Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Min tidligere kjæreste har nettopp gjort det slutt med meg. Vi er begge 22 år, og har vært sammen i 2 år. Vi gjorde det slutt for ca. 2 1/2 år siden, men ble sammen igjen. Nå har han funnet ut at han trenger tid for seg selv, vil ikke være avhengig av noen (en kjæreste) og føler seg for ung til å binde seg. Det må kanskje legges til at kameratene hans er single, hele gjengen.

Jeg føler det ikke på samme måte, og vil gjerne ha ham tilbake. Han har sagt at han ikke har mistet følelsene sine for meg (han elsker meg og er glad i meg fremdeles), og at han trenger tid for seg selv litt, men når han er klar for et forhold igjen, er det meg han vil ha. Det er jeg som er den rette for ham. Han sier det kan ta lagt tid, men jeg vet ikke hva jeg bør gjøre. Skal jeg vente, kommer jeg til å vente forgjeves?

Jeg har sagt at jeg trenger tid for meg selv, og vil aller helst bryte all kontakt. Drastisk, men det er den eneste måten for meg å komme videre. Han nekter totalt, og sier han trenger meg. Han må kunne være sammen med meg, ikke nå, men om kanskje en måned.

Litt rotete kanskje..... Men, dette med ventingen. Hva mener dere? Jeg håper jo på at han kommer tilbake snarest mulig, men jeg kan ikke tvinge ham til noe. Kanskje han finner ut at singeltilværelsen er det beste, og at han vil være singel lenge, kanskje 2-3 år. Hvem vet? Er så usikker....

Videoannonse
Annonse
Gjest Madam Felle
Skrevet

For en egoistisk drittsekk, om jeg kan si det slik. Han vil ikke ha deg nå, men skal ikke la deg gå videre heller. Han skla ha deg, i tilfelle han ombestemmer seg.

Han er virkelig ikke den rette til å stille krav nå, for du må gjøre det du føler er best for deg. Start livet ditt uten han, og lev som om han ikke kommer tilbake. Du kommer bare til å såre deg selv masse, om du skal gå og vente på at han eventuelt kommer tilbake.

Bryt kontakten med han, for tydeligvis er det det beste for deg. Savner han deg, så kommer han kanskje tilbake. Men sitt ikke og vent på han.

Uansett så tror jeg du har det bedre uten han, for hadde han elsket deg ville han ikke såret deg på den måten som han nå gjør. :klem:

Skrevet

Jeg forstår hva du mener. Jeg snakket med moren hans tidligere (vi har fått god kontakt), og hun forstår ham veldig godt. Hun kjenner sønnen sin ut og inn. Hun (og han) har sagt at han måtte bryte kontakten mellom oss nå for å at vi ikke skulle gå hverandre i hælene.... Hadde han fortsatt kunne det skje at han mistet følelsene for meg totalt. Han trenger tid for seg selv. Han vil ikke være avhengig av noen, og mye som skjer rundt ham akkurat nå. Det skal jeg ikke legge ut om her, men det er virkelig alvorlige saker som skjer med mennesker rundt ham.

Samtidlig sier han at jeg må gå videre, og leve livet. Han tviholder ikke på meg, men vil gjerne at vi skal fortsette som venner. Jeg vet ikke om jeg takler det. Det blir så rart å forholde seg til ham når vi ikker sammen på den måten.... Men han kaller dette en lang pause. Tingen er bare om jeg bør stole på det, vente på ham, eller glemme ham helt. Er så utrolig vanskelig situasjon.

Gjest Bøllefrøet
Skrevet

Jeg hadde holdt meg helt unna.. Han bør forstå at du trenger det, og ikke tviholde på deg. Hadde ikke funnet meg i å bli holdt på gress mens han kunne "gjøre som han ville".. Han kan ikke forvente seg at du skal vente på han!

