nervøs

[metalheart]

Hei,

Etter en liten opprydding blant jenter som ikke vet hva de vil har jeg nå funnet ei med samme interesser og samme livssituasjon i en lokal klubb jeg er medlemm i. Liten vits i å gå nærmere inn på hva med tanke på at denne jenta kanskje ville gjenkjenne meg. Hun er kjempesøt og virker litt sjenert og ikke som alle de andre jentene jeg har møtt.

Hun er ikke bare søt utseendemessig, men jeg føler på meg at hun er ganske jordnær og søt innvendig også. Hun har nesten ingen igjen til å være glad i henne, og samme situasjon har jeg havnet i. Enten er de jeg hadde dødd eller så er det familie som bor i "gokk".

Jeg har lyst til å utforske denne jenta mer og bli bedre kjent med henne. Har dere noen tips til hvordan jeg kunne gå frem?

Tidligere har jeg ikke hatt store problemer med å be ut en dame på kino eller en kopp kaffe, men det er noe med henne som gjør at jeg blir varm innvendig og gjør meg klønete og nervøs for å åpne munnen. Og når jeg først gjør det så blir ordleggelsen såpass klønete at begge to bare ender opp med å le og rødme.

hvorfor skal kjærligheten være så fordømt vanskelig!

Endret 10. desember 2006 av metalheart

[chaos]

Signerer på denne...har akkurat møtt ham jeg også...likesinnet, morsom og herlig å være sammen med....eneste er at jeg tror han er redd for meg. Han sier at følelsene for meg er der...men det rare er at i alle situasjoner er han så selvsikker og rå.... men ikke med meg....da blir hans skjelven og nervøs...

Rart dette...

Du må bare ta et valg...hodet, hjertet eller magen?