For stygg til å få kjæreste?

[Gjest Lei av overfladiske gutter]

Jeg er ei jente i midten av tyveårene, som mener jeg har mye å tilby en potensiell kjæreste. Men hva hjelper vel det når jeg ser ut slik jeg gjør? Jeg har lett hjernen rundt for å finne noe positivt å skrive her, og tror da jeg har funnet noe også. Men hva hjelper vel det når man er veldig stygg..?

Situasjonen er altså følgende, og vi kan ta det positive først: Jeg er i vennegjengen omtalt som veldig snill og omtenksom, jeg oppfyller mensa-kravene med glans og har 6-åring universitetsutdannelse med god lønn og stabil, god økonomi. Vennene mine omtaler meg som en av de morsomste i gjengen (dem om det:p), med god selvtillit og masse å gi en potensiell kjæreste. Det er et poeng med dette her altså!

I forhold er jeg veldig romantisk og omtenksom, og har ingenting imot å lage mat til kjæresten min når han kommer hjem fra jobb (uten at det vil si at jeg utsletter meg selv på noen som helst måte, jeg liker bare å ta meg av de jeg er glad i) og sørge for at han har det bra. Når det gjelder sex gjør jeg det meste, og tidligere kjærester (ikke det at det har vært mange akkurat) har alle vært svært fornøyde med å få lidenskapelig og variert sex minst 5 ganger i uka selv mange år ut i forholdet. I tillegg har jeg hørt at jeg har gode kommunikasjonsferdigheter, slik at diskusjoner med partner omtrent aldri (tror ikke det har hendt til nå, men det kan jo sikkert skje engang) utarter seg til krangler. Ellers kan jeg ha samtaler om det aller meste (alt fra psykiatri til Darwin og skipsbygging) og fortsatt ha noe vettungt å komme med, og mange gutter setter altså pris på mitt selskap på den måten.

MEN.... jada, det måtte komme et men. Og det er ganske stort også!

Men hva hjelper vel alt dette når jeg er stygg? Problemet er at JEG er fornøyd med meg selv slik jeg er, men ingen andre ser ut til å være det. Gutter skyr meg som pesten, og det blir avslag etter avslag etter avslag... Har gitt helt opp å finne en gutt som vil være mer enn venner, rett og slett.

Slik er altså ståa: Jeg er 40 kilo overvektig etter en hormonforstyrrelse og tunge medisiner, og ettersom det har føkka opp hele kroppen min ser det ut til at jeg bare må finne meg i situasjonen. Til og med en enæringsekspert som legen henviste meg til sa at det at jeg skulle slanke meg ville være som å slanke seg med både handbrekket og bremsene på, og at jeg dermed heller burde fokusere på å leve aktivt for å forebygge sykdommer på den måten. Og til dere som lurer: Det er ikke noen sexstillinger dere tynne klarer som jeg ikke klarer Jeg ser heller ikke på meg selv som tykk (selv om jeg vet jeg er det) - jeg er bare lavere enn forventet

I tillegg har jeg også en haug med strekkmerker - slik blir det når man går opp så mye på så kort tid .- som faktisk får mine små nieser på 9 år til å spørre meg om noen har klort meg på magen! Så tydelig er de - og etter å ha telt etter kom jeg til godt over 34 stykker fordelt over bryster og mage. Så dere som klager over noen få strekkmerker: Det kunne vært MYE verre I tillegg har jeg hengepupper og b-cup. Gutter sier jo gjerne at de ikke har noe imot store pupper som henger litt, men hva når de egentlig er ganske små og fortsatt henger..? I tillegg har jeg en hel rekke arr i ansiktet etter en ulykke (som heldigvis kun vises på nært hold). Mange ting som lett kan avskrekke en potensiell partner her altså!