Skrevet

Altså, jeg må bare gjøre det klart: Han mener at jeg skal gå videre, og han mener at jeg skal gjøre akkurat hva jeg vil. Vil jeg finne meg en annen, så gjør jeg det, sier han.

Han sier bare at når han en gang er klar for et forhold igjen, så er det meg han vil ha. Akkurat nå trenger han tid for seg selv, og er for ung til å binde seg. Han har ikke vært mye singel opp i gjennom tiden.

Skrevet

Sånn som du beskriver det, ville jeg gått videre og kutte kontakten. Dere ønsker ikke det samme nå. Du vil være kjæreste, mens han vil være venn. Da tror jeg bare det vil være belastende for deg å ha kontakt med ham.

Det kan godt hende at han kommer tilbake en dag. Og sannsynligheten for det blir nok ikke noe mindre av at dere bryter kontakten. Men jeg synes ikke det er det vikigste. Det sentrale er at sånn som situasjonen er nå, kan ikke han tilby deg det du ønsker. Da må du forsøke å skaffe deg en god tilværelse på egne premisser, uten ham. Så får dere bare se hva fremtiden bringer. Å gå og vente på ham, tror jeg ikke du blir lykkelig av.

Skrevet

Vi her inne kjenner selvfølgelig ikke hele historien og situasjonen, men dersom han sier at du skal finne deg en annen om det er det du vil, så har han ikke de riktige følelsene for deg. Han gjør det bare slutt på det som virker som en utrolig feig måte. Enkelt for han, vanskelig for deg.

Han vil ikke være sammen med deg lenger, men ønsker ikke å være drittsekk utad.

Mulig jeg tar feil, men dersom man virkelig vil dele livet med noen så "ber" man dem ikke om å gå videre med livet sitt. Hadde du gjort det?

Skrevet
For en egoistisk drittsekk, om jeg kan si det slik. Han vil ikke ha deg nå, men skal ikke la deg gå videre heller. Han skla ha deg, i tilfelle han ombestemmer seg.

Han er virkelig ikke den rette til å stille krav nå, for du må gjøre det du føler er best for deg. Start livet ditt uten han, og lev som om han ikke kommer tilbake. Du kommer bare til å såre deg selv masse, om du skal gå og vente på at han eventuelt kommer tilbake.

Bryt kontakten med han, for tydeligvis er det det beste for deg. Savner han deg, så kommer han kanskje tilbake. Men sitt ikke og vent på han.

Uansett så tror jeg du har det bedre uten han, for hadde han elsket deg ville han ikke såret deg på den måten som han nå gjør.  :klem:

Jeg synes det er så dumt å kalle folk for egoistiske drittsekker med en gang de ikke har lyst til å være i et forhold mer! Denne gutten er bare 22 år. Jeg skjønner MEGET GODT at han ikke ønsker å binde seg. Så er det også sånn, at det er utrolig vanskelig å gjøre det slutt med noen man er glad i, selvom man ikke ønsker å være sammen lenger. Been there, done that...

Jeg tipper denne gutten forstår intuitivt at han kunne ha godt av å være litt alene - uten kjæreste. Få prøvd seg litt på egenhånd etc. Men SAMTIDIG er han selvsagt glad i kjæresten sin, og synes det er vondt å bryte med henne. Det er DERFOR han sier at han vil ha henne senere, og ikke fordi han er en egoistisk drittsekk. Gutter/menn KAN faktisk ha det litt kaos i følelsene sine de også - det er liksom så enkelt å bare stemple dem som drittsekker med en gang de gjør noe vi kvinner ikke liker...

Til TS: Jeg tipper kjæresten din er kjempeglad i deg, men at han føler veldig sterkt for å være litt alene og single. Dette har ikke noe med deg å gjøre - det er ikke deg som ikke er "bra nok" for han osv. Det er rett og slett bare fordi han føler det sånn. Han er sannsynligvis også litt forvirret, og kanskje befinner seg i et følelsesmessig dilemma. På den ene siden lengter han etter å være alene, men samtidig er det så trygt å være sammen med deg. Kanskje han til og med får panikk ved tanken på å miste deg, selvom det er han som VILLE det?

