savner så inderlig en av og til...

[aline]

... stort sett så går det helt fint, joa jeg ønsker å treffe en jeg kan dele livet med, muligens få barn, oppleve ting med, savner en i hverdagen sånn til vanlig og, men stort sett så er det ett ønske på lik linje med at jeg ønsker å reise mer... altså ett ønske men noe som skjer når det skjer.

men idag savner jeg det så intenst, jeg skulle så gjerne hatt en å krype inntil når ting bare er dumt, når ting kræsjer bare jeg tar i dem og alt bare blir tull...

savner noen som ikke synes jeg er håpløs, noen som kan se på meg og fortelle meg at jeg er bra, at jeg fikser det, at det ikke gjør noe at det ble litt annerledes.

også vet jeg at jeg må begynne med meg selv, at JEG må synes at jeg ikke er håpløs, at jeg fikser det, at det ikke gjør noe.... men JEG mener det jo ikke, akkurat på sånne dager som idag. (og hadde jeg i det minste vært premenstruell, men ikke engang DET kan jeg legge skylda på)

VET at det bare er akkurat nå, at alt blir bra igjen. VET at det bare er tull, men sånne dager som idag savner jeg så innmari en, savner en som jeg er spesiell for og som er spesiell for meg, som kan le av kræsjene og gi meg en klem.

føler at jeg hadde klart å roe meg mer innvendig om jeg hadde hatt en å dele livet med, og det er ikke snakk om å roe seg ned fra uteliv eller fest, men en innvendig uro som jeg føler hadde vært enklere om jeg hadde en annen der, en å holde meg litt fast i. den berømte klippen. *flirer*

Men men, får vel bare gå å legge meg tidlig, håpe på at i morgen er vanlig igjen, uten den helt store desperasjonen og uten å bomme med alt jeg prøver på.

Det blir bra, men det er skit når det er skit...

(og jeg vil egentlig absolutt ingenting med dette innlegget annet en å skrive av meg litt frustrasjon)

[micia78]

Føler med deg, Aline. Har det litt sånn selv en gang i mellom, men prøver de dagene å tenke på at det er mange gode ting for meg ved å ikke være "bundet" akkurat nå, og at det jeg ønsker meg, kommer når jeg er klar og han er klar og våre veier møtes.

Vet det ikke er helt det samme, men vil gjerne ha lov til å gi deg en klem allikevel

Håper dagen din i morgen blir uten så mange kræsj

[Usikker]

Aline - det du beskriver kunne like godt vært mine tanker som dine

Noen ganger så savner man så inderlig at noen er der - og som aksepterer deg for den du er.

Endret 13. desember 2006 av Usikker

[Fairytale]

Tror du det Aline, at en partner nødvendigvis vil le av dine feil og oppmuntre deg og trøste deg? Når en har vært sammen en stund er faktisk samboeren din den som kan såre deg aller mest, fordi han vet hvor dine svakheter ligger. Ofte vil ikke partneren høre på problemer du har på jobben ,med venner og slike jenteting som guttene kaller det. Har aldri opplevd en mann som er glad i å snakke om følelser og om komflikter hjemme og ute.

[Gjest lunablair]

Tror du det Aline, at en partner nødvendigvis vil le av dine feil og oppmuntre deg og trøste deg? Når en har vært sammen en stund er faktisk samboeren din den som kan såre deg aller mest, fordi han vet hvor dine svakheter ligger. Ofte vil ikke partneren høre på problemer du har på jobben ,med venner og slike jenteting som guttene kaller det. Har aldri opplevd en mann som er glad i å snakke om følelser og om komflikter hjemme og ute.

←

høres ut som du har vært sammen med feil folk...

[Champagnepiken]

Aline: Tror du uttrykker noe av de fleste av oss single er igjennom innimellom. Det der behovet for å ha en som er helt nær, helt spesiell og helt min, det tror jeg aldri kommer til å forsvinne. Men du vet jo like godt som jeg at det er bedre å være alene enn sammen med feil mann!

(Så får dere gi meg et par uker på å finne ut av det jeg står midt oppi... )

Endret 14. desember 2006 av Champagnepiken

[aline]

Tror du det Aline, at en partner nødvendigvis vil le av dine feil og oppmuntre deg og trøste deg? Når en har vært sammen en stund er faktisk samboeren din den som kan såre deg aller mest, fordi han vet hvor dine svakheter ligger. Ofte vil ikke partneren høre på problemer du har på jobben ,med venner og slike jenteting som guttene kaller det. Har aldri opplevd en mann som er glad i å snakke om følelser og om komflikter hjemme og ute.

←

tror vi møter veldig forskjellige menn, kjenner ikke igjen mine ekser, ei heller min tidligere (psyko) samboer i akkurat den beskrivelsen din.

men selvsagt vet jeg at en partner ikke er løsningen på alle livets såre stunder og dumme dager, men om man ikke ser det som mer positivt å HA en partner en å være uten, da ville man vel ikke velge å være I ett partnerskap?

Aline: Tror du uttrykker noe av de fleste av oss single er igjennom innimellom. Det der behovet for å ha en som er helt nær, helt spesiell og helt min, det tror jeg aldri kommer til å forsvinne. Men du vet jo like godt som jeg at det er bedre å være alene enn sammen med feil mann!

(Så får dere gi meg et par uker på å finne ut av det jeg står midt oppi... )

←

ja, tror nok det jeg og, også er det sikkert mange I forhold som har dager der de ønsket de IKKE var det, der de savner å være alene og uten noen andre.

så man får det jo aldri helt perfekt. men av og til får man bare akseptere at man savner, og jeg trenger å savne litt, lære meg å kjenne på hva jeg vil ha og hvorfor jeg vil ha det.