Jeg har nå hatt mange år på å finne meg i situasjonen. Og vet dere hva? Jeg liker faktisk meg selv slik jeg er! Jeg ville ikke endret noe om jeg kunne engang. Jeg er meg, med strekkmerker og alle tusenvis av skjønnhetsfeil. Jeg er like mye verdt som andre selv om jeg ikke lever opp til et skjønnhetsideal som krever plastisk kirurgi, og det er dere andre som ikke er perfekte utseendemessig også! Selvtilliten er det altså ingenting i veien med - kanskje fordi jeg får min selvtillit ut fra personligheten min og indre ting snarere enn utseende? Det betyr likevel ikke at jeg ikke kan si at jeg er stygg, for de aller fleste ville jo ment at jeg er det. Det betyr bare at jeg ikke lar det stoppe meg, og egentlig gir totalt blaffen i hva andre mener. Jeg liker jo også å pynte meg, så selv om jeg ikke har pen kropp ser jeg jo ikke totalt shabby ut likevel. Men så var det det med kjæreste da..

Man vil jo gjerne ha en å være glad i, og som forhåpentligvis kan være glad i en tilbake, selv om man er mindre pen, som det heter på fint. Og vel, jeg møter det problemet at det virker som ngen gutter klarer å se forbi utseendet mitt. De som har klart det tidligere har vært storfornøyd med meg som kjæreste (den ene døde i ei ulykke, men den andre gjorde det slutt fordi han måtte flytte til utlandet i forbindelse med jobben og ikke hadde troen på avstandsforhold), så jeg vet jo at jeg har mye å by på hvis en gutt bare vil gi meg sjansen. Dette er jo ironisk nok kanskje noe av problemet veldig pene jenter møter? At gutter ikke ser forbi utseendet altså? Jeg er jo fornøyd med meg selv slik jeg er (men det betyr såklart ikke at jeg synes jeg er perfekt, ikke misforstå!), men det virker som det er klin umulig å finne gutter som også kan være det!

Så hvordan finner man egentlig gutter som liker store jenter? Finnes det treffsteder på nett for eksempel? Litt dumt å være henvist til internettdating for alltid i grunn, men det er vel ingen andre løsninger for å finne noen som kan like meg som jeg er..dessverre! Hvis noen har tips til hvordan man kan få en gutt til å bli interessert til tross for og ikke pga utseendet mottas tips med stor takk! Det skal ikke være lett gitt...

- En myk og fløffy trådstarter denne gangen med andre ord

[juliannae]

Jeg synes du høres ut som en flott jente med mange gode kvaliteter.

Jeg har også en venninne som aldri følte seg fin nok til å få kjæreste, hun beklagde seg i nøden til oss venninner. Rådet vi ga henne var å vente, vente, vente. Når guttene blir eldre blir de ikke så overfladiske osv,osv. Hun kunne misunne oss mens vi dreiv på med nye i perioder nesten hver helg. Men vet du hva, det er hun som er lykkelig gift med barn, mens vi andre venter, venter og venter!!

Ville bare gi deg en solskinnshistorie. Kjæresten hennes kom på en tid hun var travel på slutten av utdanningen og faktisk ikke hadde tid til å tenke på en partner. Så jeg tror gjerne det at hvis man blir for desperat så oppdager guttene det og trekker seg. Da ser de for seg forpliktelser osv.

Du virker som en jente som er blid og fornøyd det liker guttene. Kanskje du kan prøve smil og humor med en flørtende tone noen ganger uten at du nødvendigvis legger noe i det.

En god og lang avslappende dag med aktiviteter du liker å gjøre før du dusjer deg i gode lukter kler deg i feminine klær. Duller og daller med venninner, gir hverandre tips og vink med sminke og klær før dere tar turen mot byen så er sjansen stor for å bli oppdaget.

Dette hørtes kanskje litt mannsjåvinistisk ut. Men mange menn liker jentete jenter!

Lykke til uansett hva du gjør!

[Gjest Lei av overfladiske gutter]

Takk skal du ha for et varmende innlegg! :D

Kan hende det er håp for meg likevel... Ingen av venninnene mine sier at jeg oppfører meg desperat, men kanskje kan jeg prøve å slakke på enda litt mer og bruke smil og sjarm for å se om noen biter på før eller senere Fisken biter når man ser bort, er det ikke noe sånt de sier tro?

[juliannae]

Ja det er langt fra sikkert at du er desperat! har du en hobby eller lignende som kan oppta deg slik at du får tankene andre steder. Kanskje biter den berømte fisken mens du ser andre veier uansett så gjør du ting du synes er gøy og som du trives med.

