Gjøre hva som helst

[Loquita]

Har nettopp hatt en interessant diskusjon om sex med mine venninner. Vi diskuterte om det var ting vi aldri ville gått med på, og hvorfor. Så kom det frem at "man er villig til å prøve hva som helst dersom det er med noen man elsker". Venninnene mine var helt enige om dette, og sa de ville gjort hva som helst med kjærestene sine.

Er interessert i å høre andres meninger om dette.

Er det altså unormalt å ha enkelte ting man bare ikke vil prøve? Elsker jeg ikke min kjæreste like mye dersom jeg ikke vil prøve hva som helst med han??

Kjør debatt

[Gjest Bellatrix]

Om mannen vil noe jeg overhode ikke kunne tenke meg i mine villeste fantasier så hadde jeg neppe gjort det. Det kommer selvsagt an på hva det er, om det er noe jeg synes er virkelig ekkelt så er det uaktuelt.

[Arkana]

Når man elsker noen vil man jo at de skal være glade og man ønsker å gjøre dem lykkelige og jeg synes man godt kan strekke seg litt ekstra for deres skyld. På den annen side, når man elsker noen vil man jo ikke at de skal tvinge seg selv til å gjøre noe de ikke vil. Jeg har forståelse for at noen kanskje synes det er vanskelig å gi opp noe som har vært en viktig del av sexlivet tidligere, men samtidig kan jeg ikke helt se for meg at noen ville kunne nyte sex vel vitende om at partneren egentlig ikke likte det de gjorde, men tvang seg til det for den andres skyld. Som på de fleste andre områder i et forhold er kommunikasjon viktig, og dette må snakkes om. Jeg synes man kan være åpen for å prøve nye ting, både for egen del og for partnerens del, men ingen skal tvinges til noe de ikke vil.

Personlig er det ting jeg aldri kunne tenke meg å prøve, og jeg håper, forventer og regner med at samboeren min ville respektere det. Samtidig håper og tror jeg at han føler vi er såpass avslappet og åpen om sex at han ikke trenger å skjule eventuelle uprøvde fantasier og at vi sammen kan bli enige om hva vi vil gjøre eller ikke. Hvis man gang på gang blir avvist med et "æsj" skaper ikke det akkurat et godt sexliv eller rom for utforskning og utvikling. Kommunikasjon er alfa og omega. Og forøvrig, jeg synes ikke kjærlighet måles etter hvor mye man er villig til å gjøre/ofre for partneren.

[Bigitte]

Svaret er vel nei. Jeg gjør ikke "hva som helst" for kjæresten min. Det er enkelte ting jeg ikke ville gjort dersom han hadde foreslått det, men jeg antar egentlig at han kjenner meg såpass at han ikke ville spurt om det heller. Vi har et ganske åpent forhold og er flinke til å snakke med hverandre om våre fantasier.

Men det betyr ikke at jeg sier nei med en gang heller dersom det er noe han spør om som jeg ikke har lyst til å gjøre der og da. Det har hendt flere ganger opp gjennom tiden at han har spurt om jeg ville gjøre ting som i første omgang ikke var noe jeg hadde lyst til. Men ønsket hans ble liggende i bakhodet mitt og ulme likevel, og etter en stund med tilvenning så ble ikke nødvendigvis ideen så ille likevel. Enkelte ting sa jeg ja til å prøve, og noen av dem likte jeg veldig godt selv også. Så det er av og til dumt å si kategorisk nei, men heller la muligheten være åpen... med mindre det er noe man er sikker på at man ikke vil prøve da.

(did that make any sense?)

[Gjest Bjørnsdatter]

Svaret er NEI, man gjør ikke hva som helst for kjæresten sin hvis man kjenner og er glad i seg selv. Alle har grenser, og dersom en man er glad i forlanger noe som overskrider disse grensene, og man godtar det, da går man på akkord med seg selv.

Deg selv skal du leve med hele livet (garantert), men kjærester er noe du velger.

Jeg ville gått gjennom ild og vann for mannen min og dattera mi, men ikke for moro skyld.

[Gjest gjesta]

Enig med Bjørnsdatter!

[Gjest Pax]

Da de sa "hva som helst", tror jeg nok de kun mente det på papiret. Alle har sine grenser. Og nei, jeg ville ikke gjort hva som helst.

(egentlig syntes jeg utsagnet "hva som helst" hørtes litt fjortisaktig ut.)