Rettferdighet mellom barn

[Tili]

Hei!

Jeg har med stor interesse fulgt en annen tråd her i forumet, og lest alle råd og kommentarer i forhold til rettferdighet mellom mine og dine barn.

Nå lurer jeg litt. Jeg er i den situasjonen at jeg har to barn som bor hos meg og samboer, og samboer har to barn som ikke bor hos oss. Jeg har veldig liten(nærmest ikke-eksisterende) familie. De jeg har bor langt unna, og har ikke mulighet til å stille opp på noen ting. Barna har derfor kun meg og faren sin(som bor i nærheten). Faren deres har heller ingen familie, og har ikke god råd selv. Tidligere(før jeg fikk ny samboer) har jeg kompensert mangelen på julegaver til barna mine ved å kjøpe flere små gaver, delt opp store, pakket inn i flere osv. Likevel har de aldri fått masse.

Samboer har stor familie. De bor i nærheten, og vi treffer dem ofte. Barna hans har besteforeldre, tanter og onkler på begge sider som stiller opp for dem. De får derfor gaver i en helt annen mengde og prisklasse enn mine.

Jeg lurer på hva den generelle oppfatningen er her. Er det greit at jeg fortsatt kjøper litt ekstra til mine barn? Skal mine og samboers barn få like mye fra oss? Samboers barn drar på ferieturer flere ganger i året. Vi har ikke råd hvis vi skal ha med oss alle barna. Er det rettferdig å ta med seg noen og ikke andre? Er det rettferdig at mine barn aldri får reise på ferie da?

Hvordan gjør man dette? Hva sier jeg til mine barn om skjevfordelingen som skjer rett foran øynene deres? Det er jo "rettferdig". De har ikke samme familie. Familien til samboer må få lov til å gi fine ting til sine biologiske barnebarn/tantebarn/barn/søskenbarn.

Dette ble langt. Jeg håper jeg får noen innspill på dette, for jeg synes det er fryktelig vanskelig.

[Gjest Madam Felle]

Jeg ville brukt mer penger på de barna som ikke får så mange gaver, for de andre vil ikke merke noe i det hele tatt.

Minsten her i huset får for ca 500-1000 mer enn de to andre, for han har ikke noen på farsiden. Noe de to eldste har, og derfor får jo de litt ekstra der. Men ingen har merket noe, og ingen kommer til å merke noe heller. Og dårlig samvittighet har jeg heller ikke

[Gjest Mayamor]

Jeg er i den situasjon at vi har mine/dine/våre barn. Millimeterrettferdighet praktiserer ikke vi. I fjor tok jeg med mine to gutter på ferie og ikke samboers tre barn. Fordi: de var jo på ferie i Spania 2 ganger med sin mor. Min eks tar ikke med seg eldstemann på noen ferier for det gjør han ikke selv engang. Min samboer bruker all sin ferie når hans barn fra tidligere eksteskap er hos oss, derfor dro jeg og guttene alene. Hva vi gjør her når barna til samboer er på ferie med moren sin - er ikke noe vi kringkaster eller holder skjult: Vi bare gjør det...

Når det gjelder gaver - mottar de som bor her mer enn de som ikke bor her da en del gaver er nytteting som fotballsko, penalinnhold, bøker, vekkerklokke etc. Minstemann på 3 år mottar minst da han ikke skjønner verdi enda.

Dersom jeg var deg - hadde ikke jeg hatt dårlig samvittighet!

[Gjest gjesta]

Jeg har vært i samme situasjon som deg. Vi løste det på følgende måte.

Vi kjøpte julegave til hver av ungene for ca. 200 kr som var fra alle de andre ungene og oss voksne. Jeg kjøpte dyrere julepresanger til mine barn enn samboer gjorde til sine. Han hadde fire barn, jeg to. Hans unger hadde mye større familie enn mine og fikk derfor flere og dyrere presanger enn mine unger. Det ble det aldri noe problem av.

