oppfølging av fadderbarn

[Simone]

Hvilket ansvar er det helt konkret man tar på seg når man er fadder for noen? Hvor pliktig er man til å følge opp, hvis man mister kontakt med foreldrene av gode grunner? Altså, hvis man ikke vil ha noe med foreldrene å gjøre (minst mulig) men likevel kanskje vil følge opp ungen litt? Er det ok å sende en hundrelapp til hver bursdag for eksempel? Ps, ungen har flere faddere.

[Spire]

Lurer litt jeg også...

Er nemlig fadder til et av mine søskens barn, men de bor langt unna og jeg ser dem toppen to ganger i året og har ellers ingen eller liten kontakt med dem.

Stusset veldig over det å være fadder til å begynne med etter at tantebarnet mitt ble døpt. I vår familie har det aldri vært noen forskjell på hvem som er faddere og hvem som er "bare" tanter, onkler osv. Jeg vet ikke hvem mine faddere er for å si det slik.

Det virket også som om det var så stor stas da de spurte meg, så jeg lurer på om de egentlig forventer noe ekstra? Men hva da? De vet at jeg er utmeldt av statskirka, og de måtte lyve (si at jeg var kristen på min egen måte..) for å få meg godkjent som fadder. Derfor vet de at jeg kommer ALDRI til å hjernevaske ungen med bibler and shit. Tror heller ikke de forventer at jeg skal ta meg av ungen hvis de dør, eller at jeg skal gi han dobbelt så dyre gaver som alle andre.

Jeg tror rett og slett de bare spurte for at jeg aldri har vært fadder for noen av mine tantebarn før, og at de skulle "gi" meg det, liksom...

Vet ikke hvordan og hvorfor du ble fadder, men det kan hende at det ikke gjør noe om du bryter kontakten hvis du likevel ikke har kontakt med foreldrene?

Hvis du likevel ønsker å følge opp ungen, så tror jeg det holder med en gave til bursdag osv.

[Jerle]

De vet at jeg er utmeldt av statskirka, og de måtte lyve (si at jeg var kristen på min egen måte..) for å få meg godkjent som fadder.

←

Dette er bare tull, man trenger ikke være i statskirken for å være fadder. Det er opp til foreldrene. Hva hver enkelt prest spør om, skal jeg ikke legge meg opp i.

Ang det å være fadder;

Man har ikke noe 'ansvar' det er opp til hver enkelt fadder. Man lover jo å følge opp barnet med den kristne tro osv, men det gjør jo forsåvidt menigheten også. Tror det er mange faddere i dag som ikke bryr seg døyten om kristendommen.

Så til trådstarter: Om du har liten eller ingen kontakt med foreldrene, bør jo ikke gå ut over barnet om du ønsker å gjøre litt stas på det.

Send gaver til jul og bursdag, gjør ellers det du føler for. Vi er alle forskjellige og man behandler fadderoppgaven forskjellig.

Endret 13. desember 2006 av Jerle

[Malama]

Nåja, bare tull er det ikke. Man må ikke være medlem av statskirken, men man skal væe kristen, og tilhøre en retning som er tilhenger av barnedåp (altså ikke de som bedriver voksendåp) Altså, når hunner utmeldt , og e måtte lyve og si at hun var kristen på sin egen måte tolker jeg det som at hun er utmeldt fordi hun IKKE er kristen, og da oppfyllerhun ikke kreavene om å være fadder, og derfor løy de. Ikke alle prester bryr seg med å sjekke dette, det stemme, men "hvemsomhelst" kan ikke være fadder ifølge de kravene kriken offisielt stiller.

Nå er det ingen formelle, bestemte oppgaver/ansvar du har som fadder, så hva du velger å gjøre med oppfølging av barnet er opp til deg. Det vzrierer veldig hva forskjellige legger i det å være fadder (de som lyver om noen religion legger neppe det samme i det som de som er personlig kristne f.eks)

Det er aldri noen sammenheng mellom å være fadder og å overta ansvaret for barnet om foreldrene skulle falle fra (det er en sak som dersom det skulle oppstå ordnes av barenvernet, ikke utfra hvem som er fadder) Noen gir dyrere gaver, noen gir en oppmerksomhet på dåpsdagen, noen ber for/med barnet, og noen gjør absolutt ingenting.

Så hva du gjør om du har brutt med foreldrene (uansett grunn) vil jo avhenge litt av hva du gjorde før også da...

[B.]

Dette er bare tull, man trenger ikke være i statskirken for å være fadder. Det er opp til foreldrene. Hva hver enkelt prest spør om, skal jeg ikke legge meg opp i.

←

Feil. I følge kirken.no: "Nedre aldersgrense er 15 år og fadderne må enten være medlemmer av Den norske kirke eller et kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåp."

Antar at de har sitt på det tørre når de skriver det. En annen sak er at mange prester ser mellom fingrene med dette eller antar at de som blir valgt til faddere er medlemmer uten å spørre.

Det står videre:

"Faddere er noe spesielt

Den døpte får ofte et spesielt forhold til fadderne sine. Faddere kan bidra til at dåpsdagen blir feiret som en litt annerledes fødselsdag der en snakker om det som skjedde ved dåpen. For de døpte er det også trygt å vite et det er noen som bryr seg spesielt om dem og ber for dem.

Hva en fadder ikke er

Å være fadder innebærer ingen sivilrettslig forpliktelse, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør. Dette er en gammel tankegang som fortsatt har fotfeste mange steder, men den er ikke riktig. Selve fadderansvaret dreier seg om barnets trosopplæring, ikke om andre forhold."

[Gjest Leiababe]

Dette er bare tull, man trenger ikke være i statskirken for å være fadder. Det er opp til foreldrene. Hva hver enkelt prest spør om, skal jeg ikke legge meg opp i.

Tull er det vel ikke. En venn av meg fikk ikke lov til å være fadder nettopp av den grunn at han var utmeldt av statskirken. Og dette var det kirken som sa..

[Gjest Gjesten]

For å svare på det trådstarter EGENTLIG spurte om da, så har jeg litt samme dilemma.

Jeg er fadder for et av mine søskenbarns barn, hun har ikke barnet selv lenger. Faren kjenner jeg knapt, og sist jeg sendte gave ble den ikke hentet på posthuset og kom i retur.

Da fant jeg vel ut at det ikke var vits i, siden barnet ikke heller vet hvem jeg er....

Det er trirt når det blir sånn.

Men om du sender en liten pengegave til bursdager og barnet får det er jo det bare koselig for barnet å ha en liten "hemelig" pengevenn?

[abelille]

Det var nesten litt godt å høre, Gjesten, at det er flere som har samme dilemma som meg. Jeg er fadder for ei (tidligere) venninnes barn, men faren har nå omsorgen for dem og de bor i utlandet. Han har nå flyttet, og han er ikke registrert i noen telefonkatalog i landet han bor i, og mora til barna visste heller ikke hvor de bodde sist jeg snakket med henne.

[Tiit]

Fadderløftet innebærer å be for barnet, lære barnet å be, og å bruke nattverden. Selv om du har mistet kontakten med foreldrene, kan du fortsatt be for barnet.