Gratulasjon til meg selv

[Fønix]

Nå har jeg lyst til å være ubeskjeden nok til å gratulere meg selv.

Jeg er en av de mange her inne som har vært nr 2, altså hatt et forhold til en som er opptatt. For noen måneder siden bestemte vi oss for å bryte kontakten. Disse månedene har vært veldig tunge og vonde. Jeg har aldri opplevd en tyngre oppgave enn å skulle legge dette bak meg. Hun er den store kjærligheten i mitt liv og jeg var lenge helt sikker på at vi kom til å ende opp sammen. Det er vanskelig å erkjenne at det ikke ble slik.

Selv om jeg har jobbet målbevisst med å komme over dette og hatt god hjelp fra venner og familie, har jeg hele tiden håpet at hun skal ta kontakt. Savnet har vært så stort. Og hun har oppsøkt meg en del ganger i denne perioden. Jeg har ikke klart å avvise henne. Det har vært veldig godt å se henne. Men etterpå har alt bare blitt vondere.

For en drøy uke siden dukket det opp en helt ny følelse: Jeg vil ikke dette lenger. Det spiller ikke lenger noen rolle hva hun vil. Jeg har fått nok.

Da slo det meg at jeg i lang tid har latt henne sitte ved roret i mitt liv. Min skjebne har vært overlatt til hennes avgjørelser. Men nå traff jeg min egen beslutning. Jeg ventet et par dager til jeg følte meg sikker på beslutningen. Så tok jeg ryddejobben. Gikk gjennom leiligheten, pc'en og telefonen og fjernet alle brev, gjenstander, bilder, meldinger - alle spor etter henne. Det tok mange timer. Utrolig hvor mange spor et menneske som helst vil være usynlig klarer å etterlate seg. Til slutt slettet jeg telefonnummeret hennes. Jeg skalv i hele kroppen da jeg trykket på knappen. Men med en gang jeg hadde gjort det, føltes det som skuldrene mine sank en halvmeter. Jeg fikk en nesten ubeskrivelig lett, god og rolig følelse i kroppen. Det minnet om følelsen av å ta av seg en tung ryggsekk etter å ha gått mange timer i fjellet. En følelse av nesten å være vektløs.

Det hele ble avsluttet med et nesten komisk rituale. Jeg har i disse vanskelige månedene hatt liggende en røykpakke som stammer fra en veldig spesiell kveld hun og jeg hadde sammen. Hver gang jeg har følt at jeg har klart å komme et merkbart skritt videre i prosessen med å komme over henne, har jeg tatt en røyk fra den pakken. Til slutt var det bare én igjen. Bare for et par uker siden tenkte jeg at jeg aldri i verden kommer til å klare å fyre opp den. At den ville bli liggende der til evig tid. Den representerte den siste lille resten av håp som det var umulig å slippe. Etter jeg hadde slettet nummeret hennes, tente jeg den. Og jeg gjorde det med et smil. En røyk har sjelden smakt så godt. Jeg innser at dette kan virke komisk. Men for meg var det en ytre markering av avgjørelsen som jeg merket at var viktig. På den måten fortalte jeg meg selv at nå er det ingen vei tilbake.

Jeg var redd for hvordan jeg ville reagere de neste dagene. Om jeg ville få sove om natten, ha mareritt, få en periode med depresjon eller andre typer sorgreaksjoner. Men jeg ble positivt overrasket. Jeg har sovet veldig godt hver eneste natt. Jeg har mer energi og bedre humør enn på lang tid. Så lenge jeg har kjent henne, har hun vært det første jeg har tenkt på om morgenen. Hun har allerede vært i tankene mine i det jeg våkner. Men allerede første morgenen etter ryddejobben forandret det seg. Det slo meg da jeg sto på badet. Jeg hadde ligget i sengen noen minutter etter vekkerklokka ringte og tenkt på en sak jeg holder på med på jobben. Og jeg var rukket å bli ferdig med nesten halvparten av morgenritualet på badet før hun dukket opp i tankene. Dere aner ikke hvor glad og stolt jeg var da.

Nå håper jeg at hun ikke kontakter meg igjen. Det kommer hun nok til å gjøre. Da skal jeg si nei. Nå vil jeg noe annet.

