Har dere "de perfekte" i nærheten?

[AlmaCity]

Jeg merker at det er mye misnøye her på samliv og relasjoner for tiden. Det får meg til å tenke, finnes egentlig det perfekte, eller endatil det tolererbare forholdet?

Har dere noen i omgangskretsen, eller som dere vet om som falt pladask, og nå har hus, barn på vei og alt er fint og flott?

Selv merker jeg at jeg blir litt irritert på sånne

Jeg mener, vil jo ikke virke sjalu eller noe sånt, men det er irriterende at noen får ting lagt opp i hendene uten å måtte kjempe for det. De er sammen med drømmefyren, og har null begreper på åssen det faktisk er å være alene...

[Gjest Gjest 1]

Det er perfekte overalt. Hvis en møter en flott, flottere og wow (!) mann så er det veldig positivt. Men sannsynligheten for at det sier pang er liten, det skjer vel ca. hvert 4.-5. år, spesielt om man er veldig kresen. Men inntil slikt eventuelt skjer, så må man da klare å være "like perfekt" fordi man er 1 i husstanden. De fleste oppegående mennesker forstår nok at 2 ikke betyr lykke i seg selv. Det viktige er jo om du selv har det bra, ikke hvor lykkelige alle andre ser ut til å være?

Endret 12. desember 2006 av Gjest 1

[AlmaCity]

Kommer vel an på hva man ønsker det da...

Men er veldig kresen selv, så jeg har liksom ikke troen på at jeg kommer til å møte en det sier pang med med det første i allefall..

[Gjest Gjest 1]

Kommer vel an på hva man ønsker det da...

←

Ja, selvfølgelig.

[Gjest Utlogget i dag]

Åja.... Er nesten en litt ekkel følelse det. Man vil jo at vennene skal ha det bra, men samtidig blir man sjalu og misunnelig og allting....

Min beste venninne traff drømmemannen da hun var 19. De hadde en periode på noen få måneder som var litt trøblete etter 6-7 år. Men bortsett fra det har de hatt 10 forelskede år sammen. Faktisk.

De er kjempesøte sammen, har to nydelige unger nå, koselig hus, stor omgangskrets, masse venner. Mye slekt i nærheten så ikke noe problem med barnevakter hvis de skulle få lyst til en tur ut.

Kan også legge til at venninnen min er veldig søt, er like slank som før barna kom og ser ut som hun er ca 5 år yngre enn hun er.

Men, men, hun er nå ei utrolig god venninne så er jo glad på henner vegne

[Gjest Gjest]

Tja, jeg har jo noen venner som har mann, barn, hus, bil og bra jobb. Men jeg har ikke inntrykk av at de har det "perfekt", selv om de har det bra. Altså, ikke noe negativt om familieliv eller noe, men de fleste jeg kjenner har da noen utfordringer uansett. Det er jo tidkrevende, blant annet, og man kan merke at de er slitne i perioder.

Vet ikke om jeg hadde blitt misunnelig om jeg ikke var samboer (med leid bolig og relevante, men dårlig betalte jobber) selv, jeg tror egentlig ikke det. Kanskje fordi jeg ikke har som overordnet mål å få 1,7 barn, rekkehus og stasjonsvogn. Faktisk har jeg vel heller merket snev av misunnelse når andre har fått interessante jobber før meg...

[Arkana]

Nei, vi har ingen "perfekte" i vennekretsen. Når jeg tenker meg om er det vel vi selv som er nærmest dette blandt de vi kjenner. Vi er det paret som har holdt lengst (de fleste av vennene våre er faktisk single), 7½ år er det nå, og gifter oss neste år (ingen andre har giftet seg). Vi har egen leilighet, bil og god økonomi, to skjønne pusekatter og barn kommer vel om ikke så lenge. Jeg har aldri hatt inntrykk av at andre har vært misunnelige eller tenkt negativt om det, og synes det høres ut som en merkelig tankegang. Hvorfor er det irriterende at andre har et godt liv og er lykkelig? Jeg tenker selv aldri over venners livssituasjon særlig mye. Selvsagt er jeg opptatt av at de har det bra i livet, men mitt inntrykk er at de som ikke har "hele pakka" er like glade som det jeg er.

[Gjest StoreSky]

Jeg har et vennepar som er "perfekte", de blir bare mer og mer forelsket og glade i hverandre. Selv med "mine, dine, vårt barn", ekser, svigemødre og hele sulamitten!

Kan jo stolt tillegge at jeg spleiset de sammen...

[Gjest TsS]

an vel nevne at VI er det paret .. Hehe.. Jo lengre vi er sammen, jo bedre blir det..

