Grunnlaget for å kunne kreve barnebidrag

[Knapsuh]

Grunnlaget for å kunne kreve barnebidrag er at man har den daglige omsorgen. I mitt tilfelle har moren og jeg delt samværet likt mellom oss, mens hun formelt har den daglige omsorgen for de to yngste og jeg for den eldste. I praksis er barna litt mer hos meg enn hos henne, ca en natt mer i måneden. Slik har vi hatt det i noen år. Det meste av tiden har hun krevd bidrag.

Jeg sier til henne at siden vi deler samvær og omsorg likt, så bør også den økonomiske fordelen av å ha den daglige omsorgen deles. Det kan vi gjøre ved å melde flytting til meg for en av de to yngste. Det nekter hun å godta. Hun sier at hun ser at det prinsipielt ville være riktig - men at hun ikke vil.

Jeg forstår godt at hun ikke vil gi avkall på flere tusen kroner i måneden. (jeg betaler nesten 5000, og så kommer redusert barnetrygd i tillegg) Hun tjener en del mindre enn meg - akkurat så mye mindre at jeg ikke har krav på bidrag for det eldste barnet. Samtidig har hun arvet flere millioner kroner og bor i en stor leilighet og har et pent landsted - alt gjeldfritt. Etter at vi ble skilt sto jeg på bar bakke fordi hun hadde særeie. Dermed har jeg vært nødt til å gjøre lånet på min lille tre-roms avdragsfritt for å klare bidraget. I realiteten bruker jeg da av det forskuddet på arv som mine foreldre ga meg for at jeg skulle kunne kjøpe leiligheten, for at hun skal slippe å bruke av sin arv. Det smaker ikke godt.

I utgangspunktet vil jeg bare ha trygghet for at hun ikke skal kunne kreve bidrag, og ønsker ikke å kreve henne for bidrag. Så lenge hun ikke går med på det frivillig er så vidt jeg har forstått min eneste mulighet å gå til rettssak for å få den daglige omsorgen. Det er heller ingen hyggelig tanke.

Noen som har erfaring med noe lignende? Noen som har meninger om hva som vil være riktig og/eller fornuftig?

[messy]

Jeg har veldig lite erfaring paa dette feltet, og har egentlig ingen andre gode forslag enn aa foerhoere deg med en advokat kanskje? Og se hva han sier?

[Knapsuh]

messy: Jeg brukte 50000 på advokat i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter skilsmissen - og hadde mange søvløse netter. Får vondt i magen av å tenke på det fremdeles. Tenker jeg står over den advokatsamtalen så lenge jeg kan..

[Gjest =tentacle=]

Tas med bøtter av salt, jeg er ikke fagperson:

Er inntektsforskjellen stor nok, kan man kreve bidrag selv om man har en 50/50-fordeling, men du tjener jo mer enn henne.

Vil hun ikke overføre omsorgen for ett av barna til deg, så er eneste måten å oppnå det på å gå til sak for å kreve hovedomsorgen. Du vil neppe vinne fram på argumentet om at du ønsker mer rettferdig fordeling av tilskudd/fradrag.

Du kan ha mindre samvær med barna, men da vil det du sparer i bidrag på å ha dem så mye som du har, trolig utgjøre så mye at utgiftene dine går opp.

Jeg tror bidraget er basert hovedsaklig på inntekt, og hennes arv/formue kan ikke kreves å skulle subsidiere din forsørgerplikt. At du tar opp et lån for å kjøpe en leilighet som er dyr i forhold til det bidraget du plikter å betale, er ditt ansvar. At du må bruke arv for å dekke det, tror jeg ikke du kan bruke som argument.

Jeg ser ikke noen middelbar vei ut av dette her, men det kan evt være greit å snakke med en advokat eller annen fagperson, og for all del forsikre deg om at bidraget ditt er korrekt utregnet, og at det tar hensyn til hvor mye du faktisk har dem.

[Gjest =tentacle=]

Tips: aleneforeldreforeningens nettside har gratis forum, og der vil du finne mange som har mer erfaring.

[Knapsuh]

Takk for tipset, =tentacle=.

Jeg vet det jeg har skrevet om formue og inntektsforhold egentlig ganske uinteressant i forhold til det prinsipielle - som er hvorfor noen skal kunne ha en stor økonomisk fordel som ikke er knyttet til annet enn hvilken adresse barna har i Folkeregisteret.