[Gjest Gjesta]

Jeg ser heller ikke på meg selv som tykk (selv om jeg vet jeg er det) - jeg er bare lavere enn forventet

- En myk og fløffy trådstarter denne gangen med andre ord

←

Jeg synes du har en knall attitude jeg

Men til saken.........jeg tror at så lenge du er fornøyd med deg selv, så vil du til slutt finne en som er glad i deg som du er. Men kanskje du burde slutte å lete?

Det er jo ingen hemmelighet at kjærligheten kommer når du minst venter det

Kanskje en ny fritidsaktivitet kan hjelpe deg litt på vei? Og nettdating skal man ikke kimse av. Jeg er samboer med verdens beste kjæreste og venn som jeg møtte på nettet for 8 år siden

Jeg misunner deg faktisk den attituden du har. For om det er en trøst så er det ikke enklere å ha et pent ytre heller Uten at jeg skal pårope meg noe Miss world utseende så ser jeg nok relativt ok ut og jeg har aldri hatt problemer med å tiltrekke meg gutter. Men å få gutta til å se forbi utseende og den jenta man er innerst inne er faktisk ikke lett.

Samboeren min er den eneste jeg har møtt som virkelig ser meg. Jeg har til og med fått høre av en eks at grunnen til at han var så lei seg da jeg brøt ut av forholdet var fordi; det var så morro å ha en pen jente han kunne vise frem!! Og det forholdet varte i 4 år.

En annen ting er at når man ofte får oppmerksomhet på bakgrunn av utseende så er det alt alt alt for lett å ty til nettopp det de gangene selvtilliten trenger en påfyll, og hva er tristere enn det?

Alle vet jo at et pent ytre ikke varer livet ut, og hva skjer da den dagen man ikke får den vante oppmerksomheten fra gutta lengre? Da vil jeg tro man har det mye bedre om man får selvtilliten sin innenfra og ikke fra speilet.

Så det er godt mulig du er "mindre pen" i dine/det du tror er andres øyne, men du er mye sterkere i deg selv du enn det jeg er som "pen". Og det er det som teller når gutta skal finne seg en varig partner. Ikke blondt hår og trutmunn......

Edit; skriveleifer. Tidlig morgen i dag

Endret 11. desember 2006 av ~Alwa~

[Gjest Lei av overfladiske gutter 3]

Hei du.

Kjærligherten faller like fort på en lilje som på en lort.

Det er klart du kan finne deg en kjæreste du som alle andre. Men jeg lurer på om du kanskje stiller litt vel høye krav til en ny partner?

Du har ikke skrevet noe direkte om det, men du skryter jo veldig av hvor smart du selv er, inteligent, og en god samtalepartner, og en flott sengepartner.

For meg så høres du nesten litt dominant ut. Og kanskje litt voldsom. Nå bare spekulerer jeg, så godt mulig jeg tar fullstendig feil.

Lykke til. Jeg greide det, da gjør du det også.

←

Hei!

Jeg tviler på at jeg stiller høye krav til en partner i grunn. Jeg vil bare ha en snill gutt som det går an å prate med, selv om litt mer alvorlige temaer. Om han er litt mjuk og fløffy og har en del ekstra er det bare et pluss for min del - utseendet har svært lite å si for min del i allefall. Og så er det jo egentlig et krav at han ikke slår, voldtar, dreper eller mishandler meg eller noe andre da. Og så er det egentlig litt veldig turn-off om han er kriminell, narkoman eller dyreplager. Håper det ikke gjør meg storforlangende i allefall!

Var ikke meningen å skryte forresten - men fant ut at hvis jeg ikke tok med noe positivt så ville jo svarene lett kunne bli at jeg ikke finner noen å være glad i fordi jeg har for liten selvtillit. Og når man føler at det ikke passer vil man jo gjerne unngå det. Beklager om det virket som skryt! *rødme* Er faktisk ganske så ydmyk av meg skjønner du, og vil nok heller beskrive meg selv som det motsatte av dominant. Er jo en grunn til at jeg liker å dulle for en kjæreste liksom

Takk for svar i allefall. Bra det finnes håp for at oss litt mer formfulle jenter også får noen å være glad i etter hvert!

