evig kjærlighet

[Gjest mattis]

selv om man elsker en person og har det 100 % bra med den personen, er det alikevel mulig å forelske seg i noen andre? (som man har det ENDA bedre med og som man ikke trodde det var mulig)

jeg mener, man hører jo om personer som har hatt det godt sammen - lenge, men alikevel brått møter en ny de får følelser for. litt skummelt.

mattis

[Gjest Gjest]

selv om man elsker en person og har det 100 % bra med den personen, er det alikevel mulig å forelske seg i noen andre? (som man har det ENDA bedre med og som man ikke trodde det var mulig)

jeg mener, man hører jo om personer som har hatt det godt sammen - lenge, men alikevel brått møter en ny de får følelser for. litt skummelt.

mattis

←

Sånn jeg ser det kan man i alle fall TRO at man har det veldig bra sammen. Jeg tror at dersom man faller for en annen er det et tegn på at ikke alt er så rosenrødt som man egentlig trodde. Faktisk tror jeg de fleste har godt av en slik oppvåkning, for jeg har ingen tro på at par kan leve samme for evig og alltid, og hele tiden ha det helt perfekt.

Så blir det opp til hver enkelt hvordan man håndterer svermeriet til en tredjepart når det dukker opp (for jeg tror alle opplever dette i større eller mindre grad).

[AlmaCity]

Vi lever i en veldig indivudualistisk tid, mange vil endatil si at den er svært egoistisk. Vi skal til enhver tid ha det bra og tilfredsstille så mange krav til oss selv.

Vi ønsker det vi ikke har! Er vi single, så ønsker vi mann og stabilt liv. Noen som har alt dette er dritt lei, og ønsker sex og singelliv. Tror det går mye i perioder av livet...

[Gjest Gjest]

For min del går det fint ann å være begge deler. Jeg synse det virker helt utrolig naivt og gå rundt og tro at man aldri skal bli forelsket i noen selv om man er 100% fornøyd hjemme.

Forelskelse går jo over, og dette er følelser man ikke kan styre. Det er en rus.

Det er jo ikke sånn at jeg skal tenke at mitt forhold er slutt fordi jeg liker noen andre?

Hva er det for noe…..

Hvis det skjer at man blir forelsket i noen andre en partneren vurderer man situasjonen konkluderer med at man er 100% fornøyd og kommer seg over forelskelsen på en eller annen måte ( bytt jobb om du må)

I mine øyne bør man forlate et forhold, fordi forholdet er dårlig –ikke fordi man føler noe for noen andre.

Dersom man forlater den man er 100% fornøyd med så kan det jo hende dette skjer igjen …skal man forlat et parforhold hver gang dettte skje – ikke rart man blir skilt.

Å satse på et forhold gjøres ikke en gang det gjøres gang på gang. Personlig kunne jeg sikkert hver 100% fornøyd med flere, men jeg stikker da ikke bar man blir litt forelsket.

[Gjest Emeldina]

Selvfølgelig kan man bli betatt av andre selv om man har samboer eller er gift! Tror det er helt normalt å treffe noen som hjertet banker litt ekstra for innimellom. Hvis forholdet man er i, ikke er så bra, så er det kanskje lettere å gi seg hen. Men hvis du ikke vil miste det du har, så kommer du over forbudte følelser. Én ting er å ha følelser for en annen; det er når man begynner å utforske følelsene at man går for langt.

[Gjest Gjest]

Jeg har fått kriblinger av å tenke på andre menn enn min mann. Nå sist varte det bare i 14 dager, men det var 14 dager som nyforelsket Jeg har på ingen måte kontakt med han og jeg tror ikke han merket min fasinasjon, heldigvis.

Om min mann føler det slik for andre kvinner så er det fint for han, men jeg vil helst ikke vite noe om det.

Det som betyr noe er om den av oss som blir småforelsket oppsøker denne andre, forteller om forelskelsen og holder den i live. Da blir det med ett litt farlig.

For meg blir en slik situasjon utroskap fordi en da deler sine følelser med denne andre og det opplever jeg som et svik. Min mann fortjener mer respekt fra meg enn at jeg prøver å holde forelskelsen til en annen mann ved like.

Jeg kan nyte noen uker som nyforelsket men jeg holder meg laaaangt unna vedkommende og later som ingenting. Venter rett og slett på at det skal dø ut av seg selv for det som ikke får næring dør som regel ut....

Jeg har det veldig bra på hjemmebane. Kjedelig og traust til tider og ikke noen kriblinger, men jeg vet hvor jeg hører hjemme. Det å virkelig elske et annet menneske fullt og helt er en mye mer behagelig følelse enn den "mageknipen" som en fremmed kan gi meg.