Følelsen av å elske og begjære en person så dypt.. *sukk*

Aldri ville jeg gjort noe galt for å miste han,og det fantastiske vi har nå, og det vi skal få, og jeg vet han tenker det samme

[Fønix]

Jeg merker at det er mye misnøye her på samliv og relasjoner for tiden. Det får meg til å tenke, finnes egentlig det perfekte, eller endatil det tolererbare forholdet?

Har dere noen i omgangskretsen, eller som dere vet om som falt pladask, og nå har hus, barn på vei og alt er fint og flott?

Selv merker jeg at jeg blir litt irritert på sånne

Jeg mener, vil jo ikke virke sjalu eller noe sånt, men det er irriterende at noen får ting lagt opp i hendene uten å måtte kjempe for det. De er sammen med drømmefyren, og har null begreper på åssen det faktisk er å være alene...

←

Jada, jeg kjenner sånne. Og jeg synes det er vakkert og inspirerende å se at de har fått det til så bra.

Jeg synes det er merkelig at du blir irritert. For meg er det en fremmed tanke å ikke skulle ønske vennene mine alt godt.

[*melis*]

Ei av venninnene mine kommer vel under det du kaller "perfekt", siden hun fant drømmemannen når hun var 18 og det virker som de blir stadig mer forelsket. De har ordnet økonomi og flytter sikkert sammen om ikke så lenge.

Jeg synes det virker kjedelig...

Poenget er: Det er ikke noe som er "perfekt". Jeg føler meg utrolig heldig og lykkelig, selv om jeg verken har mann eller barn eller hus og jeg har ikke noe hastverk med å etablere meg heller. Hvem er det som har bestemt at et bra forhold og hus og bil og barn er definisjonen på et perfekt liv?

[Gjest Gjesta]

Ja jeg kjenner et perfekt par!

De er superforelsket enda (uten tvil!)

Har vært kjærester i 8 år (?) og gift i tre. Har en sønn og prøver på nr to. Gode jobber, nydelig leilighet, skal bygge hus, har en kjempestor vennegjeng, fantastisk familie, de er veldig pene....

Ja mildt sagt perfekte

Gud jeg er så sjalu!!!

[micia78]

Jeg forstår ikke dette med "perfekt"?

Jeg har en venninde som ble gift i sommer, har vært sammen med typen sin i åtte år, og nå venter de sitt første barn. De har en leilighet, bil, helt ok økonomi og en familien tett på. Men de har da også masse å stri med! Minst like mye som meg og alle andre. Det er da ikke en dans på roser bak de fire veggene, bare fordi de er to, har vært sammen lenge, er gift og elsker hverandre!

Jeg synes det var godt å kjenne på den følelsen jeg fikk når venninda mi sa hun var gravid. Jeg ble helt vanvittig glad på hennes vegne, og jeg kjente samtidig at jeg gleder meg til det er jeg som kan fortelle henne, en gang i fremtiden, at jeg er gravid.

Og jeg håper ikke jeg noensinne kommer dit hvor livet / partner / parfohold / bolig osv. er perfekt, for da blir det rett og slett for kjedelig!

Jeg unner mine venner, om de er single eller i forhold, det aller, aller beste som de kan tenke seg. For det håper jeg da også at de gjør for meg.

Jeg tror "det perfekte" er en illusjon vi lager, som kun holder oss nede. Så jeg velger å tro at perfekt kun er et ord man kan bruke om matematiske formler o.l. Så fort det er en menneskelig eller følelsesmessig faktor inne i bildet, er perfekt ikke et "perfekt nok ord"

[Gjest Gjesten]

Hva er perfekt da?

Syns de dere syns er perfekte at de selv er det?

Og har de som ser på seg selv som perfekt samme preferanser for å si at det er perfekt?

Jeg lever et lykkelig samliv som hittil har vart i åtte år. Vi har hus, hytte, fin bil, gode jobber, prøver nå å få barn. Vi er pene, har stor familie, og ja, fremtiden ser meget lys ut. Men er vi et perfekt par? Kanskje andre ser slik på oss, vi har fått høre det. Men vi syns ikke vi har et perfekt forhold allikevel. Vi krangler så busta fyker vi, men ikke foran andre. og vi kommer oss over kneikene vi møter og beveger oss videre... Slik tror jeg det er for de fleste. Er man i et forhold der det ikke er noe å jobbe med syns jeg det høres litt kjedelig ut? Jeg hadde i alle fall kjedet meg om jeg bare skulle hatt samme lykkefølelsen hele tiden?

Nei, dere vil finne en å dele gleder og sorger med. Men det vil ikke være den dere tror. Jeg tror mange gjør den feilen i dag og har for mange krav på forhånd. Man må gi mennesker en sjanse for å se om man liker dem da....?

[momo]

Den perfekt blir litt rar for meg da, tror ingen har det 100% perfekt.

Men jeg og mannen min har det faktisk utrolig bra.

Da vi traff hverandre sa det virkelig pang, vi var 20 og 19. Nå har vi vært sammen i nesten 9 år og gift i 3.

Vi har en jente og en gutt som kommer i april.

Og vi er fortsatt forelska. Jeg elsker han utrolig høyt. Vi har det kjempegøy sammen og jeg tror virkelig at dette kommer til og vare livet ut.

Jeg kunne virkelig ikke ha funnet en bedre mann.

Men jeg tror ingen er misunnelig på meg av den grunn.

Jeg er kronisk syk og hele min barndom var helt for jævlig. Så synes jeg fortjener og være lykkelig jeg.

Men ikke det jeg synes jo alle andre fortjener og være lykkelige og.

Men nå er jo ikke mann, barn og hus den store lykken for alle, er jo mye forskjellig som gjør oss lykkelige.

[Gjest Gjesta]

Når jeg tenker perfekt tenker jeg at de lever det livet jeg veldig gjerne skal leve. Jeg vet jo at alle har sine problemer, men de jeg nevnte har det nesten knirkefritt! (får vite det meste)

Og selv om de har problemer nå og da er selve livet deres akkurat slik som jeg vil at mitt skal bli.

[Gjest Gjesten]

Når jeg tenker perfekt tenker jeg at de lever det livet jeg veldig gjerne skal leve. Jeg vet jo at alle har sine problemer, men de jeg nevnte har det nesten knirkefritt! (får vite det meste)

Og selv om de har problemer nå og da er selve livet deres akkurat slik som jeg vil at mitt skal bli.

←

Tror du virkelig de forteller deg ALT?

Jeg har mange nære venner jeg, og de vet ikke på langt nær alt somskjer i mitt private liv, uansett hvor mye vi prater. jeg kan fortelle om enkelte episoder ja, men det mest private er jo privat...

[Gjest Gjesta]

Tror du virkelig de forteller deg ALT?

Jeg har mange nære venner jeg, og de vet ikke på langt nær alt somskjer i mitt private liv, uansett hvor mye vi prater. jeg kan fortelle om enkelte episoder ja, men det mest private er jo privat...

←

Nei så klart ikke, men hun forteller veldig mye. Og uansett så vet man jo at alle har sine problemer. Men selve rammen, selve livet de lever er et slikt liv jeg drømmer om.

[AlmaCity]

Med perfekt så mener jeg jo ikke at det er det hele tiden, jeg mener jo det bildet som blir skapt utad da.

Det kommer veldig an på hvilke venner eller bekjente det er snakk om. Jeg unner jo selvfølgelig mine venner alt godt jeg, skulle bare mangle.

Men jeg har ei venninne som irriterer meg...Hun er liksom i det "perfekte" forhold, og hun tar ikke fem øre for å poengtere det. Hun ser ned på det å være alene, ikke ha råd til leilighet eller bil, og sier henfallent; "åååå, jeg er såååå lykkelig"!

Jeg mener faktisk at det kan være et stort skille mellom de som er "etablerte" og de som er single! Av ymse grunner..

[Gjest niomi]

Med perfekt så mener jeg jo ikke at det er det hele tiden, jeg mener jo det bildet som blir skapt utad da.

Det kommer veldig an på hvilke venner eller bekjente det er snakk om. Jeg unner jo selvfølgelig mine venner alt godt jeg, skulle bare mangle.

Men jeg har ei venninne som irriterer meg...Hun er liksom i det "perfekte" forhold, og hun tar ikke fem øre for å poengtere det. Hun ser ned på det å være alene, ikke ha råd til leilighet eller bil, og sier henfallent; "åååå, jeg er såååå lykkelig"!

Jeg mener faktisk at det kan være et stort skille mellom de som er "etablerte" og de som er single! Av ymse grunner..

←

Men husk da, Alma, at tomme tønner romler mest...

Det er de venninnene mine som jeg vet har dårligst råd som flasher dyre merkeklær og utbasunerer hvor mye den og den jakka kostet, men de måtte jo bare ha den. Og det er ofte de som er usikker på forholdet sitt, som utad krampaktig holder på hvor perfekt det er...

Selv lever jeg i et meget bra forhold, men jeg går da ikke rundt og forteller gud og hvermannsen at "ååååå, jeg er sååååå lykkelig!", selv om det er det jeg er. Men de som kjenner meg, sier at de ser det på meg, da...