Jeg har sett at det er mange her inne som har slitt med det samme som meg. Jeg håper dette kan være til inspirasjon. Vi som er nr 2, men som ønsker noe mer, befinner oss i en håpløs og nærmest umulig situasjon. Vi elsker en som vi ikke kan få. Og det føles som det ikke er noe vi kan gjøre med situasjonen. Annet enn å håpe. Vi klarer ikke å gi slipp fordi vi ikke orker tanken på aldri mer å skulle se den vi elsker. Aldri mer skulle holde rundt osv. For min del ble det ikke noe enklere av at hun hele tiden har fortalt meg at hun elsker meg og at hun håper at det en dag blir oss to. Mange av dere andre har sikkert opplevd det samme.

Det som har vært vanskeligst for meg å innse er dette: Hun er min store kjærlighet, men livet mitt blir bedre uten henne. Dette har vært en tung, men nødvendig erkjennelse for meg. Jeg trodde lenge at veien å gå var å prøve å komme over de følelsene jeg har for henne. Men nå tror jeg ikke lenger at det er mulig. Jeg kommer antagelig alltid til å ha sterke følelser for henne. Dermed var det nødvendig å erkjenne at hun ikke er i stand til å bidra til at jeg får et godt liv. Og at jeg ikke kan akseptere å gi fra meg kontrollen over mitt eget liv og min egen lykke. Det finnes ingen i verden som er verdt den prisen.

Gatulerer til meg! Og lykke til, alle dere andre!

[Chassi]

Ja, gratulere til deg! Det må jeg si! Du skal virkelig starte 2007 med blanke ark og fargestifter til Kommer du til å være "steil" hvis hun ber på sine knær om å få deg tilbake, eller tror du hun kommer til å erkjenne slaget tapt og gå sin vei?

Håper du får en flott jul - og et enda bedre NYTT år! :-D

Endret 7. desember 2006 av Chassi

[Gjest Gjest]

DET fortjener virkelig en gratulasjon!!!!!

[måvite]

Gratulerer så masse dette var veldig god lesing

Håper som du sier at noen kan ta lærdom av dette.

Ønsker deg masse lykke til og om ikke lenge står nok drømmedama på trappa, singel og verdens vakreste

[Gjest gjesta]

Gratulerer fra meg også, du har virkelig gjort noe du kan være stolt av. Lykke til videre, jeg håper du finner noen du kan dele livet med, på begges premisser.

[Gjest gjesta]

Nydelig!

[hjertesukka]

Fornuftige tanker og klok handling. Noen ganger må man rydde i livet sitt- psykisk og fysisk. Man må rydde for å gi plass til nye ting. Lykke til videre.

[Gjest Gjesta]

Kjempebra

Du vil nok finne ei drømmejente som fortjener deg etterhvert

[Gjest DapperBloke]

Velskrevet og flott innlegg, Fønix. Du vil gjenoppstå fra asken, forstår jeg

Endret 14. desember 2006 av DapperBloke

[micia78]

Store gratulasjoner og høylydte applauser til deg, Fønix!!!

Inspirerende å lese innlegget ditt, ikke bare for dem som er i lignende situasjon, men for alle dem som gjerne vil endre en eller anden situasjon som er energi-krevende eller belastende på en negativ måte.

Lykke til videre på veien

[Annikken]

Du har tatt kontroll over ditt eget liv, flott gjort!! Veldig god lesning, er så mange som burde lese dette og gjøre det samme!

Gratulerer :-D

[Gjest Fresh]

Gåsehud!

[Fønix]

Tusen takk for fine tilbakemeldinger!

Jeg har lest dem om igjen og om igjen. Svarene deres gir meg virkelig tro på at jeg er på riktig spor, og er en veldig fin oppmuntring til å ta fatt på veien videre. Det var vel kanskje nettopp det jeg var ute etter da jeg la inn dette innlegget. I så fall funker det veldig bra .

Til Chassi:

Tror ikke hun kommer til å be på sine knær. Hun er ingen slem jente. Jeg er sikker på at hun ønsker mitt beste. Hun er bare ikke i stand til å bidra til det. Men jeg er ikke lenger så opptatt av hva hun vil eller hva hun sier og tenker. Nå har jeg bestemt meg for at jeg ikke vil mer. Jeg vil noe annet.

Det kan likevel komme utfordringer, for hun vil nok oppsøke meg igjen. Jeg tror jeg skal klare å være steil da, men er forberedt på at det ikke vil bli lett. Tidligere har hun f eks møtt opp på stampuben min sent på lørdagskvelden. Jeg vet hvor vanskelig det er å si nei da. Når jeg sitter der etter noen pils, med kroppen full av savn og verdens vakreste, triveligste og mest tiltrekkende jente plutselig står foran meg. Jeg forbereder meg på den situasjonen og tror jeg skal klare det nå. Jeg har også snakket med vennene mine om det, og de har lovet å holde meg tilbake rent fysisk dersom jeg ikke klarer å være sterk nok. Det kommer de til å gjøre, så jeg har en solid sikkerhetsline nå.

