micia78 Skrevet 7. desember 2006 #1 Skrevet 7. desember 2006 Åh, jeg er helt tullete i hodet for øyeblikket. Har møtt en helt utrolig skjønn fyr gjennom en venninde. Møtte ham første gang for ca. et halvt år siden, og vi har møttes jevnt i snart to måneder. Vi har møttes en del ganger, snakker veldig fint sammen, overnattet litt hos hverandre, gjort mye fint sammen. Sist jeg så ham (for to uker siden) sa han at han er blitt glad i meg, er kanskje blitt litt forelsket i meg, men han trenger tid, fordi han er så usikker på seg selv. Han har så mye å ordne og har så lite tid. Jeg vet han er usikker, pga mange ting. Dessuten har han en ekstremt travel jobb. Det er ok. Jeg spurte ham om det var bedre for ham om det var han som tok kontakt neste gang vi skulle ses, men sa samtidig (DUMME DUMME MEG) at jeg trodde ikke han ville ringe, for jeg er også usikker på meg selv og hvor jeg står i forhold til ham... Han sa bare at, ja kanskje det er bedre... Han vet at jeg er blitt litt forelsket i ham også. Han vet at jeg gjerne vil se ham. Men nå har vi ikke sett hverandre på to uker!!! Jeg vet med meg selv at jeg ikke vil klare å glemme ham. Skal jeg gi ham mere tid? Jeg er ikke den typen menneske som sitter forran tv'en og venter på at livet skal skje da! Jeg gjør noe for at livet skal være gøy! ÅHHH; jeg blir så forvirra!!! Hva vil denne mannen? Er dette en typisk mann som ikke er mann nok til å si det han tenker og mener? Eller er han bare usikker? At han ikke tar kontakt sier meg at han ikke er intressert, men han får bare ikke til å si det. Men jeg gidder ikke å si det for ham. Det er vel ikke for mye forlangt, vel? Noen som har noen tanker?
Gjest Gjest Skrevet 7. desember 2006 #2 Skrevet 7. desember 2006 Han gjør jo det han har sagt du/dere trodde var best, dvs å ikke ringe. Mulig han har følelser likevel, men at han tenker at det er enklere på den måten, framfor å involvere seg, følelser osv, særlig når du også virker tilbaketrukket. Jeg synes du skal ta kontakt med han, jeg, men du bør kanskje også be han være ærlig om hva han tenker. Og ikke minst bør du finne ut selv hva du tror DU vil, ikke la dette bli styrt av hva han vagt signaliserer. Lykke til:-)
Gjest Gjest Skrevet 7. desember 2006 #3 Skrevet 7. desember 2006 Jeg syns faktisk ikke du bør ringe. Min erfaring er at hvis en kar liker deg så tar han kontakt. Jeg har vært i flere lignende situasjoner som deg... og med de guttene har det aldri blitt noe med.. Jeg gjentar det... hvis man liker en person så tar man kontakt.. pronto!!! du kan jo snu situasjonen rundt.. du vil jo gjerne ta kontakt med han.. for han er det fritt frem så hvorfor ringer han ikke?? det koster han jo ingen stolthet... når man liker noen så tar man jo ikke sjangsel på å la den personen gå. men for all del, prøv å ring så ser du hva som skjer, du har jo i grunn ingenting å tape!!!
Gjest Gjest Skrevet 7. desember 2006 #4 Skrevet 7. desember 2006 Jeg syns faktisk ikke du bør ringe. Min erfaring er at hvis en kar liker deg så tar han kontakt. Jeg har vært i flere lignende situasjoner som deg... og med de guttene har det aldri blitt noe med.. Jeg gjentar det... hvis man liker en person så tar man kontakt.. pronto!!! du kan jo snu situasjonen rundt.. du vil jo gjerne ta kontakt med han.. for han er det fritt frem så hvorfor ringer han ikke?? det koster han jo ingen stolthet... når man liker noen så tar man jo ikke sjangsel på å la den personen gå. men for all del, prøv å ring så ser du hva som skjer, du har jo i grunn ingenting å tape!!! ← Tja, samtidig hender det, hvis mannen har tolket det slik at trådstarter synes det er best at de ikke har kontakt (det står noe om det i innlegget), at han lar være å kontakte henne mer pga dette. Det er vel litt for å unngå å bli avvist (bortkastet tid), unngå fram-og-tilbake-forhold osv. Men jeg er enig i at det kanskje ikke er det beste tegnet i verden om han helt har klart å la være å ta kontakt i to uker...
