Gutter og utroskap.

[Gjest Gjesta]

Og nå snakker jeg ikke om det å være utro selv. Men når det kommer til utro kompiser så får veldig mange gutter en; samma det, holdning har jeg inntrykk av.

Leste nettopp i tråden om jenta som ferska samboeren sin, der bestekompisen til han har visst hele veien uten å si et kny. Nå i vennegjengen er det en stor splittelse der jentene tar parti med den bedratte, mens gutta har denne spiller ingen rolle holdninga.

Jeg snakket med en venninne i går som også hadde ferska mannen sin gjennom en god del mailer til ei anna ei. Da hun hadde spurt en kompis av han hva han visste om dette fikk hun til svar; øøøøhhh,kan jeg si det til deg da?

Og etterhvert kom hele historia om at mannen hennes hadde surra rundt i 2 år allerede.

Er det slik at det ikke spiller noen rolle at kompiser er utro eller er dere virkelig så tafatte at dere ikke klarer å stå opp mot den utro kompisen deres å si at det han gjør er skikkelig bedritent mot dama si?

[Nabodama]

Det er mange damer som støtter opp om venninners utroskap også, ved å ikke si noe, hjelpe til med dekkhistorier osv....så dette gjelder ikke spesielt for menn.

[Gjest Gjesta]

Det er mange damer som støtter opp om venninners utroskap også, ved å ikke si noe, hjelpe til med dekkhistorier osv....så dette gjelder ikke spesielt for menn.

←

Nei, det gjør det selvfølgelig ikke. Men jeg tør påstå at tendensen er større der hos gutter enn hos jentene.

[Gjest Bjørnsdatter]

Tror det kommer an på personen, for å være helt ærlig. Vært borti et tilfelle der en fyr var utro, og etter at dama hadde tilgitt ham ble han kastet ut av bandet han spilte i - fordi han hadde vært utro. Nå hører det med til historien at han som fikk ham kasta ut er en ekte holyer-than-thou-fyr, som skal "gjøre det riktige" på bekostning av alt og alle andre. At dama ble rasende og selvsagt mente at han putta nesa si steder han ikke burde putte den, spilte ingen rolle. Det var en synd mot Gud, nemlig.

[Fønix]

Jeg kan bare svare for meg selv. Men for meg kan det virke som du blander sammen to forskjellige spørsmål her. Ett spørsmål er hva jeg sier til kompisen min. Et annet er hva jeg sier til dama hans og venninnene hennes.

Jeg har opplevd at venner av meg har vært utro. Personlig synes jeg utroskap er noe forbanna svineri. Men jeg forsøker gjerne å være litt mer konstruktiv enn bare å skjelle ham ut likevel. Jeg prøver å minne ham på at han faktisk er glad i kjæresten sin og at det han gjør er respektløst og veldig dårlig gjort overfor henne. Men ikke minst - at han ødelegger mye for seg selv. Han ødelegger sin egen mulighet til å ha et godt forhold basert på gjensidig tillit og respekt. Og han pådrar seg dårlig samvittighet som bryter ned selvrespekten, noe som går ut over evnen til å ha gode relasjoner til andre mennesker generelt.

Jeg har flere ganger opplevd at samtaler av denne typen får den som er utro til å tenke seg litt grundigere om. Uansett - svaret på spørsmålet ditt er at jeg ikke har noen problemer med å "stå opp mot den utro kompisen". Men han er fortsatt kompisen min, selv om han er utro. Derfor ønsker jeg å hjelpe ham, ikke bare gi ham en skyllebøtte. Hvis det er noen som kan bidra til at han kommer på bedre tanker, er det vel nettopp meg. Fordi jeg er kompisen hans.