Til dere andre:

En ny fritidsaktivitet ja..hadde faktisk tenkt å melde meg frivillig hos en lang rekke organisasjoner. Da gjør man jo i det minste en god gjerning mens man venter på å få litt mer flaks i kjærligheten.

Til det siste innlegget her inne: Skjønner godt at det er vanskelig om man er for pen også. I begge tilfeller handler det jo om å ikke bli godkjent for den man er, ved at andre kun ser på utseende. Tenk så mye enklere det hadde vært om folk bare så forbi utseende og så hverandre slik vi virkelig var i stedet?

[Gjest gjesta]

Til dere andre:

En ny fritidsaktivitet ja..hadde faktisk tenkt å melde meg frivillig hos en lang rekke organisasjoner. Da gjør man jo i det minste en god gjerning mens man venter på å få litt mer flaks i kjærligheten.

←

Det er faktisk en veldig god idé, jeg fant samboeren min da vi begge hadde meldt oss inn i en frivillig organisasjon. Jeg tror også på det en del av de andre sier, man finner gjerne kjærligheten når man slutter å lete. Jeg var fullstendig oppgitt og trodde alle gutter var idioter som bare var ute etter en ting, før jeg meldte meg inn i denne organisasjonen. Men plutselig hadde jeg kjæreste nesten uten å ha fått med meg hva som hadde skjedd.

Det finnes absolutt mange gutter som ikke er så opptatt av utseendet. Problemet er at man må vite hvor man skal lete etter dem, de finnes f. eks. stort sett ikke ute på byen. Organisajoner er et fint sted å begynne, for da vet du i hvert fall at dere har en felles interesse, pluss at gutter som er med på slike ting gjerne har mye ressurser og er litt mer enn gjennomsnittet intelligente. Jeg er sikker på at du før eller senere finner noen som ser deg for hva du er, som du sier har du jo hatt kjærester før, så de finnes jo der ute!

[Gjest gjesta]

Jeg mener man blir pen når man har det godt med seg selv. Veldig sjelden jeg ser folk det ikke er et eller annet vakkert ved. Så jeg tror bare at du ikke har møtt den rette enda, og da er det bare å vente da, som det sies over her

(og internett er ikke et dumt sted å treffe folk, traff samboeren min på nett for mange år siden (dog ikke med det mål å få meg en kjæreste))

Endret 11. desember 2006 av Tocogo

[Gjest niomi]

Uff, vanskelig det der...

Selv er jeg også så "overfladisk" at utseendet er veldig viktig. Tenner jeg ikke på en fyr, hjelper det ikke om han er verdens snilleste og kuleste og greieste... Og det trekket som jeg aldri klarer å se forbi er overvekt. Fett er rett og slett turn off, kommer det fra hun som var bortimot 20 kilo overvektig for et år siden.

Men jeg har da både venninner og kompiser som er store, og da mener jeg medisinsk sett fete. De har brukt lang tid på å finne seg partner, men det har ordnet seg for alle!

[Gjest Gjest]

Det skulle absolutt ordne seg for deg også.

Jeg er selv overvektig, ikke like mye som deg, men nok!!! Jeg har strekkmerker. De begynner å blekne nå, men de er der. På mage og pupper.

I tillegg har jeg ikke hår...

Med andre ord, absolutt ikke et glansbilde...

Men jeg har en samboer, en gutt som mener jeg er verdens beste jente. En gutt som synes jeg er kjempepen. Bare fordi jeg er meg.

Hadde perioder hvor jeg trodde jg kom til å ende ensom, men det ordner seg for snille jenter veit du

Når du venter det minst dukker han opp.

Lykke til

[Gjest gjesta]

Jeg har en venninne som er stor. Selv er jeg en veldig slank utgave. Vet du hvem som drar menn? Akkurat. Hun og ikke meg. Fordi hun utstråler en selvtilitt og er trygg på seg selv. Hun er fantastisk flink til å flørte. Hun føler seg sexy og det fanges opp. Det er noe med de signalene hun sender ut som fanges opp hos menn.