Det beste du kan gjøre (om du virkelig er glad i ham), er å hjelpe han på veien. Godta valget han har tatt, og forstå at det verken tjener deg eller han å planlegge allerede nå at "vi skal bli sammen igjen om 2-3 år). Gi slipp på ham, og hjelp han til å gi slipp på deg. Det verste man kan gjøre (mot seg selv og også mot et annet menneske) er å presse noen til å være sammen med seg, når de egentlig ikke har lyst.

Husk det lille diktet som gikk sånn ca. i denne duren:

Hvis du elsker en fugl, la den fly.

Kommer den tilbake til deg er den din.

Kommer den ikke tilbake var den aldri din, og den vil heller aldri bli det.

Dersom DU ønsker deg en kjæreste, så bestem deg for at det er det du vil ha - men ikke fokuser så veldig på HVEM det skal være - bare bestem deg for at du vil ha den kjæresten som er mest kompatibel for deg.

Lykke til. Kjærlighetssorg er ufattelig vondt (det vet jeg alt om), men du kommer over det. Bruk ikke for lang tid til å dynge deg ned i sorgen - jeg vet det høres kynisk ut av meg, men det ER andre fisker i havet... og kanskje til og med noen som er enda BEDRE for deg enn hva han var.

Mange, mange klemmer fra Nelle :klem::klem::klem:

Skrevet
Jeg forstår hva du mener. Jeg snakket med moren hans tidligere (vi har fått god kontakt), og hun forstår ham veldig godt. Hun kjenner sønnen sin ut og inn. Hun (og han) har sagt at han måtte bryte kontakten mellom oss nå for å at vi ikke skulle gå hverandre i hælene.... Hadde han fortsatt kunne det skje at han mistet følelsene for meg totalt. Han trenger tid for seg selv. Han vil ikke være avhengig av noen, og mye som skjer rundt ham akkurat nå. Det skal jeg ikke legge ut om her, men det er virkelig alvorlige saker som skjer med mennesker rundt ham.

Samtidlig sier han at jeg må gå videre, og leve livet. Han tviholder ikke på meg, men vil gjerne at vi skal fortsette som venner. Jeg vet ikke om jeg takler det. Det blir så rart å forholde seg til ham når vi ikker sammen på den måten.... Men han kaller dette en lang pause. Tingen er bare om jeg bør stole på det, vente på ham, eller glemme ham helt. Er så utrolig vanskelig situasjon.

Hold deg mest mulig unna ham inntil videre - det beste er å bryte all kontakt. Bruk tid på deg selv, slik at du får "samlet" tankene og følelsene dine litt. Hvis du føler for det, forhold deg til han som en venn etter en stund (du vet eventuelt best når du er klar for å være venn). Ikke gå på gress for han, og ikke planlegg at dere skal bli sammen igjen om noen år. Ikke hindre deg selv i å treffe andre gutter - hvem vet, kanskje det plutselig dukker opp en skikkelig drømmeprins i livet ditt. Da vil du vel ikke være den som blir sittende på gjerdet uten å hoppe ned og komme ham i møte, vil du vel? ;)

Skrevet

Usikre og ikke minst vinglete gutter er noe herk!!

Jeg har virkelig rota meg opp den samme suppa som deg, og står og plasker med begge føttene i den...

Han vil ikke bli sammen, men vil heller ikke gi slipp. "Du må jo bare bli sammen med noen andre om du ønsker det..." What, liksom?

Så nå er vi venner som puler i ny og ne....

Skrevet

Kjenner meg så godt igjen.. Har vært igjennom det samme som deg med at han ville ikke mere enda han var veldig glad i meg og elsket meg....

Jeg valgte da å ikke ta kontakt med han. Det var veldig vanskelig men han trengte tid for seg selv syntes jeg.. Han ringte og kom på besøk mange ganger og vi hadde en god dialog...