Et paradoks er ellers at om vi hadde byttet til delt omsorg for alle tre ville jeg måtte betale mer i bidrag..

[Gjest =tentacle=]

Jeg vet det jeg har skrevet om formue og inntektsforhold egentlig ganske uinteressant i forhold til det prinsipielle - som er hvorfor noen skal kunne ha en stor økonomisk fordel som ikke er knyttet til annet enn hvilken adresse barna har i Folkeregisteret.

←

Det er vel en barnesykdom i forhold til at det er relativt nytt at så mange praktiserer delt omsorg, bytter hovedomsorg mellom seg eller har hovedomsorg for hver sine barn. Ellers har dere jo en ordning som gir dere mer støtte totalt enn familier hvor en forelder har hovedomsorgen etter brudd.

[Gjest Don Giovanni]

Man har tidligere (og tildels også nå) antatt at det ikke er i en dommers fullmakt å idømme delt omsorg. Det er forsåvidt riktig ennå, men jeg fikk nylig vite om tilfeller hvor dette er skjedd i praksis. Altså; Dommeren har latt mora stå som hovedomsorgsperson, men gitt saksøker (far) medhold i delt samvær (altså tiden med barnet som omsorgsretten egentlig handler om).

Det som imidlertid alltid har vært tilstede, er muligheten til å påberope seg sedvanerett. Du kan helt sikkert med vitners bekjennelse dokumentere at barna har i flere år vært minst like mye hos deg (kan være vanskelig å dokumentere den ene dagen kanskje, men iallfall at det er minst likt fordelt) og at mora i tillegg er vesentlig bedre økonomisk stillet enn deg. Dette er jeg ganske sikker på betyr svært mye, dersom ikke mora har ting på deg du ikke har nevnt her.

Det er jo fort gjort å se skjevheten her, og det er fort gjort å si at slike mødre har alle kjennskap til, enten direkte eller indirekte. Jeg kjenner drøssevis av eksempler på griske mødre, og har tilgode å kjenne til et eneste tilfelle i motsatt retning. Dette er imidlertid ikke det du spør om så skal ikke bruke mer tid på det, rent bortsett fra å peke på at du antagelig er på et dokumenterbart flertall.

Hva du bør gjøre vet du egentli bare selv. Jeg fokuserte hele tiden på datteren min. Jeg kunne trumfet gjennom vesentlig mer enn det jeg gjorde, men jeg ville at vi skulle stå godt rustet til et så godt samarbeid som mulig når rettsaken var over. Derfor kjørte jeg ikke løpet så langt som jeg faktisk kunne. Men det var mitt valg i min situasjon med min eks. Du må gjøre det som er best for barna dine på lang sikt. Dersom mora deres bruker ungene som en pengemaskin skal du bare passe på å fortelle dette til barna når de blir store. Hvis ikke vil sikkert andre gjøre det. Da vil hun få "tilbakebetalt" med renter. Og det er det eneste rådet jeg kan gi iallfall: Fokuser på hva som er best for barna på sikt før du gjør noe som helst.

Ønsker deg lykke til. Foreningen F2F har både rådgivere, en kvinnelig generalsekretær med bein i nesa og meningers mot, og gode tips og råd som er juridisk forankret uten at det koster deg noe. (annet enn medlemskap).

[Gjest Gjesta]

.Dersom mora deres bruker ungene som en pengemaskin skal du bare passe på å fortelle dette til barna når de blir store. Hvis ikke vil sikkert andre gjøre det. Da vil hun få "tilbakebetalt" med renter. Og det er det eneste rådet jeg kan gi iallfall:

←

Det synes jeg ikke var noe godt råd. En forelders subjektive mening om den andre forelderen bør, i den grad den er negativ, aldri formidles til barnet. Særlig ikke når det er snakk om bagateller som penger.

[liv]

hva med en runde innom familievernskontoret?

[Jerle]

hva med en runde innom familievernskontoret?

←

Ja det er gratis og de kan de fleste regler. De kan også veilede dere til en avtale dere kan bruke til NAV for å få alt riktig. Synes det høres litt merkelig ut at du betaler 5000,- kr og hun ingenting, når dere har 50/50 samvær.

Er det ikke så at man da ikke skal gi bidrag da? Eller i alle fall redusert?

Nei jeg vet ikke dette altså. Ring familievernskontoret og/eller NAV. Der må noen ha litt peiling.