Du høres ut som en flott kvinne og det finnes faktisk menn som ikke bare vurderer utseende, men som faller for en personlighet. Kanskje du burde øve deg litt på å flørte? Det er en kunst det og

[*melis*]

Når jeg leser innlegget ditt ser jeg for meg ei herlig dame med intelligens, sjarm og selvtillit, og jeg er helt sikker på at du kommer til å finne deg en skikkelig mann hvis du klarer å vise verden hvem du er.

Jeg støtter rådene fra andre om å være blid og hyggelig og å flørte. Og det å melde seg inn i en organisasjon som driver med noe man brenner for. Noen mennesker har et ufordelmessig utseende når det gjelder å finne seg partner, enten man er for "stygg" eller for "pen", og da må man vel bare finne seg i å jobbe litt ekstra for å vise folk hvem man er slik at menn ser forbi utseendet og blir forelsket i personligheten. Å engasjere seg i ting man brenner for er en fin måte å gjøre det på, og jeg tror også du vil møte mange oppegående menn som ikke er så opptatt av utseendet ved å melde deg inn i slike organisasjoner.

Og hvis man skal se positivt på det, så kan utseendet ditt noen ganger være til din fordel. Mange pene jenter tiltrekker seg utelukkende menn som bare er opptatt av å ha ei dame de kan vise frem, og som egentlig ikke er så interessert i det som ligger bak fasaden. Er man "mindre pen" slipper man disse idiotene og oddsene er langt større for å møte en mann som blir forelsket i hele deg og ikke bare fasaden.

[Gjest synseren]

Kjærlighet er mer enn kropp, kjære trådstarter

[emondak]

For å si det litt fjasete:

Jeg bøyer meg i hatten og tar av meg støvet for TS!!

Jeg er ikke noe glansbilde selv, men er forsåvidt så "heldig stilt" at det burde være mulig å gjøre noe med det. (Type tren mer og ikke minst spist mindre (denne jula skal bli en fest for matglade meg..)) Men det er jo så mye enklere sagt en gjort.

Men TS, om du er den du sier du er bør det jaggu være håp for deg, det finnes mange gutter der ute som er ute etter en som deg.. Uansett hvordan du ser ut. De overfladiske folka kan bare brenne, no effence til de som føler seg truffet, men det hjelper ikke i lengda om man ikke har en partner som har huet på rett veien.

Problemet er som sagt å finnne de som er bra og jeg har kjempegod tro på at internett er en genial ting til slikt.. Da kan man sile ut slammet ut fra hvordan vedkommende skriver og sier om man evt prates på telefonen. Faren er fortsatt der for at man skal brenne seg, men man har i allefall heve oddsen betraktelig.

Ute på byen er det bortimot umulig åfinne vettuge folk, av flere årsaker. Promillen er som regel godt over det lovlige, med dertil hørende ølbriller og dertil manglende iq..

For min del, så er problemet at når jeg er på fest, så er jeg ute for å ha det morro med venner og kjente. Og da er jeg fryktelig tung å få kontakt med for utenforstående, som er ute etter noe mere enn fyllerør.

Jeg syns det er flott at du er så ærlig som du er og kunne ønske jeg hadde like god selvtillit som deg

kekker

[Gjest Gjest]

Jeg er ei jente i midten av tyveårene, som mener jeg har mye å tilby en potensiell kjæreste. Men hva hjelper vel det når jeg ser ut slik jeg gjør? Jeg har lett hjernen rundt for å finne noe positivt å skrive her, og tror da jeg har funnet noe også. Men hva hjelper vel det når man er veldig stygg..?

Situasjonen er altså følgende, og vi kan ta det positive først: Jeg er i vennegjengen omtalt som veldig snill og omtenksom, jeg oppfyller mensa-kravene med glans og har 6-åring universitetsutdannelse med god lønn og stabil, god økonomi. Vennene mine omtaler meg som en av de morsomste i gjengen (dem om det:p), med god selvtillit og masse å gi en potensiell kjæreste. Det er et poeng med dette her altså!

