Dilemma (langt)

[Gjest Fortvilet]

Jeg har møtt min ”soulmate” , min aller beste venn, elsker, min store kjærlighet...

Men det kan aldri bli oss.....

Jeg møtte en fantastisk mann for ca 9 år siden, la oss kalle han TB. den gang var jeg samboer med hans beste venn og ble veldig god venn med samboeren til TB.De har også barn sammen. Jeg har alltid følt en slags tiltrekning til TB.... som en god venn.... en som er ganske lik meg og en som forstår meg.... ( noe som er ekstremt viktig for meg) . Jeg giftet meg med min samboer og TB og samboeren hans var våre forlovere. Etter noen år gikk TB og samboeren fra hverandre, og det begynte å skrangle i forholde til meg og min mann, han er alkoholiker og det ødla forholdet fullstendig, det gikk veldig utover økonomien og han var ikke helt ærlig med meg...... jeg og min mann hadde mange samtaler om forholdet og hva som kunne bedres og at han skulle søke hjelp for alkoholproblemet, men det ble bare verre... så jeg ga rett og slett opp.... følelsen var borte... jeg var ensom og deprimert... jeg begynte å være mer hos venninnerer, jeg dro mer på byen og ga rett og slett litt f.... Jeg havnet på fest med TB og vi snakket og fant skikkelig tonen.... vi havnet i seng sammen.... den dårlige samvittigheten til oss begge slo hard inn... det var en vanskelig tid, men vi klarte ikke å stoppe.... vi snakket masse sammen om problemene jeg og min mann hadde... TB prøvde også å hjelpe oss.. TB snakket mye med min mann om problemene våre. Det var også veldig vanskelig for TB. Jeg ble forelsket, en forelskelse som jeg aldri hadde følt før.... jeg fant prinsen min.... drømmen min..... en mann som tar meg for den jeg er.. en som har samme interresser og humor som meg... jeg falt pladask!!! Og det gjorde han også.... da var det gjort.... vi klarte ikke å stoppe.... jeg gikk fra min mann og flyttet for meg selv.... TB og jeg ble bare mer og mer knyttet....Vi tilbrakte hvert eneste minutt sammen.... og ryktene gikk...veldig..... ingen av oss ville såre våre ekser og familiene våre ville nok aldri forstå...... eksen hans fant en annen og fikk barn med han, eksen min gikk tilbake til en tidligere kjæreste.... men det ble fyr og flamme når ryktene kom.... både jeg og TB ble utsatt for masse hatmeldinger..... men vi klarte ikke å stoppe.... vi skapte en liten verden som bare var vår... med våre nærmeste venner involvert... den lille verdenen vokste og ble større og de fleste vet i dag om vår hemmelig forhold som fortsatt pågår.....Det har gått 2 år og jeg er like forelsket..... nå har det seg sånn at jeg er klar for å stå for mine følelser, det har jeg vel egentlig alltid vært..... orker ikke hemmelighetsforhold lenger... de fleste vet det uansett.... jeg er klar får å komme ut.... men det er ikke han.... og han kommer nok heller aldri til å bli det..... han er redd, selv om hans ex har på en måte godtatt det...... selv om han nekter for at det er noe mellom oss overfor henne, men ho vet det...... jeg vet at min ex har ingen problemer med det....

Men hva gjør jeg?

Jeg vil ha han og kun han, men orker ikke leve i et hemmelig forhold lenger, 2 år er alt for lenge... men klare heller ikke å bryte.... han er alt for meg..... jeg er så forvirret.... vi har snakket om dette mange ganger og bestemt at vi må bryte og vi har begge endt i tårer.... verken han eller jeg klarer å stoppe.....

Han er en fantastisk mann, men er redd mann....

Har dere noen råd til meg?

[:-) anna]

Jeg skjønner ikke helt hva som er problemet for ham.

Det som har vært er jo avsluttet. Så i bunn og grunn er dere to single mennesker som har funnet tonen med en gammel venn.

Det er nok, som du sier, få som vil reagere på det to år etter bruddet.

[Gjest Fortvilet]

Ja er helt enig, ingen ville nok reagere.... skjønner ikke hvorfor eller hva han er redd for

[Gjest Bøllefrøet]

Jeg tror heller ingen ville reagere, dessuten har jo de ingenting med det!

[Gjenglemt sykkellås]

Helt enig med Kake.

Dra han ut av skapet nå, og stå frem som kjærester.

Mille-Marie Treschow og Rimi-Hagen var vel på en måte i samme situasjon. De er jo faddere til hverandres barn og brødre og søstre til tidligere ektefeller og jeg vet ikke hva.

Kanskje han egentlig synes det er spennende å leve sånn? Det er ingen grunn til at dere skal forlate hverandre kun på grunnlag av at dere er engstelig for hva andre måtte mene, men dessverre er det nettopp det spørsmålet de aller fleste av oss stiller seg; "Hva vil andre tro?". Dumt.

[Gjest Fortvilet]

Tusen takk fo alle svar, tenkte jeg skulle ta en prat med han etterpå....

Håper jeg får et positivt svar, men jeg tviler på det......

[Gjest Pet]

Men herregud, da, det har gått flere år siden dere gikk i fra eksene deres! Hvorfor tør dere ikke å vise at dere er sammen? Og hva slags mennesker er det som sender hatmeldinger til noen fordi de er forelsket? Dette høres helt sykt ut! Hva er det denne mannen er så redd for? Er du sikker på at han virkelig vil ha et forhold til deg og ikke at du bare skal være en hemmelig elskerinne?

[Gjest Bøllefrøet]

Jeg hadde aldri i verden taklet å leve sånn i to år.. Syns faktisk det er litt barnslig av han jeg, hvis han vet at du ikke orker å leve sånn lenger, så vil han heller miste deg enn å gjøre det hele offentlig og risikere at noen tenker stygt om dere (noe sikkert ingen gjør uansett!).

[Bvlgari]

Han bruker nok dette som en unnskyldning fordi han egentlig ikke er nok interessert i å ha et ordentlig forhold til deg. Hadde han vært det, hadde han stått for det for lengst. 2 år er mer enn nok tid.

Endret 10. desember 2006 av Bvlgari