Lykke til

[Jerle]

*dobbelt*

Endret 15. desember 2006 av Jerle

[Far til 2]

hva med en runde innom familievernskontoret?

←

Det er dessverre en del menn som har mistet tilliten til "Familievernkontoret".

Årsaken kan være mange, men de fleste har vel sett at menn, enten de er venner, naboer, familiemedlemmer, eller annet, skjeldent får det samværet de ønsker samtidig som barna sjeldent høres.

Men det kan også være at denne kvinnedominerte institusjonen har sett problemstillingen fra et tradisjonelt ståsted og valgt å støtte en mor som ønsker eneomsorg. Eller kansje det er så enkelt som at de sosionomer som er ansatt har hatt lettere for å forstå argumentasjonen til andre kvinner og dermed tatt "mors parti". Kvinner er tradisjonelt dyktigere på kommunikasjon, og ordbruk/kroppsspråk kan ha fått mer støtte hos den kvinnelige sosionomen enn det mannen har fått pga manglende evne til å snakke kvinners språk.

Det er heller ikke usansynlig at en del sosionomer er opplært til å mene at felles omsorg ikke er bra så lenge det ikke er bevist at det kan fungere bedre enn eneomsorg.

Menn kan fort gi opp for overmakten i slike tilfeller. At menn lettere gir opp en kvinner mht omsorgssituasjonen kjenner sosionomene til, og noen utnytter dette for å foreldrene til å skrive en avtale som bare den ene parten i utgangspunktet er enig i. Målet blir da å få til en avtale, mens barnets rettighet blir av minimal betydning.

Men mennene er også medansvarlig for det elendige resultatet de gir sine barn mht samvær og oppfølging under oppveksten. Mange blir totalt overumplet når bruddet kommer, og så lenge sosionomen kansje ikke er interesert i å gi en objektiv informasjon om muligheter og rettigheter, blir det hele en enveiskjøring hvor målet blir å få èn vinner. Hva de andre taper blir da uinteresant.

[Gjest =tentacle=]

Det er dessverre en del menn som har mistet tilliten til "Familievernkontoret".

[...]

←

Han har jo 50% samvær pluss en dag i måneden. Problemet hans er at han betaler et høyt bidrag, selv om han har 50% av samværet i praksis og hovedomsorg for et av barna, og moren totalt sett har en bedre økonomi enn ham. Er det noen som vet om formue/arv skal tas med i utregningen?

[Gjest =tentacle=]

Jeg kjenner drøssevis av eksempler på griske mødre, og har tilgode å kjenne til et eneste tilfelle i motsatt retning.

←

Nå har vi jo en innkrevingssentral fordi mange bidragsytere slett ikke betaler sine bidrag med glede, og de fleste bidragsytere er menn. Det er heller ikke uvanlig at fedre nekter å være med på å spleise på fritidsutstyr, turer osv som går ut over det bidraget er ment å dekke. Så at menn kan være mer glade i pengene sine enn både rettferdighet og barnas ve og vel er ganske åpenbart. Din omgangskrets er kanskje ikke veldig representativ, kanskje inneholder den også flere bidragsytere enn bidragsmottakere?

Edit: rettet skrivefeil

Endret 17. desember 2006 av =tentacle=

[Gjest Gjesta]

de fleste har vel sett at menn, enten de er venner, naboer, familiemedlemmer, eller annet, skjeldent får det samværet de ønsker samtidig som barna sjeldent høres.

←

Det tror jeg ikke "de fleste" har sett. Jeg har derimot veldig ofte sett at en del menn ikke ønsker så mye samvær som de har blitt enige med eksen om, men stadig vekk nedprioriterer barna. Hvor har du det fra at alle fedre ønsker å være sammen med barna sine så mye de kan? Våkn opp...

[Far til 2]

Din vendetta mot meg hjelper ikke Forumtroll.

Jeg har aldri sagt at "alle fedre ønsker å være sammen med barna sine så mye de kan".

Derimot har jeg sagt at "de fleste har vel sett at menn, enten de er venner, naboer, familiemedlemmer, eller annet, skjeldent får det samværet de ønsker samtidig som barna sjeldent høres." Dette med maglende samvær og/eller omsorg gjelder de fedre som ønsker å ta del i barnas oppvekst men nektes en slik rolle.

Om du endrer taktikken å begynner å komme med kostruktive bidrag i debatten, fremfor å angripe meg eller å komme med påstander som jeg ikke har hatt, vil dine meninger imøtekommet på en helt annen måte.