En annen sak er hva jeg gjør dersom hun en dag kommer og er blitt singel. For det blir hun nok etterhvert. Det kan hende at toget uansett er gått for hennes og min del. Det vet jeg virkelig ikke, og jeg skal ikke bruke mye energi på å gruble over det heller. Jeg må forholde meg til virkeligheten sånn som den er og ikke sånn som den kanskje kan komme til å bli.

Til DapperBloke:

Jeg er klar over at jeg ikke er i mål ennå. Det gjenstår fortsatt mye arbeid. Og tiden fremover kommer ikke til å bli fri for savn og sorg.

Som sagt tror jeg ikke følelsene mine for henne vil gå over. Jeg kommer nok alltid til å elske henne på et vis. Men kjærlighet kan ha mange forskjellige former. Jeg blir ikke kvitt disse følelsene. For min del handler det derfor om å plassere dem et sted hvor de ikke gjør vondt.

Jeg fikk til det med min eks-kone. Det dreiet seg selvfølgelig om et helt annet forhold. Men jeg elsket henne, jeg hadde vært sammen med henne halve livet og var sikker på jeg skulle tilbringe resten av det sammen med henne også. Det var veldig tungt for meg da hun avsluttet forholdet. Jeg klarte ikke å avvikle følelsene mine for henne. Men jeg klarte etterhvert å finne et sted der de kunne ligge uten å gjøre vondt. Og med tiden har de blitt en positiv ressurs. Jeg er fortsatt enormt glad i henne og ønsker henne alt godt. Det er en god følelse for meg i dag. For meg handler det om å klare å verdsette henne og alle hennes kvaliteter selv om vi ikke lenger er et par. Jeg synes jo at hun er et nydelig menneske - ellers ville jeg ikke brukt så mange år av livet mitt på henne. Og det er hun fortsatt, selv om vi ikke skal være sammen. Jeg hadde ikke noe krav på at hun skulle ønske å tilbringe livet med meg. Hun har likevel i behold de kvalitetene jeg alltid har verdsatt hos henne.

Jeg tror jeg skal klare det samme med henne som jeg nå løsriver meg fra, selv om jeg denne gangen står overfor andre utfordringer. Kjemien mellom henne og meg er på alle måter så enestående at det nærmest føles som en forbrytelse mot skaperverket at vi ikke skal være sammen. Likevel har jeg ikke noe krav på at det skal bli slik. Det må jeg akseptere, uten at jeg behøver å verdsette henne noe mindre av den grunn. Det er synd at hun ikke kan bidra med det som skal til for at det blir oss. Men hun er fortsatt like enestående og nydelig. Det skal hun få lov til å være i fremtiden også.

Jeg håper du kommer deg videre og etterhvert klarer å slippe en annen helt inn. Det er tross alt bedre å kaste seg ut i livet og gå på trynet i blant enn å sitte på sidelinjen og se på. Selv om jeg skal være den første til å innrømme at man av og til slår seg så helseløs at man trenger en time-out. Skal nok ta meg en selv nå.

Uansett - lykke til!

(Du traff forresten blink når det gjelder nicket. Var nettopp det som var tanken, ja )

Til alle sammen:

Tusen takk igjen! Tilbakemeldingene deres betyr mye for meg. En blomst til dere.

[Gjest Bellatrix]

Gratulerer, Fønix. Dette var flott lesning. Lykke til med å si nei til henne når den tid kommer og lykke til med å finne deg en dame som kan gi deg kjærlighet også på dine premisser.

[Gjest d'Arc]

Gratulerer! Det her var utrolig rørende å lese. Lykke til videre

[Gjest Gjesta]

Jeg tror dette gjelder uansett hva det er snakk om jeg, det å ta kontroll over eget liv. For det er faktisk mulig, uansett hvor tunge, mørke og trasige tanker som kværner rundt i øverste etasje.

Skjønner godt at dette var en hard prosess å komme seg gjennom og forhåpentligvis lærte du masse på det som du tar med deg videre i livet også. Enkelte ganger så smaker livsærfaringer utrolig bittert, men det kommer alltid noe godt ut av dem om man bare ser godt nok etter.

Lykke til videre

[Nelle]

Store gratulasjoner og høylydte applauser til deg, Fønix!!!