micia78 Skrevet 7. desember 2006 Forfatter #5 Skrevet 7. desember 2006 Først... tusen takk for respons... godt med ord fra noen "utenforstående"... Men jeg ringte han jeg... Vi snakket i tre kvarter, han har travelt, travelt, travelt... som alltid. Han vil gjerne møte meg, men vil møte meg når han faktisk har tid, så det ikke blir stressende. Så vi skal møtes til uka. Jeg får visst bare være litt tålmodig. Får ta det litt som det kommer og ikke legge noe villt i det. Kanskje vi blir gode venner, kanskje vi ikke ses igjen, kanskje det blir noe helt annet... hvem vet. Skal også sies at han ikke har vært i alvorlig forhold på ganske lang tid, og at jeg har generelt litt mere erfaring med det å være i et forhold. Han er 30, jeg er 28. Men mye av grunnen til at jeg liker ham er fordi han er så intressert i jobben sin og livet ellers. Men at det er dét som gjør at han evt. ikke har tid til å se meg, er jo bare litt ironisk, egentlig. Men så er han jo også samtidig en utfordring. Dem jeg har vært med før har jeg blitt kjærester med VELDIG fort... og det vil jeg ikke mere, for det har virkelig gått galt hver gang. Både psykopater og diverse inne i bildet. Vil kjenne denne fyren ordentlig før det eventuelt blir alvorlig! Jeg vet jo jeg vil ham, men har også såpass erfaring fra før, at jeg vil sette noen krav allerede fra starten. Det er også litt derfor jeg blir så usikker på hva han vil, for jeg har aldrig egentlig stilt krav til noen før. Men en stor omlegging av prioriteringer i livet mitt har gjort at jeg VIL stille noen krav, og ikke bare finne meg i hva som helst. Ja tiden vil vise og lenge leve den "konstruktive tålmodigheten"!
Snart Frue Skrevet 7. desember 2006 #6 Skrevet 7. desember 2006 Hei du!! Sliter med litt av det samme problemet om dagen og jeg skjønner frustrasjonen din. Det skal visst ikke være lett. Jeg har også tenkt at siden han ikke tar kontakt så kan han vel ikke være interessert...? Det det endte med var at han fortalte meg at han hadde mistet mye av følelsene sine for meg siden jeg hadde vært litt avvikende og at han ikke helt skjønte hvor jeg stod. (Jeg har også dårlig erfaringer). Vi er fremdeles venner og jeg tør ikke fortelle ham at mine følelser fremdeles er der...vil ikke ødelegge vennskapet. Så jeg råder deg til å ta det opp med han, hvis det er sånn at du virkelig virkelig liker ham! Det skader aldri å snakke sammen! Det er bedre å komme frem til noen felles "kjøreregler" om feks hvor fort dere skal gå frem osv.. Vet ikke om du ble noe klokere nå, men lykke til!!
Gjest Gjest Skrevet 7. desember 2006 #7 Skrevet 7. desember 2006 Til Hønepøme: Tusen takk for klem! Du skal også ha en klem, som er i en sånn situasjon! Usj, ja, de tidligere erfaringene kan virkelig være en slags byrde en gang i mellom. Og du har helt rett i at det med å trekke seg litt tilbake er lettere enn å kaste seg ut i det. Tror jeg vil prøve å slappe bedre av når jeg ser ham neste gang, og også kjenne etter om jeg faktisk har det gøy med ham. Det er jo lett å sitte her og tenke at jeg bare vil ha det gøy når jeg er med ham, nå her i "startfasen". For hvis jeg slapper av, så håper jeg at det vil få ham til å slappe av, og da kanskje det gøye og de gode følelsene som til så vidt spirer, får litt næring å gro seg store og sterke av Oj, blir nesten poetisk av å få snakket om disse tingene...
micia78 Skrevet 7. desember 2006 Forfatter #8 Skrevet 7. desember 2006 Hoj, det går litt fort her i gården Forrige innlegg var fra meg, trådstarter...glemte helt å logge meg inn...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå