Hjelp... jeg er gravid.... noen som kan gi meg litt råd?

[Gjest anonymia]

:o

Hei alle sammen.

Vet ikke om dette vil være støtende for noen av dere... men jeg trenger litt råd. Jeg var aktiv prøver i over ett år med min gamle samboer. Vi mistet en gang, og det var hardt. Froholdet vårt skar seg i sommer, og jeg gikk fra ham. Etter det har jeg fått meg en ny herlig kjæreste, og oppdaget i forrige uke til min store skrekk at jeg nå er gravid.

Jeg er 5+1, så jeg må snart bestemme meg for hva som skal skje videre. Jeg er redd for å bære frem bebisen, samt like redd for å ta abort.

Er det noen her som er i samme situasjon?

Isåfall, hva har dere tenkt å gjøre?

må sies at vi bare har vært sammen knappe 4 mnd... så alt er relativt ferskt...

Er fullstendig i villrede for hvilken avgjørelse som er den beste...

[Gjest tobarns mor ikke innlogg]

Hei

Da jeg traff typen min så ble jeg gravid første gang vi hadde sex i sammen.Og vi kjente ikke hverandre i det hele tatt.

Men dette er 7 år siden.

Jeg tok en stor sjanse og bestemte meg å beholde ungen.Vi en enda i sammen og hun er 6 år.

Nå skal vi ha tredje barnet vårt.

Jeg vet at det er forferdelig vanskelig og jeg var i samme situasjon selv der jeg lurte på hva i all verden hva jeg skulle gjøre.Egentlig var vi jo ikke forelsket engang.Og hele forholdet begynte veldig seriøst og alvorlig.

Jeg tenkte sånn at hvis det ikke ble noe mellom oss,så kunne jeg likevel beholde ungen og være lykkelig som alenemor.Jeg er veldig psykisk sterk og tok en "mega-sjanse" vil jeg si.Jeg var i grunnen helt sikker på at forholdet ikke ville vare engang halvparten så lang tid som det har.Og vi gikk igjennom noen vanskelige perioder,siden vi begynte så "tøft" og måtte bli kjent med hverandre.Vi er ganske forskjellige,men nå nå vi skjenner hverandre så godt så har vi funnet metoder å tilpasse oss til hverandre.Vi elsker hverandre så mye og vi har det helt topp.Alle forhold går igjennom prøvelser,spesielt etter ett par år i sammen.

Lykke til med valget ditt..... :D

[Gjest Hilde K S]

Da jeg hadde vært sammen med typen min i en måned var jeg gravid. Tralala.................

Abort var ikke noe alternativ for meg, så vi valgte å beholde barnet som vi desverre mistet.

Vi er fortsatt sammen etter ti år !

Klart det ikke har vært en dans på roser hver dag - bare nesten !

[Trebarnsmor]

Og så må du huske:

Det er større sjanser for at du angrer etter en abort.Når barnet kommer til verden,angrer du ikke et minutt.

Du kan få tider under svangerskapet der du lurer og kanskje får en snev av anger,men det skal mye til for at det varer til etter babyen er født.

Når ungen er født,glemmer du hvordan det var å ikke ha den lille i sitt liv.

[Ann Forup]

ja det kan være svært at finde ud af hvad man skal gøre men hvis jeg var dig ville jeg tale med din nye kæreste og høre hvad han synes hvis han gerne vil ha barnet og du måske også gerne vil så hvorfor ikke prøve fordi man har været sammen i 4 måneder kan det jo være forholdet holder ingen garenti selvom man har været sammen i mange år..

ønsker dig lykke til uanset hvad du vælger at gøre..

[gla]

Min kjære og jeg var sammen i en og en halv måned før vi "var med barn". Aldri tanker om abort...

Nå er det tre og et halvt år siden og barn nr to er snart et år.

Siden vi ble sammen har det bare vært den korte tiden først der jeg hverken var gravid eller ammet, så forholdet har måttet tåle noen støkk (hormoner, vet du).

Da jeg traff mannen gikk det opp for meg at jeg aldri hadde vært virkelig forelsket før. Kjenner du deg igjen???

Tror du burde satse på dette forholdet, jeg. Du er jo tydelig klar for å bli mor.

[Gjest Anonymous]

Og så må du huske:

Det er større sjanser for at du angrer etter en abort.Når barnet kommer til verden,angrer du ikke et minutt.

for en påstand!!!

selvfølgelig er det ikke en regel som sier at alle vil angre mest på det ene eller det andre!!

selv ville jeg ikke finne på å få et barn..! Abort hadde vært eneste alternativ (men nå er jeg veeeldig forsiktig med å ikke bli gravid, da)

det viktige er at du finner ut hva som er er riktig for DEG!

vil DU ha et BARN?

[Gjest Anonymous]

Jeg vil si som jeg har sagt før. Ta kontakt med ditt lokale AAN kontor. Der får du rådgivning enten du vil ha barnet eller velger det bort. Det er en ikke religiøs organisasjon og du får faglig kompetanse og hjelp der. Ville ikke hørt for mye på innleggene her for det har desverre veldig lett for å bli fokusert på hva enkelt bruker mener selv.

Har selv vært frivillig på AAN kontoret i Stavanger og vet at de kan tilby god hjelp til dem som er i tvil og til dem som er redde.

Lykke til da!

23+3

[LizzieJ]

Jeg tror ikke det er noe enkelt oppskrift på dette; det som passer for en passer ikke nødvendigvis for en annen. Noen ta abort og angre, men det fullt mulig å angre på at du fikk et barn som du ikke var klar til å ta deg av og.

Jeg fikk min første da jeg var 17 år, som følge av min første samleie og det med en som jeg visste med 100% sikkerhet det ikke ville bli noe ordentlig forhold med. Jeg valgte å beholde barnet og har ikke angret. Jeg kjenner også andre som ble gravid enten i ung alder eller når det ellers passet dårlig, de tok abort og de fleste har heller ikke angret på det.

Det er KUN deg som kan ta dette valget. Du vet selv hva som passer deg på dette tidspunktet av livet ditt. Noen ganger så tror jeg at for mye utrent råd kan gjør det enda mer vanskelig å ta en avgjørelse.

Men en ting er sikkert, en partner er ikke en nødvendighet for at du skal kunne gi barnet et godt oppvekst, selv om det er som regel en fordel. Men heller uten partner enn med en dårlig partner, synes nå jeg.

LizzieJ