egentlig er han ikke sånn,men hva er han egentlig da ?

[Gjest tam-kjærring]

Sambo er trøtt,sliten og lider av søvn mangel over lengre tid og jeg har vel som han brukt dette som en unskyldning for hvorfor han ikke hjalp til i hjemmet eller orket å gi meg noe serlig med oppmerksomhet.

Har vert slik et år og vi har vert sammen i halvanne år,er det ikke meningen at man er forelsket og gir hverandre mye og god oppmerksomhet i et så nytt forhold ?!

Han er en kontrollfrik og sier at han egetilig ikke er det,er slik siden han ikke har fått nokk søvn.

Han er ikke huslig,men påstår at han egentilg er det.Siden han sover så lite så orker han ikke og så har ikke jeg bra nokk rutiner!!

Snakket med hans x hær for noen dager siden,de har en datter sammen og i den forbinnelse så ringer hun hit.

Hun er også gift på nytt....

Vi kommer godt overens og hun hadde mye hun måtte få ut som jeg ikke kan nevne til sambo da vil han bli såret...

Han mener nemmeligt at hans datter på 8 år har ansvar for å holde kontakten med sin far....

Og at datteren ikke ser på pappa som pappa ,men ser heller på mammas nye mann som pappa!!

Hun fortalte også at han ikke er huslig og at det alltid har vert skittent og ille luktene hos han når han bor alene.

Og når de to var sammen så var det hun som tok allt .

Hun sa også at han var veldig flink å skylle på alle andre enn seg selv og var en av de dårligste til å se sine egne feil...

Så sa han også da at han egentlig ikke var sånn om så mye!!

Ja han har en dårlig uvane med at han kan kritisere meg i det uendelige og når han gjør samme feil så er det min feil det også....

Jeg finner meg ikke i det og på peker hans feil i samme kategori,da blir han sur og vi passer ikke sammen ut i fra han....

Og om han er så full i feil hvorfor jeg da var der hos han,jeg har jo et valg og da må jeg skylle meg selv!!!

jeg er livredd for at jeg har fnnet meg en psykopat,og krysser fingre for at det er bare søvn mangel som gjør han slik....

Noe jeg begynner å tvile på.

Har et dilemma og det er skal jeg bli og finne ut om det er søvn mangel eller skal jeg dra før han har styrke nokk til å psyke meg ned ?

[Kristian (71)]

Jeg syns det høres ut som om han er lat og egoistisk, og ville ikke ha blitt hos han.

[Gjest Akkurat nå er jeg gjest]

Enig med Kristian...........

Slike "unnskyldninger" går det an å bruke noen dager/uker.........men ikke i flere år.

Innse at han nok ikke blir annerledes du - og aksjoner deretter.

Lykke til 8)

[nirvana]

Enig med Kristian jeg og... Det virker som han pynter på sannheten for at du skal holde ut med ham. Jeg regner med du er "grei å ha" når du gjør alt... Jeg kjenner ikke denne mannen, så jeg kan ikke svare på om han er psykopat eller ikke, men noe å samle på er han i alle fall ikke.

Lykke til videre!

[Gjest sexysadie]

de andre har vel egentlig sagt hva jeg mener: Kvitt deg med ham

[ROBBAN]

Dette er bare begynnelsen!! Kom deg vekk mens du fortsatt er psykisk sterk til det…

[Gjest Mzfire]

Kjære deg

Det er trist å høre hvordan du har det med kjæresten din. Som du sier dere har ikke vært sammen så lenge enda og ja etter min mening burda han gi deg oppmerksomhet og gode varme følelser som du har krav på.

Jeg får inntrykk av at du er ulykkelig og ikke har det bra i dette forholdet.

Du er en oppegående jente som merker at alt ikke er som det skal være. Lytt til deg selv og dine følelser. Er dette lykkelig kjærlighet? Gjør han deg lykkelig? Er dette mannen du vil ha for resten av livet?

Er svaret nei på noen av disse spørsmålene er det bare en ting å gjøre.

Jeg syns det er stygt gjort av ham å bruke mangel på søvn eller søvn sykdom som unnskyldning for hans oppførsel mot deg. Det sier veldig mye om ham som person. Noe du har funnet ut, er det ikke sykdommen som er problemet her, det er ham. Hans PERSONLIGHET DU SER, IKKE SYKDOMMEN. Jeg vet hva jeg snakker om, har en tante selv som jeg har mistet kontakten med og hun brukte sin angst som unnskyldning for sin skrekkelige oppførsel.

Du fortjener KUN det beste. Er det verdt det og vente kansje 1 år til for å se om det er denne sykdommen som gjør ham slik, når du innerst inne vet at han er sånn uansett? Poenget er at du skal ha det BRA hele tiden.

Selv om det er vondt å gjøre det slutt, tjener nok du mest på det i lengden. Valget er å ha det sånn som du har det nå i noen år framover eller slå opp og gå videre i livet. Tenk deg godt om hva du gjør og ta en endelig avgjørelse. Ikke vent for lenge før du mister for mye av din styrke.

Ønsker deg alt godt og ønsker deg et GODT LIV.

[Murvel]

Det er nok på tide at du tar ansvar for ditt eget liv. Gi ham beskjed om at hvis han ikke gjør noe med problemene sine -og dine, så er det bevis på at han egentlig ikke bryr seg. ER DET NOE DU KAN LEVE MED?

[Gjest tam-kjæring]

hei og takk for at dere tok dere tid til å gi meg råd og synspunkter....

Er ikke alltid like lett å være objektiv og se hva som er på ferde når man sitter mitt opp i det hele...

Vi har nå snakket og sankker i to lange og to breie.

har kommet prem til at jeg skal flytte tilbake til hjemmbyen min og finne leilighet og begynne på skole igjenn....

Gjøre noe produktivt for min egen del..

Og så får vi henttet inn igjenn fysisk og psykisk styrke til å kunne ta vare på hverandre.

Han hadde ikke en anenlse om hvordan jeg har hatt det er har det,tror det er mye for at jeg ikke er så flink å utrykke meg og bagitaliserer problemmer for at andre ikke skal uroe seg for meg og jeg skal klare ting selv.....

så da har vi funnet en løsning ikke den mest ideelle løsningen men den beste for situasjoen.

jeg skal nå ta ansvar for mitt eget liv og han skal klare seg selv og gjøre selv og bli vandt med det.....

Etter et års tid flytter han etter meg og finner seg jobb i hjem byen vår slik at jeg har et nettverk utenom han og kan ha noe uten for samboer forholdet og gjøre noe som jeg vil.

Og ikke minst ha familie og venner rundt oss og hjelp når man er sliten og eller vil og trenger å bare vere kjærester og trenger barnevakt.

Jeg elsker denne mannen og han elsker meg,han jobber med seg selv og jeg ser nå at han har et helt nytt bilde av meg.

Han trodde at jeg var en sånn som likte å være en perfekt husmor fra 50 tallet.

men jeg er jo mer en som vil ha en kariere og ikke stå i skyggen av en man.

Vil ha en egen identitet og even til å klare meg selv og ha sikkerhet i meg selv.

Er lettet nå og føler allt mye bedre....

Ville bare dele dette med dere og innformere om hvordan ting har gått og er.

takk for råd og delibg av erfaringer.og ikke minst for at dere tok dere tid til å gi deres syns punkter.

MVH.... lettet og glad jente