Når det gjelder spørsmålet om hva jeg sier til dama/venninner, er svaret at jeg normalt ikke sier noe som helst. I de aller fleste tilfeller tror jeg ikke det vil komme noe godt ut av det. Men jeg skal innrømme at det tidvis kan være vrient å holde kjeft. Har f eks opplevd dette med et par som møttes gjennom meg, der begge var veldig gode venner av meg før de ble sammen. Men jeg ser egentlig ikke dette som et spørsmål om lojalitet. For meg handler om at jeg tror jeg kan bidra bedre ved å prøve å snakke den utro parten til fornuft enn ved å være den som slipper bomben.

[Gjest Gjesta]

Jeg snakker heller ikke om å skjelle ut noen, for det kommer man jo ingen vei med uansett om man snakker jente eller gutt. Men ta en alvorsprat som du sier og spørre hvor han egentlig vil hen.

Godt svar Fønix.

[Gjest Gjest]

Nå er ikke jeg mann men jeg går ikke rundt og tror at kompisene til min mann har meldeplikt til meg om min mann skulle finne på å være utro.

Så naiv er jeg ikke. De er hans venner og jeg tror lojaliteten i gjengen er viktig for de. Dessuten så er menn "flinkere" til å trekke på skuldrene og tenke " ikke min business"

Jeg hadde nok blitt mektig forbannet om jeg fant ut at "alle" rundt meg visste om min manns utroskap. Men klandre de kunne jeg ikke ha gjort. Om noen skulle ha gitt meg et hint så tror jeg de hadde blitt en av damene i gjengen.

Hadde jeg fått vite noe slikt om et vennepar, så hadde jeg rett og slett kuttet kontakten, holdt meg unna. Jeg hadde ikke maktet å se damen inn i øynene om jeg visste at mannen var utro. Så kan det jo være at hun hadde begynnt å lure på hvorfor jeg ikke tor kontakt......ved et direkte spørsmål hadde jeg henvist henne til sin mann med hint om en samtale.

Så hadde jeg fått min mann til å prate med sin kompis om at det ikke blir flere vennekvelder her hos oss før hun vet like mye om sitt eget forhold som det vi vet.

Om kompisen fremdeles ikke vil si noe til damen så vet han i allefall at en av konsekvensene er at de må utvide vennekretsen, får her hos oss blir det ikke noe sosialt så lenge han lever på en løgn. Jeg gidder rett og slett ikke å føle at det blir et spill for galleriet. Som kvinne engasjerer jeg meg umiddelbart og får sympati med den som blir bedratt. Da makter jeg ikke å vite slikt samtidig som jeg må omgås med henne.

[Fønix]

Dessuten så er menn "flinkere" til å trekke på skuldrene og tenke " ikke min business"

←

Kan du dokumentere dette på noe vis?

[Lestat]

Ett spørsmål er hva jeg sier til kompisen min. Et annet er hva jeg sier til dama hans og venninnene hennes.

←

Samme her.

Dvs. ett spørsmål er hva jeg sier til kompisen min, ett annet er hva jeg ikke sier til dama hans og venninene hennes. Jeg tviler på at jeg ville bløffet på direkte spørsmål

Endret 13. desember 2006 av Lestat

[Gjest Gjesta]

Men har man ikke et ansvar (dårlig valgt ord,jeg vet) ovenfor begge to om man omgåes som par? Hadde det kun vært kompisen man var venn med og man knapt hadde møtt jenta så kan jeg skjønne at man velger å holde det mellom seg og kompisen. Men er man et vennepar så er man da venner med begge to og ikke kun den ene parten når det passer seg?

Ta nå venninna mi for eksempel, som hadde blitt bedratt i over 2 år. Og gutten hun spurte dette om var langt fra den eneste gutten i klassen til mannen hennes som visste hva som foregikk.

Det er barn inne i bilde og mannen hennes startet et nytt forhold 3 uker etter bryllupet deres, men å gi henne et lite hint om hva som foregikk var tydeligvis ikke så viktig enda hun var nære venner med både kompiser av han deres samboere igjen.

Dere føler jo tydeligvis "ansvar" for å ta en prat med kompisen deres, men føler dere ikke noe ansvar ovenfor hun som da går hjemme og ikke vet en døyt?

