møte på kjøpesenteret og dette:

Hvis du sliter med angst så skjønner jeg at det kan være vanskelig å snakke med han på telefon, men utfra situasjonen så ville vel det beste vært enten at du ringte han når du trodde han kunne ta telefonen eller at du fikk noen andre til å ringe(presten).

←

Presten har ringt. Han får heller ikke svar eller tilbakemeldinger. For ett par uker siden så var meldingen på telefonsvareren sånn: Vi er ikke på kontoret den * eller den*. Så de har jo tydeligvis vært der og han er nok ikke sykemeldt eller noe.

Det er to stk som driver dette sammen. Begge er psykologer. De har ikke noe sekretær eller noe sånt.

Ang SMS, så er det en vanlig ting. Han er som sagt mye borte på kurs og sånn. Så han har latt klientene få den muligheten å sende sms. Han har egen telefon til det. Så dette er ikke noe rart i det hele tatt. Ikke alle driver på samme måte, og om han syns dette er greit da er det jo ikke noe mere å reagere på. Det eneste jeg har sendt sms om var ang vedlegget. Som han ba meg om å gjøre, for han var så redd for å glemme det.

Også har jeg sendt sms når jeg har avlyst en time eller feks når jeg ville lage ny time. Ikke noe "hei hvordan går det?" sms i det hele tatt.

[Gjest Gjest 1]

Jeg har gått til to andre psykologer for lenge siden. Og avsluttingen av behandling foregikk sånn: Du må ha lykke til videre.

Og så fikk jeg en klem av hun ene og en håndhilsen av han andre.

←

Hva er merkelig med en slik avslutning synes du?

Høres ikke det ut som en grei måte å avslutte et pasientforhold på da, med et lykke til videre og/eller en klem?

Hvordan burde de ha gjort det istedet, etter din oppfatning?

[Gjest Gjest]

Hva er merkelig med en slik avslutning synes du?

Høres ikke det ut som en grei måte å avslutte et pasientforhold på da, med et lykke til videre og/eller en klem?

Hvordan burde de ha gjort det istedet, etter din oppfatning?

←

Hæ? Du har jo helt misforstått. Det var jo en fin avslutning. Det er det jeg mener var normal avslutting. Ikke å kutte ut pasienter totalt som andre mener er ok lenger oppe i tråden.

[Gjest Gjest 1]

Hæ? Du har jo helt misforstått. Det var jo en fin avslutning. Det er det jeg mener var normal avslutting. Ikke å kutte ut pasienter totalt som andre mener er ok lenger oppe i tråden.

←

Da har jeg misforstått...ja, da er jeg enig med deg i at det høres helt normalt hyggelig og høflig ut å avslutte med et "lykke til videre", et smil og en oppmuntrende avskjedshilsen.

Kanskje behandlerne dine har svake sosiale antenner?