[Gjest lazuli]

Barn blir fort såret når de merker forskjell. Jeg syns ikke du skal ha dårlig samvittighet for å justere litt i det stille. Var jeg deg hadde jeg gjort akkurat det samme som du

[Tili]

Hei, og takk for svar.

Dette med dine og mine barn, forskjellige familier, rettferdighet og samhold er kjempevanskelig synes jeg. Det virker som det er akseptert at man justerer litt den ene eller den andre veien, så da fortsetter jeg med det.

Det er imidlertid en sannhet med modifikasjoner, for vi som foreldre bør passe oss litt når gavebeløp og følelsesmessig tilknytning kan bli oppfattet som følelsesmessig favorisering. Knotete forklart, men jeg tenker på de tilfellene der noen alltid får mest UTEN å ha søkkrike slektninger som den andre ikke har, eller der eldre halvsøsken skjaltes ut til fordel for fellesbarn. Altså, der forskjell i gaveverdi er uttrykk for mer enn selve verdien av gaven, eller kan oppfattes slik av barnet.

Er ikke helt sikker på om jeg skjønte hva du mente her. Mener du at ettersom jeg er mer følelsesmessig knyttet til mine barn, så kan det bli slik at de alltid får mest selv om de andre barna har rike slektninger? Ellers så synes jeg nesten den følelsesmessige forskjellsbehandlingen er verst. Det at mine barn ser den overfloden av mennesker som er veldig opptatt av alt som foregår i mine stebarns liv. Det er sårt.

Når det er sagt, så er mine stebarn to herlige unger. De er åpne og tillitsfulle, og alle barna kommer greit overens. Det er bare dette med ulike familier som er så fryktelig vanskelig.

Endret 15. desember 2006 av Tili

[regine]

Men det med ulik størrelse på familien er vel ikke så fryktelig mye å gjøre noe med?

Men det jeg lurer litt på - får ikke dine barn noe som helst fra stefamilien til jul f.eks? Jeg er ikke helt i situasjonen selv, men jeg inbilte meg, ut fra det jeg har hørt fra andre, at det er ganske vanlig å gi stebarnebarn/tantebarn whatever iallfall en liten oppmerksomhet?

[Belit]

Noe av problemet er jo at barn gjerne har en tilsynelatende numerisk rettferdighetsoppfatning, dvs de mener rettferdighet er at alle får eksakt like mye. Imidlertid mener svært få barn at det er rettferdig om de selv må gi avkall på noe for at alle skal få like mye. Eksakt lik fordeling gjelder bare hvis det foreligger et gode av et visst omfang som skal fordeles ved at noen andre skal gi noe til barna som ingen av dem har fra før. Barns rettferdighetssans mener jeg i stor grad er rettet inn mot å skaffe størst mulig fordeler for seg selv. Akkurat sånn er voksenverdenen også, forskjellen er bare at barn ikke har lært seg å være diskrete og subtile enda

Til ditt konkrete dilemma:

Jeg synes du og samboer bør gi gaver av omkring lik verdi til alle barna dere har sammen (dvs hans og dine). Du kan evt også gi dem en ekstra gave bare fra mamma. Det er ikke noe merkelig synes jeg. At hans familie har mulighet til å gi hans barn flere gaver enn din familie kan gi dine barn er selvsagt leit, men jeg tror faktisk at barn forstår sånt. De ser jo i skole og barnehage at ulike familier har ulik økonomi og forskjellig materiell velferd i hjemmet. Tror det er bedre å ruste barna til å håndtere denne realiteten enn å prøve å skjerme dem fra den. Lære dem til og vise dem at det finnes mye annet som er fint i livet som kan oppveie eller til og med være bedre enn en masse ting.

Når det gjelder ferie kan dere jo legge opp til en ferie som dere kan ta med alle barna på, feks telttur ved sjøen eller skogen. For barn som er vant med syden tror jeg faktisk dette er mer spennende enn enda et ferieanlegg i stekende sol...