[Gjest *Snart medlem*]

Men har man ikke et ansvar (dårlig valgt ord,jeg vet) ovenfor begge to om man omgåes som par? Hadde det kun vært kompisen man var venn med og man knapt hadde møtt jenta så kan jeg skjønne at man velger å holde det mellom seg og kompisen. Men er man et vennepar så er man da venner med begge to og ikke kun den ene parten når det passer seg?

Ta nå venninna mi for eksempel, som hadde blitt bedratt i over 2 år. Og gutten hun spurte dette om var langt fra den eneste gutten i klassen til mannen hennes som visste hva som foregikk.

Det er barn inne i bilde og mannen hennes startet et nytt forhold 3 uker etter bryllupet deres, men å gi henne et lite hint om hva som foregikk var tydeligvis ikke så viktig enda hun var nære venner med både kompiser av han deres samboere igjen.

Dere føler jo tydeligvis "ansvar" for å ta en prat med kompisen deres, men føler dere ikke noe ansvar ovenfor hun som da går hjemme og ikke vet en døyt?

←

Det er de to partene i paret som har et ansvar overfor hverandre.

Som venn av paret ville jeg helt klart tatt for meg den utro parten, fortalt hva jeg mente om denslags oppførsel, og sagt til ham/henne at hvis ikke han/hun fortalte kjæresten sin om dette, så ville jeg gjøre det.

[Gjest Eir]

Nei, det gjør det selvfølgelig ikke. Men jeg tør påstå at tendensen er større der hos gutter enn hos jentene.

←

Min erfaring er at gutter og jenter er nokså like på dette punktet. Og jeg hadde heller ikke sagt noe til hennes kjæreste, dersom min venninne var utro. På samme måte hadde jeg heller ikke vært interessert i, eller forventet å få en slik beskjed av samboers kompiser, om han hadde vært utro.

Utroskap angår bare de to som er i forholdet, og siden utenforstående ikke kjenner hele bildet uansett, så synes jeg ikke de trenger å blande seg. Det man kan gjøre er å evt ta det opp med den utro parten, og si hva man mener.

Endret 13. desember 2006 av Eir

[Gjest gjesta]

Mitt utgangspunkt er at jeg hverken ønsker eller bør bry meg noe særlig så lenge jeg selv ikke blir berørt av det.

Når nære kompiser har styrt rundt med damer jeg bare har kjent overfladisk, har jeg til nød bare kommet med en kommentar eller to.

Når bekjente (ikke venner) har vært utro med ukjente damer, har jeg dritt fullstendig i det.

Men jeg ville ikke akseptere å havne i en situasjon der jeg blir nødt til å delta i et spill overfor en dame jeg kjente godt. Da er det min business, og da har jeg lov til å bry meg.

[Gjest Bellatrix]

Om mannen min hadde vært utro og vennene våre hadde visst det uten å ha sagt noe til meg hadde jeg følt at de var mer opptatt av å støtte opp om mannen min, altså den som var utro, enn meg. Samtidig tror jeg de fleste menn, og sikkert mange kvinner, mener at utroskap er noe de innvolverte må ordne opp i seg i mellom uten at de støtter utroskapen på noe vis.

[Gjest Gjesta]

Jeg vet hvertfall med meg selv at jeg hadde aldri klart å latt som ingenting om det var utroskap i bildet hos et vennepar. For meg så blir det da nettopp et spill å late som om man ikke vet noe, og jeg føler et ansvar for både den som blir bedratt og den som bedrar.

Jeg ville selvfølgelig tatt for meg den som var utro først, uavhengig av om det var en gutt eller jente og gjort det samme som *snart medlem*, bedt den utro fortelle sin partner hva han/hun har holdt på med før jeg hadde gjort det.