I forhold er jeg veldig romantisk og omtenksom, og har ingenting imot å lage mat til kjæresten min når han kommer hjem fra jobb (uten at det vil si at jeg utsletter meg selv på noen som helst måte, jeg liker bare å ta meg av de jeg er glad i) og sørge for at han har det bra. Når det gjelder sex gjør jeg det meste, og tidligere kjærester (ikke det at det har vært mange akkurat) har alle vært svært fornøyde med å få lidenskapelig og variert sex minst 5 ganger i uka selv mange år ut i forholdet. I tillegg har jeg hørt at jeg har gode kommunikasjonsferdigheter, slik at diskusjoner med partner omtrent aldri (tror ikke det har hendt til nå, men det kan jo sikkert skje engang) utarter seg til krangler. Ellers kan jeg ha samtaler om det aller meste (alt fra psykiatri til Darwin og skipsbygging) og fortsatt ha noe vettungt å komme med, og mange gutter setter altså pris på mitt selskap på den måten.

MEN.... jada, det måtte komme et men. Og det er ganske stort også!

Men hva hjelper vel alt dette når jeg er stygg? Problemet er at JEG er fornøyd med meg selv slik jeg er, men ingen andre ser ut til å være det. Gutter skyr meg som pesten, og det blir avslag etter avslag etter avslag... Har gitt helt opp å finne en gutt som vil være mer enn venner, rett og slett.

Slik er altså ståa: Jeg er 40 kilo overvektig etter en hormonforstyrrelse og tunge medisiner, og ettersom det har føkka opp hele kroppen min ser det ut til at jeg bare må finne meg i situasjonen. Til og med en enæringsekspert som legen henviste meg til sa at det at jeg skulle slanke meg ville være som å slanke seg med både handbrekket og bremsene på, og at jeg dermed heller burde fokusere på å leve aktivt for å forebygge sykdommer på den måten. Og til dere som lurer: Det er ikke noen sexstillinger dere tynne klarer som jeg ikke klarer Jeg ser heller ikke på meg selv som tykk (selv om jeg vet jeg er det) - jeg er bare lavere enn forventet

I tillegg har jeg også en haug med strekkmerker - slik blir det når man går opp så mye på så kort tid .- som faktisk får mine små nieser på 9 år til å spørre meg om noen har klort meg på magen! Så tydelig er de - og etter å ha telt etter kom jeg til godt over 34 stykker fordelt over bryster og mage. Så dere som klager over noen få strekkmerker: Det kunne vært MYE verre I tillegg har jeg hengepupper og b-cup. Gutter sier jo gjerne at de ikke har noe imot store pupper som henger litt, men hva når de egentlig er ganske små og fortsatt henger..? I tillegg har jeg en hel rekke arr i ansiktet etter en ulykke (som heldigvis kun vises på nært hold). Mange ting som lett kan avskrekke en potensiell partner her altså!

Jeg har nå hatt mange år på å finne meg i situasjonen. Og vet dere hva? Jeg liker faktisk meg selv slik jeg er! Jeg ville ikke endret noe om jeg kunne engang. Jeg er meg, med strekkmerker og alle tusenvis av skjønnhetsfeil. Jeg er like mye verdt som andre selv om jeg ikke lever opp til et skjønnhetsideal som krever plastisk kirurgi, og det er dere andre som ikke er perfekte utseendemessig også! Selvtilliten er det altså ingenting i veien med - kanskje fordi jeg får min selvtillit ut fra personligheten min og indre ting snarere enn utseende? Det betyr likevel ikke at jeg ikke kan si at jeg er stygg, for de aller fleste ville jo ment at jeg er det. Det betyr bare at jeg ikke lar det stoppe meg, og egentlig gir totalt blaffen i hva andre mener. Jeg liker jo også å pynte meg, så selv om jeg ikke har pen kropp ser jeg jo ikke totalt shabby ut likevel. Men så var det det med kjæreste da..

