Å selge bryllups-sæsjet

[Gjest Gjesten]

Jeg har kjøpt og betalt absolutt alt jeg hadde på meg i bryllupet.

Mannen likeså.

Jeg vil ikke selge noen av tingene jeg. Hvordan klarer dere kvitte dere med noe dere MÅ være så emosjonelt tilknyttet til?

Jeg er forelsket i tingene jeg. Kjolen min skal jeg spare på helt til jeg dør!!!

[Malama]

Tja, si det.

Jeg tror min kjære har tenkt å leie klær, men jeg har kjøpt kjolen.

Jeg planlegger å selge den (selger jeg den ikke så utbrøt mamma siste gangen jeg prøvde den at det ville blitt en LEKKER dåpskjole av den....)

For det er mannen jeg er forelska i...

Men vi får nåse hva jeg gjør, når alt kommer til alt.

[Marianne78]

For det er mannen jeg er forelska i...

←

Jepp!

Kunne ikke sangt det bedre selv.

En kjole er en kjole og et bryllup er et bryllup.

Mannen min skal jeg beholde resten av livet og ekteskapet er litt viktigere for meg enn en tøybit.

Jeg kommer til å selge kjolen etter hvert med verdens beste samvittighet.

[Hedda-78]

Enig. Kommer nok ikke til å bli emosjonelt knyttet til verken kjolen eller skoene eller noe. Det viktige ved bryllupet er jo at det er starten på et ekteskap, ikke maten og klærne og festen.

Dersom jeg skulle ha giftet meg i bunad, hadde jeg selvfølgelig beholdt den etterpå.

Det er jo mange som leier kjole, og da vet de jo på forhånd at de ikke skal beholde kjolen etterpå. Like greit.

[Havfrua]

Jeg skjønner ikke hva jeg skal med en brukt brudekjole hengende i ett skap i kjelleren jeg da. Jeg kommer jo aldri til å få bruk for den igjen!

Har heldigvis fått solgt alt av tilbehør (slør, sko, veske og tiara) men kjolen har jeg ikke greid å selge enda dessverre.

[Gjest nimbus]

He he, enig med Gjesten, jeg, er ganske så forelsket i den kjolen, og ser ikke for meg å orke å selge den... Er jo mulig jeg ombestemmer meg, men sånn det føles nå skal den få henge på loftet. Husker hvor gøy det var å kle seg ut i mammas gamle brudekjole....

Resten derimot, som slør, tiara, veske etc, gidder jeg rett og slett ikke å selge fordi man får så lite for det at det ikke er bryet verdt. Har ikke helt bestemt meg for om jeg vil ha slør og tiara uansett. Gi bort, kaste eller legge i en eske på loftet, tenker jeg... Men kjolen min:

Joda, det er mannen jeg er forelsket i og elsker, men kjolen er tydeligvis litt viktig for meg, ellers hadde jeg sikkert bare giftet meg i bunaden eller noe... og det er SÅ uaktuelt!

[Gjest Gjesten]

øøøøh. Hvorfor drar dere inn mannen her? Det var jo ikke det jeg lurte på.

Hadde jeg ikke vært forelsket i mannen min hadde jeg ikke giftet meg med han. Så hadde jeg måttet velge mellom å beholde han eller kjolen hadde det vel vært et selvfølgelig svar på det?

Jeg er veldig emosjonelt tilknyttet til kjolen min av den grunn at det lå veldig mange tanker bak de valgene jeg gjorde rundt det jeg skulle ha på. Jeg pyntet meg for han jeg skal dele resten av livet mitt med. Jeg ville han skulle huske denne dagen som den dagen jeg var på mitt vakreste, på samme måte som at han ville se sitt beste ut for meg. Og det gjorde han absolutt. Jeg har aldri sett han så kjekk og så mandig!!

Dermed er alle de tingene jeg hadde på, og han, en stor del av minnene vi har fra den dagen.

Om man leier er man jo selvfølgelig innenforstått med at man ikke skal ha kjolen senere. Jeg ville ikke ha leid kjole den dagen. Og det er et personlig valg.

Det å sy den om til dåpskjole var jo en god ide. Det er kanskje noe å tenke på når barnebarna kommer.....

Jeg ser for meg meg selv kikke på kjolen min om mange år fra nå av og på et øyeblikk være tilbake til den dagen da jeg fikk min kjære!!!!

[Gulltopp]

Jeg har ikke solgt kjolen min, og heller ikke prøvd å selge den. Jeg får nok aldri bruk for den igjen, men jeg vil ikke selge den. Den henger nyrenset og like fin inni skapet og der skal den få være. Så skal jeg ta den fram av og til å kikke på den.

Da jeg skulle gifte meg kom mamma med sin brudekjole, det samme gjorde søsteren til pappa. De hadde tatt vare på sine kjoler og de syntes jeg skulle gjøre det samme. Mannen min synes kjolen er så fin og så meg, så han skjønner meg godt.

Skjønner likevel dere som selger kjolen og alt tilbehøret, selv om jeg aldri vil gjøre det selv.

[Susan Sto Helit]

Jeg har egentlig ikke noe sted å gjøre av kjolen, og har derfor forsøkt å selge den. (Selv om jeg gjerne skulle hatt den, og latt min evt. datter få sy den om når/hvis hun vil gifte seg. )

Dåpskjole finnes allerede i familien, og vi er ikke engang sikre på om vi skal døpe barna.

Desverre er det ikke så lett å selge brudekjoler.