Etter en mnd kom han og sa han gjerne ville prøve igjen.. Ble sååååå lykkelig... :)

Men han hevder fremdeles at han er usikker på hva han vil og det sliter jeg med..

Er ikke lett å oppføre seg naturlig når situasjonen er slik, men prøver å gjøre det beste ut av det..

Må tilføye at vi to har en utrolig god kommunikasjon mellom oss og mener vi har kommet langt pga den....

Så tenk på deg selv nå først og fremst og la han ta kontakt med deg, da kan han jo finne ut hvor masse han savner deg og hva han egentlig ønsker....

Skrevet

TS her.

Tusen takk for svar. :) Setter pris på såpass detaljerte svar, og jeg tror du, Nelle, er innpå noe veldig vesentlig. Nå føler jeg at jeg trenger tid for meg selv, og vil ha minst mulig med ham å gjøre. Kanskje jeg klarer det om ca. en mnd eller noe, men ikke nå. Jeg gråter faktisk ikke så mye, men er så trist inni meg..... Kjærlighetssorg er noe herk.

Skrevet
TS her.

Tusen takk for svar. :) Setter pris på såpass detaljerte svar, og jeg tror du, Nelle, er innpå noe veldig vesentlig. Nå føler jeg at jeg trenger tid for meg selv, og vil ha minst mulig med ham å gjøre. Kanskje jeg klarer det om ca. en mnd eller noe, men ikke nå. Jeg gråter faktisk ikke så mye, men er så trist inni meg..... Kjærlighetssorg er noe herk.

Ja, kjærlighetssorg er noe skikkelig herk! Har vært der selv, så mange mange ganger. Men det fine er at det går over - tillat deg selv å være lei deg hvis du har lyst til det nå i begynnelsen. Men tenk på deg selv. Forsøk sakte men sikkert å aktivisere deg selv inn i det nye livet ditt igjen - det nye livet uten han.

Så vil dette skje:

Enten blir dere sammen igjen, eller du vil få en kjæreste som passer enda bedre til deg enn hva han gjorde.

Masse klem igjen :klem:

Skrevet

Dette er jo for dumt. Han her virker som en fyr som vil oppleve det samme som de single kompisene, samtidig vil han ha deg i bakhånd. Tror fyren får rimelig panikk om han får høre at du f.eks har fått deg en elsker. Han er ung og vil leve livet, ikke noe galt i det. Men han kan i det minste la være å gi deg noe håp. Det blir jo det samme som om at du venter og håper og venter. I mellomtiden lever han livet.... tulling.

Skrevet

Det er ikke værdt tiden din å vente på at en 22 år gammel gutt skal bli klar for å binde seg. For alt du vet kan han fort bikke over 30 før den tid kommer.

Gå videre i livet ditt du, det gjorde jeg ;)

Skrevet
Hvordan gå videre?

Ikke vente på at eksen skal bli klar mens han fester rundt og nyter singellivets glade dager, men fortsette livet sitt som singel og ikke utelukke at andre store kjærligheter kan dukke opp.

Skrevet

Det er mange her som mistorstår. Han er IKKE interessert i å feste rundt, drive ONS osv. Han er absolutt ikke typen, og er dessuten avholdsperson.

Han trenger TID. Han trenger tid på seg selv, mye skjer som sagt rundt ham nå. Mange nære som lider av alvorlige problemer, og han kan ikke gi meg alt jeg fortjener nå. En kjæreste krever en viss oppmerksomhet, og han kan ikke gi meg nok nå. Grunnen til at han gjorde det slutt, er at han er redd for at alle følelsene for meg skal forsvinne. Da er det tapt. Han ønsker å komme over denne biten med seg selv, og deretter vil han gjerne ha meg tilbake. Han sier han ikke kan kreve noe, men han kan ha et håp. Først og fremst må han tenke på seg selv nå.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...