Man vil jo gjerne ha en å være glad i, og som forhåpentligvis kan være glad i en tilbake, selv om man er mindre pen, som det heter på fint. Og vel, jeg møter det problemet at det virker som ngen gutter klarer å se forbi utseendet mitt. De som har klart det tidligere har vært storfornøyd med meg som kjæreste (den ene døde i ei ulykke, men den andre gjorde det slutt fordi han måtte flytte til utlandet i forbindelse med jobben og ikke hadde troen på avstandsforhold), så jeg vet jo at jeg har mye å by på hvis en gutt bare vil gi meg sjansen. Dette er jo ironisk nok kanskje noe av problemet veldig pene jenter møter? At gutter ikke ser forbi utseendet altså? Jeg er jo fornøyd med meg selv slik jeg er (men det betyr såklart ikke at jeg synes jeg er perfekt, ikke misforstå!), men det virker som det er klin umulig å finne gutter som også kan være det!

Så hvordan finner man egentlig gutter som liker store jenter? Finnes det treffsteder på nett for eksempel? Litt dumt å være henvist til internettdating for alltid i grunn, men det er vel ingen andre løsninger for å finne noen som kan like meg som jeg er..dessverre! Hvis noen har tips til hvordan man kan få en gutt til å bli interessert til tross for og ikke pga utseendet mottas tips med stor takk! Det skal ikke være lett gitt... 

- En myk og fløffy trådstarter denne gangen med andre ord

←

dU BURDE JO VERT NEDRENT AV MENN...................NÅ VISER UNDERSØKELSER AT MENN LIKER FYLDIGE DAMER FREMFOR MODELLBEIN OG SKRANGLETE JENTER SOM BARE VIL TA SEG UT. DU ER BARE INNE I EN LEI PERIODE. DU SITTER VEL DER EN DAG MED MANN/BARN ,HUND OG VOLVO DU OGSÅ

[Nigal]

Jeg er foreska i deg etter å ha lest post #1.

Ikke alle mannfolka er så overfladiske.

Jeg synnes til og med at Prinsesse Fiona Versjon Grønn hadde vært noe for meg.

Har ingenting imot støgge damer. Innholdet teller.

Du finner riktig mann en dag.

[Top Gun]

Lei av overfladiske gutter

Ikke alle mannfolka er så overfladiske.

Hva i all verden mener dere egentlig med "overfladisk"??

Er det å være opptatt av utseende til personen å være overfladisk? I såfall er vel de aller, aller fleste gutter overfladiske. Inkludert meg.

Og noe slikt faller på sin egen urimelighet.

Endret 13. desember 2006 av Top Gun

[Lourdes]

En god personlighet og sjarm er viktigere enn vekt!

Har flere venninner som har hatt dårlig selvtillit pga vekt, men de har funnet seg fantastiske menn!! I tenårene var det nok ikke så lett, men ettersom man blir eldre, så får fler og fler opp øynene for at vekt er ikke alt!

Lykke til trådstarter! Ikke gi opp!

[Trønderpia]

Du må være en fantastisk person. med masse selvinnsikt og selvironi. Det er klart det finnes ikke bare en, men mange menn der ute som vil ha deg. Det er bare gutter som kun ser på utseende. Menn tenker som regel litt lenger. Stå på, for alt godt kommer til deg også. Og blir ventetiden lang kan du bli bestevenninna mi. Liker slike mennesker som deg.

[Gjest den stygge andungen]

Hei!

Vet hvordan du har det. Har prøvd å bli kjent med et par gutter (ikke samtidig), og det har vist seg at begge er useriøse. Han ene greide å få meg til sengs for så å si at vi bare skulle være venner. Han andre hadde kontakt med meg ei stund og så tok han plutselig ikke kontakt lengre. Aner ikke hvorfor, vi pratet bare helt vanlig på msn.

Det er så typisk, jeg føler meg aldri bra nok for noen, har begynt å lure på om det er noe galt med meg. Hvorfor får alle sammen rundt meg kjæreste, men ikke jeg? Har hørt fra venner og kjente at jeg er pen nok i massevis, men det kan vel ikke stemme når jeg har vært singel i 4 år snart..

Holder på å miste håpet, klarer ikke å tro at den ene som kanskje er interessert i meg, er til å stole på. Har opplevd utroskap, så det har litt av skylden. Hvor finner man de seriøse guttene? Vet dette er individuelt mht hva slags gutter man liker. Vil ha en som vil binde seg, ikke kun er ute etter en flørt, og som liker meg for meg, ikke noe annet.

Er så lei av å være alene.