[Gjest Gjesta]

fremfor å angripe meg eller å komme med påstander som jeg ikke har hatt

←

Det er ikke et angrep på deg å imøtegå deg på den feile påstanden om at, jeg siterer:

"de fleste har vel sett at menn, enten de er venner, naboer, familiemedlemmer, eller annet, skjeldent får det samværet de ønsker samtidig som barna sjeldent høres."

Dette er neppe riktig, hvor har du det fra at virkeligheten er slik at de fleste har sett at menn sjelden får det samværet de ønsker seg? Jeg for min del, og jeg kjener veldig mange andre med samme erfaring, har bare sett tilfeller av menn som slett ikke ønsker så mye samvær som de har blitt "pålagt".

[Tule]

Det synes jeg ikke var noe godt råd. En forelders subjektive mening om den andre forelderen bør, i den grad den er negativ, aldri formidles til barnet. Særlig ikke når det er snakk om bagateller som penger.

←

hei

som hun sier andre kan jo gjøre det, om moren er en drittsekk og dette er riktig, va om barna spør? Jeg syns man skal vere erlig nar barna er så store at di kan tåle det, vorfor skal di leve med et falsk positivt bilde av moren

vordan barna reagerer pa det tidspunktet er jo morens eget ansvar

hilsen

[Knapsuh]

Siden jeg startet denne tråden vil jeg komme med noen kommentarer til det som er skrevet.

Takk til Don Giovanni for tipset om F2F. Jeg skal sjekke den foreningen. Noen som har andre erfaringer? Andre gode foreninger?

Jeg er enig med Gjesta i at det ikke er særlig voksent å spre møkk om den andre på barna. Det går sikkert an å fortelle på en saklig måte at der er forskjeller, som f.eks at "mamma får mindre i lønn, men hun har flere ting". Dersom hensikten er å få barna til å ta parti tror jeg man kan bli sørgelig skuffet over resultatet..

Erfaringene med Familievernkontoret - som jeg har vært hos flere ganger - er ikke spesielt gode når det gjelder den økonomiske delen. I den første runden nektet damen på kontoret rett og slett å snakke om økonomi. Siden har jeg vært ute for at de ikke har peiling på hvilke regler som gjelder for bidrag.

Det virker som om mange tror at man ikke skal betale bidrag når barna bor halvparten av tiden hos hver av foreldrene. Det er bare sant dersom foreldrene tjener omtrent like mye. Årsaken til at jeg betaler oppunder 5000 i måneden selv om jeg har barna ca 50% er at fordelingsbrøken er 5/6 for meg. Moren tjener lite, og det kan hun gjøre fordi hun altså har bidraget fra meg, barnetrygd for to pluss en ekstra, og ingen lån eller avdrag som skal betales. Etter den gamle bidragsordningen ble det ikke tatt hensyn til kapitalinntekter (renter, aksjeutbytte), og bidraget var en fast prosentsats av bruttoinntekten (avhengig av antall barn). Man måtte da ha over 40% samvær for å få redusert bidrag. Den nye ordningen (som vel er tre år gammel nå) tar hensyn til inntekten til begge foreldrene. Det regnes ut en fordelingsbrøk (i sjettedeler) som brukes på det det koster å ha et barn. Deretter reduseres bidraget etter hvor mye samvær man har. For meg slo det ut slik at selv om hun de første årene hadde et aksjeutbytte som var mye høyere enn min lønn, måtte jeg allikevel betale fullt bidrag for tre barn. Det var ca 7000 i måneden - og det med 40% samvær. Etter at den nye bidragsordningen kom har hun ikke aksjeutbytte lenger, bare en deltidsjobb, og får dermed fortsatt et høyt bidrag.

Når jeg leser om alle som har problemer med samværet, enten ved at de blir nektet det eller at den andre ikke stiller opp, tenker jeg at på en måte har jeg vært heldig. Den delen av samarbeidet har vært ganske smertefri. Jeg forstår godt at noen kan få inntrykk av at det er pengene som er viktigst når jeg klager på bidraget jeg betaler. Egentlig betyr ikke pengene så mye i forhold. Jeg har stort sett det jeg trenger og lider ingen nød. Men jeg føler meg urettferdig behandlet, og kunne f.eks godt tenke meg å bo slik at barna slapp å dele ett rom. Det er litt surt å tenke på.

Men skitt au.. solen snur snart