       

Inspirerende å lese innlegget ditt, ikke bare for dem som er i lignende situasjon, men for alle dem som gjerne vil endre en eller anden situasjon som er energi-krevende eller belastende på en negativ måte.

Lykke til videre på veien 

←

Helt enig!!

Fantastisk Føniks!! Du må bare være kjempestolt av deg selv!

[Fønix]

Nå skriver jeg bare for å fortelle at jeg synes jeg har vært litt flink. Og jeg har lyst til å ha noen å dele det med.

Hun tok kontakt igjen. Mens jeg sto over grytene på julaften, ganske stressa og litt forsinket. Jeg hadde ennå ikke rukket å komme meg i dusjen og få på meg finklærne og visste at om fem minutter ville gjestene begynne å ringe på døren. Da kom tekstmeldingen fra henne. Hun ønsket meg selvfølgelig god jul. Men det var også spørsmål om vi skulle treffes igjen. Og beskjed om at tankene hennes var hos meg den kvelden.

Ettersom jeg har slettet nummeret hennes, tok det meg et par sekunder før jeg skjønte hvem meldingen var fra. Men da ble jeg umiddelbart satt ut. Merket at pulsen doblet seg og tankene forlot sauskoking og vinvalg. Da jeg fikk summet meg, bestemte jeg meg for å legge bort telefonen og ikke ofre den meldingen en tanke resten av kvelden. Jeg hadde brukt så mye tid, tanker, planlegging og penger på å forberede den julekvelden at jeg ikke skulle la den bli ødelagt av noe sånt. Jeg tenkte særlig på sønnen min. Han er akkurat i den alderen da julen er helt magisk. I år hadde jeg til og med invitert moren hans for å gi ham den julen han ønsket. Jeg ville ikke at opplevelsen hans skulle ødelegges av at pappas tanker var et helt annet sted.

Jeg klarte det faktisk ganske bra. Sannsynligvis hjalp det at man er ganske travel når man er vertskap. Det er alltid noen som er tom for vin eller øl eller akevitt. Det skal serveres, ryddes og vaskes. I det hele tatt var det lett å holde seg beskjeftiget med annet enn å tenke på meldingen hennes.

Sist vi traff hverandre, for en drøy måned siden, foreslo jeg at vi kunne treffes en siste gang for å ta farvel på en skikkelig måte. Møtet vårt for en måned siden var ikke så veldig hyggelig, og jeg tenkte at det vi har hatt sammen fortjente en bedre avslutning. Tanken min var å treffes over en kaffe, gi hverandre en klem, ønske lykke til videre og skilles i en god tone. Jeg er kanskje litt naiv. Uansett - slik det utviklet seg mellom oss i de neste par ukene, regnet jeg det som uaktuelt at vi skulle treffes igjen.

Annen juledag svarte jeg henne. Det ble en liten sms-veksling over et par dager. Hun skrev at hun gjerne kan møte meg hvis jeg trenger det. Jeg svarte ikke med en gang, selv om jeg visste hva jeg burde svare. Formuleringen hennes ("hvis du trenger det") fikk meg til å tenke. Det slo meg etterhvert at hun har ikke lenger noe å tilby meg som jeg trenger. Ingenting. Det er som å stå og fiske i en elv som er tom for fisk. Bortkastet tid. Det var en pussig erkjennelse. For det er ingen i verden som har vært i nærheten av å gi meg en sånn følelse av lykke som hun gjorde. Men det var tidligere. Slik situasjonen har blitt, er hun ikke lenger i stand til det.

Jeg visste hva jeg burde gjøre. Og jeg fikk klare råd fra vennene mine. Samtidig var det en del av meg som har utrolig lyst til å treffe henne igjen. Men det som til slutt gjorde det enkelt, var faktisk en tråd her på forumet. TS i den tråden har imponert og inspirert meg voldsomt. Det slo meg at dette er enkelt. Jeg har valget mellom en dårlig tilværelse og muligheten til en som er bra.

I kveld sendte jeg svarmeldingen der jeg skrev at jeg ikke har noe behov for å treffe henne igjen og at jeg ikke lenger har noe å si til henne. Hun har ikke svart på den. Jeg foretrekker at hun ikke gjør det. Selv om jeg fortsatt er enormt glad i henne.

PS. Takk for nye, fine tilbakemeldinger. Og godt nytt år til dere alle sammen!

[Gjest gjesta]

Så flott av deg! Fortsett sånn så er du en fri og lykkelig mann snart!