Det med venninna mi er bare et eksempel av mange jeg ha opplevd. Jeg har selv blitt bedratt der "alle" kompisene til eksen min visste hva han hadde gjort. Grunnen til at jeg fikk vite det var fordi en av kompisene ved et uhell røpet seg ovenfor dama si som er ei god venninne av meg.

Det er kanskje galt av meg å forvente at noen skulle fortalt meg det om sambo hadde vært utro, men jeg følte meg rimelig svikta den gangen det var allmennt kjent blandt gutteklubben grei at eksen min hadde vært utro. Og vil man da ikke automatisk føle at den som er utro beskyttes?

[Gjest Gjest]

Kan du dokumentere dette på noe vis?

←

Trenger du dokumentasjon? Jeg har 30 års livserfaring. Jeg har en far, brødre, en mann, mannlige venner og jeg har også øyne og ører.....

Nok av tilfeller hvor menn jeg kjenner ikke gidder å engasjere seg i ting som ikke rammer de direkte. Mens de kvinnene jeg kjenner engasjerer seg, selv om det ikke rammer de direkte.

[Gjest lurven]

blant mine venner er det slik at man ikke bryr seg noe særlig om hva de andre kompisene er utro osv.

før brydde ikke jeg meg noe særlig heller, men nå har jeg begynt å si i fra om hva jeg synes, fordi jeg har forandret holdning, men de hører ikke noe særlig på hva jeg har å si, pga at jeg var som dem før.

[Gjest gjesta]

Jeg synes det er viktig hvor omfattende utroskapen er. Hvis min beste venn hadde hatt en fylle-ONS og angret, ville jeg ikke sagt noe til kona.

På den annen side har jeg hatt en venn/bekjent som var en rundbrenner av de sjeldne. Da dama hans kom på besøk en helg satt vi alle og tittet i taket. Hun var hjertegod og snill og hadde ingen anelse om at han hadde pult en av damene i sofaen ved siden av henne i tillegg til en drøss andre, senest en noen dager før. Det ble en trykket stemning den helgen. Men ingen sa noe.

Poenget er at slike folk orker man ikke omgås etterhvert. Utroskap går utover andre, og da må man enten ta det opp eller kutte kontakten.

[Gjest Gjesta]

Tror nok dette er veldig opp og ned, også hvor godt du kjenner begge parter i et par.

Ei vennine hadde en flørt med en kamerat av en kamerat. Når han lå med ei annen lot jeg han få god nok tid til å si det selv, når han ikke gjorde det så fortalte jeg det. Han syntes det var fryktelig dårlig gjort. Jeg syntes det var idiotisk av han å tro at jeg ikke ville si noe når han visste at jeg var en god vennine av henne. Han var mer et perifert bekjentskap.

Hadde det vært et nært vennepar hadde jeg nok reagert litt annerledes. Ville nok prøvd å snakke med den utro først. Kanskje sette h*n til veggs om at forteller ikke du så gjør jeg... Jeg hadde følt meg veldig bedratt hvis en av mine nære venner ikke fortalte det til meg, selv etter år med utroskap.

En ONS i fylla er noe helt annet. Hadde den utro virkelig angret og ikke gjort det igjen hadde jeg nok latt være å si noe. Men igjen, kommer jo litt an på hvor nære venner den som blir bedratt er.

Om gutter tar lettere på det enn jenter... Vanskelig å si. Det er nok store variasjoner. Men tror kanskje ikke det er så mange av dem som tar lett på det som det er de som synes det er vanskelig å ta den samtalen. Enkelte guttegjenger er mer på et fleipestadie, og det blir heller dårlig med samtalene. Kanskje spesielt å ta den samtalen med dama til en kompis bak ryggen hennes...

[Gjest Turi]

Tror gutter er mer "mind your own business" enn damer jeg.

Tror ikke verken moral eller kameratskap utgjør de forskjellene som måtte være mellom gutter og jenter, eller at menn i større grad "beskytter den utro".

Damer har lettere enn menn for å bry seg med andres relasjoner helt uavhengig av om de er lovlige eller ikke.