[Gjest Alive]

Henger meg på og sier: du er ikke alene.

Det går veldig opp og ned.

Men som sagt, det finnes ikke noe verre enn ensomhet i tosomheten.

Da er jeg heller alene.

Endret 14. desember 2006 av Alive

[Gjest gjesta]

Aline: Tror du uttrykker noe av de fleste av oss single er igjennom innimellom. Det der behovet for å ha en som er helt nær, helt spesiell og helt min, det tror jeg aldri kommer til å forsvinne. Men du vet jo like godt som jeg at det er bedre å være alene enn sammen med feil mann!

(Så får dere gi meg et par uker på å finne ut av det jeg står midt oppi... )

←

Synes du beskriver det godt jeg, Champagnepiken.

Jeg tror de fleste av oss som er single får sånne dager. Da savnet bare sniker seg inn i hver celle og hvor ting kjennes mistrøstig ut. Fordi man vet hvordan det er å være to. Dersom ting stemmer. Glemt er alle de negative erfaringene.

Da er det bare å krype opp i sofaen med rødvin og fjernkontrollen eller hive seg over gode venninner. En dag eller to så er følelsen gått over. For denne gang.

[pusejenta]

Føler akkurat samme som deg .....

Håper på å møte den rette hver lørdag "ler av meg selv"....

Må liksom ut å kikke,,, eller bli kjent med noen nye på nett. Og som regel viser det seg å være en kjiping når vi møtes hehe.....

Tar natta nå og håper på en grei dag i morra, og at lykken snur seg for oss alle!

[hjertesukka]

Ikke ukjent det der,nei.

Savner også en som støtter meg i hverdagen når ting ikke går min vei, men jeg vet av erfaring at jeg kan også risikere å komme sliten hjem og møte en som absolutt ikke forstår mine behov. En som tvertimot bruker mine svake sider mot meg.

Jeg har en drøm om å ha et forhold der vi kan prate seriøst, men også ha en hverdag full av humor, le og spøke med det meste: pussige episoder på jobben, ting vi ser på TV, filmer vi kan snakke om, bøker,reiser.......you name it.

Og etterhvert få mange gode minner som vi prater om og ler av.........

#drømmer videre#

[aline]

drømmer er viktige, og vi skal søke etter det vi ønsker. om ting blir litt annerledes og ikke alltid er rosenrødt, så er det (ihvertfall for meg) likevel riktig å søke etter drømmen.

*slenger seg med på drømminga*

[Gjest gjesta]

Man ønsker vel oftere å ha en klippe enn å være en klippe selv.

[Morea]

Drømme må man alltid gjøre tror jeg. Håp er et viktig element for å realisere det man ønsker.

til Aline og dere andre som føler det samme.

Jeg har funnet mannen i mitt liv (har vart en god stund nå), og nå bor vi plutselig i to forskjellige land. Så drømmen min er ikke å finne noen for å realisere drømmene mine, men å oppfylle drømmen om å være sammen med han jeg vil ha. Ikke lett det heller. (Vet det. Selvmedlidende her nå. Men å søke å oppfylle sine drømmer er det uansett......)

[micia78]

Man ønsker vel oftere å ha en klippe enn å være en klippe selv.

←

Kom til å tenke på at det kunne være fint å møte ham som jeg kunne skape denne klippen sammen med. Så kunne vi begge ha den klippen å lene oss på, og vi kunne sammen bære vekten av å være klippen... men vet ikke helt om det går an?

Vet heller ikke helt om det var så forståelig det jeg skrev nå...

[aline]

Man kan være klippe for hverandre tror jeg, det er enklere å være sterk for andre en for seg selv synes jeg, så selv om jeg føler jeg trenger en klippe iblandt, så betyr ikke det at jeg ikke også kan være en klippe for andre.

drømmer som bare det jeg, og ja, jeg tror det er viktig, uansett hva det er man drømmer om, det hjelper en til å realisere det man ønsker seg, hadde man ikke savnet og drømt litt, så hadde man jo ikke gått etter ting i samme grad heller er min erfaring.

[Gjest gjesta]

"Klippe, klippe", sa kjerringa!

Men det er jo slik, at hvis to klipper støtter seg på hverandre, da blir fallet så forferdelig hardt hvis den ene svikter. Og da føles det ofte tryggere å stå helt på egne ben, selv om det er tungt iblant.

[Gjest Alive]

Eller at to klipper står sterkt ved hverandres side og løfter hverandre opp. Har man svake dager, vil ikke det gjøre noe med fundamentet...

Sa hun som savner nærheten bare akkurat nå...hehe

[aline]

"Klippe, klippe", sa kjerringa!

Men det er jo slik, at hvis to klipper støtter seg på hverandre, da blir fallet så forferdelig hardt hvis den ene svikter.  Og da føles det ofte tryggere å stå helt på egne ben, selv om det er tungt iblant.

←

Eller at to klipper står sterkt ved hverandres side og løfter hverandre opp. Har man svake dager, vil ikke det gjøre noe med fundamentet...

Sa hun som savner nærheten bare akkurat nå...hehe

←

... og man velger selv om man ønsker å se på glasset som halv-tomt eller halv-fullt, jeg velger stort sett halv-fullt, som Alive her.

[Gjest gjesta]

Bare vil gi deg en jeg!