Voldsomt høylytt undulat i perioder.

[Gjest Gjesta]

Jeg har en 8 år gammel hann undulat. Stort sett veldig enkel å ha med å gjøre der han sitter å skravler på pinnen sin. Men i enkelte perioder er han voldsomt støyende og lydnivået er ofte tre ganger så høyt som det pleier å være.

Spesielt ille er det om vi forlater stua han sitter i.

Slik har det vært i perioder helt siden han var liten. Er det noen som vet hvorfor han/undulater? holder på slik? En ting er at han virker døv i disse periodene, en annen ting er at jeg og samboeren faktisk blir det

[Gjest Meep]

Bare et lite tips, men kanskje noe du vet selv. Prøv å ha på en radio lavt ved buret hans når dere forlater rommet. Kanskje dette holder ham med selskap. Han skravler nok fordi han er ensom og har kanskje funnet ut at dette er en måte å få oppmerksomhet fra dere?

[Gjest Gjesta]

Her står radioen på hele dagen den Meep, uansett om vi er hjemme eller ikke så lyd har han masse av. Tror ikke den er ensom heller for den sitter å snakker med seg selv i speilet hele tiden, så jeg er ganske sikker på at han har det bra.

Men kan det være noe "løpetid" på gang kanskje? Jeg har lagt merke til at han pynter seg ekstremt mye for tiden.Sitter å flikker på fjærene sine til stadighet og gjør enkelte ritualer han ikke pleier å gjøre til vanlig.

[Parfumfreek]

Du er sikker på at det er en hann? Den er blå på nesa? Jeg har inntrykk av at hunnene "skriker" mer. Det kan jo være at den er litt sånn "brunstig" i perioder kanskje

[Gjest Gjesta]

Han er mørk blå Parfumfreek,så det er nok en gutt. Men jeg tipper også det samme som deg, at han er brunstig (forøvrig et bedre ord enn løpetid ). For dette går som sagt i perioder også roer han seg igjen, så jeg får trøste meg med det. Også er det stille de gangene han pynter seg da, og de stundene er det ikke rent lite av om dagen selv om han er fort ferdig

Edit; nok en skriveleif

Edit; og enda en

Endret 10. desember 2006 av ~Alwa~

[Gjest gjesta]

Vi hadde en undulat som var så høylytt, hver eneste dag, gjennom HELE sitt 9 år lange liv...

Husker en gang det ringte ei på mob til mamma og lurte på om mamma stod i en dyrebutikk, men det var bare den ene undulaten

Han holdt et leven uten like, men for hans del var det bare et trivselstegn.

Det ga vel ikke deg noe særlig svar, men var koselig at det vr en undulattråd her

[Gjest gjesta]

Dersom du en dag virkelig får nok og trenger litt ro så sett den inn i et annet rom og slå av lyset.

Jeg har måttet gjort det. Det hender jo noen ganger at man er så sliten og var for lyd at man bare ønsker ro.

[Trampe]

Eksen min hadde også undulat, og jeg husker fra den tida vi bodde sammen at den var veldig pratsom til tider. Det gikk i perioder, akkurat som du beskriver. Det var også en hann, og eksen min var veldig opptatt av å lære den ord og plystring. Enkelte perioder satt den og plystret hele tida, var veldig selskapssyk og lot oss ikke være i fred i det hele tatt. Den var løs stort sett hele tida, og den kunne komme inn på soverommet om natta for å vekke oss og være sammen med oss når det sto på. Andre perioder virket det som om den ikke var interessert i å snakke med oss i det hele tatt... Så enten var den brunstig eller kanskje premenstruell? Veldig humørsyk og oppmerksomhetssyk ihvertfall!

[Gjest Gjesta]

Dersom du en dag virkelig får nok og trenger litt ro så sett den inn i et annet rom og slå av lyset.

Jeg har måttet gjort det. Det hender jo noen ganger at man er så sliten og var for lyd at man bare ønsker ro.

←

Jeg gjorde det i går Persille. Da var han værre enn noen gang her og han var stille så lenge han satt på kontoret, men tilbake i stua var pipehelvete tilbake med en gang

I dag er han plutselig så rolig at jeg lurer på om han er dårlig Enda jeg har spilt Keane til han og alt. Men det er klart, med det lurvelevene han har holdt den siste måneden så måtte jo batteriet gå til slutt

Han er ikke bråkete sånn til vanlig. Som regel sitter han ved speilet sitt og småprater med seg selv, og da er det kjempekos å ha undulat. Men når han har slike perioder som nå er det nesten så man har lyst til å slippe den ut vinduet slik han han kan ta seg en prat med kjøttmeisen

[Gjest gjesta]

Jeg vet akkurat hva du snakker om.

Her er det nok lettere å slippe til ei katte eller to. Undulaten er som en magnet.

Undulaten jeg har kjennskap til skriker virkelig når han synes det er for lenge siden han var ute, når det er litt tomt for mat og når han er selskapssyk. I tillegg så er det faktisk ikke all musikk og tvlyder den liker og da skriker den veldig. Du kan trygt si at den har tilbrakt noe tid på gangen eller soverommet. Det var det eneste som hjalp. I stummende mørke.

I tillegg så hadde den veldig sans for negler så om sommeren ble det et skikkelig pes når man var barbeint og lå på sofaen. Vill jakt

Dessverre så døde sjarmtrollet her på tirsdag. Datteren min bare gråt og orket ikke å gå på jobb. Hun har hatt den i over 10 år. Snakker allerede om å skaffe seg en ny pippip. Merkelig hvor knyttet man blir til en sånn fjærdott (med personlighet).

Endret 14. desember 2006 av Persille

[Gjest Gjesta]

Jeg vet akkurat hva du snakker om. 

Her er det nok lettere å slippe til ei katte eller to. Undulaten er som en magnet.

Undulaten jeg har kjennskap til skriker virkelig når han synes det er for lenge siden han var ute, når det er litt tomt for mat og når han er selskapssyk. I tillegg så er det faktisk ikke all musikk og tvlyder den liker og da skriker den veldig. Du kan trygt si at den har tilbrakt noe tid på gangen eller soverommet. Det var det eneste som hjalp. I stummende mørke.

I tillegg så hadde den veldig sans for negler så om sommeren ble det et skikkelig pes når man var barbeint og lå på sofaen. Vill jakt 

Dessverre så døde sjarmtrollet her på tirsdag. Datteren min bare gråt og orket ikke å gå på jobb. Hun har hatt den i over 10 år. Snakker allerede om å skaffe seg en ny pippip. Merkelig hvor knyttet man blir til en sånn fjærdott (med personlighet).

←

Ja, det er helt merkelig. For det er jo det det er. En liten fjærdott som sitter på pinnen sin å sier pip liksom

Men de har så utrolig mye personlighet likevel, og det er jo det som er så morro.

Og det med at undulaten liker negler kjenner jeg godt til. Jeg pleier å ha den på hånda inne i buret når den bruser seg opp, får en merkelig knekk i nakken mens den hopper frem og tilbake på hånda og råskravler mens den biter på neglene mine og slikker på tommeltotten

En annen gang jeg hadde den ute av buret satt han på fingeren min mens jeg hadde den opp mot ansiktet mitt og prata med den. Også nøs han så snørret spruta, og det var som å få ei skyllebøtte av en fullvoksen mann altså. Midt under den værste fugleinfluensa epedemien var det også

Jeg skjønner godt at datteren din ble lei seg ja.Det var leit å høre at hun mista sin