Hva skal jeg si og gjøre??

[Gjest Bitte]

Jeg vet ikke om noen kanskje her kan gi meg ett råd.Jeg håper det.

Min venninne er gift med verdens herligste mann,men de har ett skikkelig problem HANS FORELDRE.Dette tærer på min venninne at hennes mann må kjøre sine foreldre på butikken hver dag...er det ikke på butikken er det bestandig ett eller annet som dukker opp som de må ha hjelp til.

En kveld var min venninne og hennes mann her og da ringte hennes svigermor,lurte på hvor de var og om de ikke var normalt å varsle fra at de skulle bort.Det er akkurat som om de har en meldeplikt til hans foreldre.

Jeg har prøvd og sagt til henne at HUN må si fra,men mannen hennes vil ikke høre ett ord om dette,og han ser ikke det at foreldrene hans utnytter han fordi han ikke kan si NEI...er så redd for at det blir ufred og bråk.

Så han stiller opp 24 timer i døgnet for sine foreldre.

Min venninne ser knapt sin mann lenger for foreldrene maser og han stiller opp.

Min venninne begynner og bli sliten,og det er jo ikke så rart med en liten baby i huset...og to hunder.

Hva skal til for at min venninnes mann forstår at foreldrene hans kontroller livet hans.

Jeg har i flere månder trøstet min venninne og sagt at det vil ordne seg...men i bunn og grunn TVILER jeg at det vil ordne seg i det hele tatt.

Da de giftet seg for 5 år siden fikk hun hele tiden høre av svigermoren sin at Middagen ikke var bra nok,at hun hadde noen fine venner som drakk seg så full at de sovnet,at hun ikke var bra nok for "hennes Sønn"

Men det fikk en annen pipe da min venninne vant penger og kjøpte ting til svigerfaren som hun visste han ønsket seg...dyre ting som blant annet video-kamera og mobil tlf.

Det er svigermoren hennes som verst.Svigerfaren tør ikke si i mot sin kone og holder med henne i alt,selv om ikke alt av det svigermor sier er sant.

Jeg kjenner hennes svigerforeldre igjennom mine foreldre.

Noen som har noen RÅD???

Hva skal jeg gjøre for å hjelpe min venninne her??

Hilsen Bitte

[Jinx]

Tror ikke det er så mye du kan gjøre..

Men hadde jeg vært henne hadde jeg tatt med meg babyen

å dratt for lenge siden. Kanskje hadde HAN fått opp

øynene sine !?!

(får sikkert reaksjoner på det, men dette hadde ikke JEG holdt ut)

HAN har en egen familie nå, han skulle tatt vare på..

Det er tydelig at foreldrene ikke vil gi slipp på den

"lille gutten sin" men det er HAN som må sette foten ned her,

slik at han får leve sitt eget liv !

[koldbruna]

Er enig med Jinx her.Det er nok ikke så mye du kan gjøre her.

Det er tydlig her at svigermor ikke vil gi slipp på sønnen sin og at det er din venninnes mann må sette STOPP for dette.

Du har gjort det du har kunnet når du har hørt på henne og støtter henne når hun trenger det.

Ønsker venninnen din lykke til! Og håper det ordner seg.

koldbruna

[Gjest Mzfire]

Ja jeg er enig med Jinx her , det er ikke stort å få gjort.

Ønsker lykke til jeg også, håper det ordner seg 8)

[Murvel]

Kanskje noen andre kan prøve å snakke med mannen og/eller foreldrene hans om tingenes tilstand. Av og til er det mer virkningsfullt å høre ting fra noen som er mer objektiv, så lenge ting blir sakt på en saklig måte.

[Gjest Bitte]

Det finnes ingen andre.Min venninne eller hennes mann har ikke lenger mange venner igjen,da hans mor holder på sånn.Det er eneste jeg igjen som hører på de begge.(Jeg har vært hans EKS og vet hvordan foreldrene hans oppfører seg)

Mamma ser det jo ikke og tror blindt på hva hun forteller...hun spurte meg ut og jeg sa at det kan jeg ikke snakke med deg om.Tror min mor ble litt sur men samtidig vet jeg hun forstår hvorfor.

Jeg kjørte mamma dit i går da de skulle drikke vin og ha jente kveld.Men i det jeg skulle til å dra sa hun " Det var du som skulle ha vært gift med min sønn" Ikke den heksa han er gift med.Jeg ble litt paff og sa at hun burde nok være glad for at jeg ikke var det.

Hun byr meg i mot med oppførselen sin.

Og snakke med henne om ting går ikke for hun "ser ikke" annet enn sin side av saken og ser i allefall ikke andres behov.

Jeg mener hun er OND og tror at alle skal danse etter hennes pipe og blir det ikke gjort på hennes måte er ett helvete løst.

hilsen Bitte

[Væren]

Dette høres veldig ekstremt ut. Som en altfor sterk binding mellom mor og sønn, særlig fra hennes side. Hun høres fryktelig dominerende ut! Jeg vet med sikkerhet at jeg i hvert fall ALDRI hadde funnet meg i å bli behandlet på denne måten!

Dersom ikke mannen til din venninne ser at moren hans faktisk er i ferd med å ødelegge ekteskapet hans, så kan dette gå fullstendig galt.

Jeg har prøvd og sagt til henne at HUN må si fra' date='men mannen hennes vil ikke høre ett ord om dette,og han ser ikke det at foreldrene hans utnytter han fordi han ikke kan si NEI...er så redd for at det blir ufred og bråk. [/quote']

Hvis det er slik at han ikke kan eller vil se realiteten i øynene, ville jeg ha satt hardt mot hardt dersom jeg var henne. Det er uansett ikke noe alternativ å fortsette slik de har det nå; forholdet deres vil neppe ha noen framtid dersom hans foreldre skal fortsette å styre livet deres. Det kan liksom ikke bli verre!

Jeg tror jeg hadde truet med å gå hvis jeg hadde vært "fanget" i en så ekstrem situasjon som det du forteller om her. Det er helt klart en fortvilet situasjon for ham som står midt "mellom barken og veden" også, og som gjerne vil ta vare på både sin kjære og sine foreldre. Men dette er faktisk ikke normalt; en gift mann skal nå først og fremst ta hensyn til og prioritere sin egen familie!

Ettersom hennes svigermor allerede omtaler henne som en heks, ser det ikke ut til at hun har så mye å tape på å et "opprør". Forholdet mellom henne og svigerforeldrene kan neppe bli så mye verre. Men hun kan håpe på at mannen hennes våkner og ser hva som er i ferd med å skje.

Dersom hun skulle velge en såpass dramatisk løsning og han ikke ser sitt eget beste og "velger" henne, så er det kanskje til det beste - tross alt. Da hjelper det ikke særlig at han er "verdens herligste mann"... Dersom han klarer å prioritere litt bedre og de fortsetter å leve sammen, vil hun kanskje til og med oppnå å få mer respekt fra sine svigerforeldre, da særlig svigermor.

Det ser ut til at det er din venninne som er nødt til å ta ansvaret for hva som skal skje videre i dette forholdet, ettersom mannen hennes tydeligvis ikke er i stand til det.

Det er kanskje feil å oppfordre henne til å bryte ut, men jeg ser ikke så mange andre utveier dersom hun da ikke ser for seg et liv som undertrykket og nedprioritert...

Klem fra