Mirabella76 Skrevet 15. januar 2007 #41 Skrevet 15. januar 2007 Elskar du virkelig ein annan person, vil du ha han/henne for deg sjølv! Det er kun denne personen som klarar å få fram i deg den heilt spesielle følelsen, som du får fordi du elskar han/henne. Ingen andre personar kan gi deg den intense, fabtastiske følelsen! Og du veit at han/ho har dei same sterke følelsane for deg. Har ein det slik i eit forhold, er det heilt uinteressant å trekka inn nokon andre! Du føler kun for å ha sex med den du elskar, fordi sex og følelsar henger saman. Og når du virkelig elskar ein annan person på denne måten, orkar du ikkje tanken på at han/ho skal ha sex med andre. Sex blir noko heilt spesielt som kun du og den du er i lag med har saman, fordi dåke elskar kvarandre! Du har heller ingen interesse sjølv av å ha sex med andre enn partnaren din, fordi det kun er han/ho som kan gi deg den spesielle følelsen. Kvifor skulle du trenga sex med andre, uten at følelsar er involvert, når du har det så fantastrisk saman med partnaren din? Det eg har prøvd å beskriva her, det akllar eg ekte kjærlighet. Eg kan jo også fortelja deg kva som hadde skjedd, viss eg skulle ha vore med på trekant saman med partnaren min. Det er jo heilt uaktuelt at det nokon gang skal skje. Men me seier at eg hadde gått med på trekant, berre for å få fram poenget mitt her! For det første hadde den tredje personen ikkje kunna gitt meg noko som helst. Det hadde ikkje vore han/ho eg elska, og då hadde det føltest heilt meiningslaust å hatt sex med denne personen! I tillegg hadde eg sikket kasta opp, når eg såg at kjæresten min hadde sex med denne andre personen, og kanskje til og med likte det. Det hadde vore ekkelt å tenka på at han lot ein annan person enn meg, få oppleva noko så intimt saman med han. Eg hadde følt at han var utro, og eg hadde følt at eg var utro! Etterpå hadde eg sett desse sexscenane for meg heile tida, og hatt mareritt om det. Og etter kort tid hadde eg gjort det slutt, fordi eg ikkje hadde klart å leva med det som hadde skjedd! Eg hadde nemlig aldri meir klart å bevara dei sterke følelsane for kjæresten min, som eg hadde hatt før denne opplevelsen. Følelsane for kjæresten min hadde vore heilt døde for alltid. Endelig en person som har innsikt i det riktige synet på hva kjærlighet mellom to mennesker er. Kan du fortelle oss, helt presist, hva et ikke-forvrengt syn på dette er? Altså, kan du presist definere et korrekt syn på hva kjærlighet mellom to mennesker er? Jeg venter spent. CoolDuckie ←
Gjest Gjest Skrevet 15. januar 2007 #42 Skrevet 15. januar 2007 Elskar du virkelig ein annan person, vil du ha han/henne for deg sjølv! Det er kun denne personen som klarar å få fram i deg den heilt spesielle følelsen, som du får fordi du elskar han/henne. Ingen andre personar kan gi deg den intense, fabtastiske følelsen! Og du veit at han/ho har dei same sterke følelsane for deg. Har ein det slik i eit forhold, er det heilt uinteressant å trekka inn nokon andre! Du føler kun for å ha sex med den du elskar, fordi sex og følelsar henger saman. Og når du virkelig elskar ein annan person på denne måten, orkar du ikkje tanken på at han/ho skal ha sex med andre. KLIPP ← Takk for at du delte dine synspunkter. Selv tror jeg det du beskriver er forelskelse. Forelskelse tar slutt i løpet av ett til to år, kanskje til og med etter kortere tid. Når forelskelsen er slutt, går forholdet inn i en annerledes fase opplever nok de fleste. Jeg synes du reagerte ut fra et egosentrisk perspektiv da du omtalte det andre mennesker skrev om sine seksuelle preferanser og om kjærlighet som "latterlig". Det er selvsagt helt ok at du er uenig i ting du leser her, men du sitter neppe på en universell sannhet om seksualitet og samliv som gjelder alle andre og som utgjør en objektiv standard for hvordan man _bør_ oppføre seg, eller hva? CoolDuckie
Gjest Gjest Skrevet 15. januar 2007 #43 Skrevet 15. januar 2007 Elskar du virkelig ein annan person, vil du ha han/henne for deg sjølv! Det er kun denne personen som klarar å få fram i deg den heilt spesielle følelsen, som du får fordi du elskar han/henne. Ingen andre personar kan gi deg den intense, fabtastiske følelsen! Og du veit at han/ho har dei same sterke følelsane for deg. Har ein det slik i eit forhold, er det heilt uinteressant å trekka inn nokon andre! Du føler kun for å ha sex med den du elskar, fordi sex og følelsar henger saman. Og når du virkelig elskar ein annan person på denne måten, orkar du ikkje tanken på at han/ho skal ha sex med andre. Sex blir noko heilt spesielt som kun du og den du er i lag med har saman, fordi dåke elskar kvarandre! Du har heller ingen interesse sjølv av å ha sex med andre enn partnaren din, fordi det kun er han/ho som kan gi deg den spesielle følelsen. Kvifor skulle du trenga sex med andre, uten at følelsar er involvert, når du har det så fantastrisk saman med partnaren din? Det eg har prøvd å beskriva her, det akllar eg ekte kjærlighet. Eg kan jo også fortelja deg kva som hadde skjedd, viss eg skulle ha vore med på trekant saman med partnaren min. Det er jo heilt uaktuelt at det nokon gang skal skje. Men me seier at eg hadde gått med på trekant, berre for å få fram poenget mitt her! For det første hadde den tredje personen ikkje kunna gitt meg noko som helst. Det hadde ikkje vore han/ho eg elska, og då hadde det føltest heilt meiningslaust å hatt sex med denne personen! I tillegg hadde eg sikket kasta opp, når eg såg at kjæresten min hadde sex med denne andre personen, og kanskje til og med likte det. Det hadde vore ekkelt å tenka på at han lot ein annan person enn meg, få oppleva noko så intimt saman med han. Eg hadde følt at han var utro, og eg hadde følt at eg var utro! Etterpå hadde eg sett desse sexscenane for meg heile tida, og hatt mareritt om det. Og etter kort tid hadde eg gjort det slutt, fordi eg ikkje hadde klart å leva med det som hadde skjedd! Eg hadde nemlig aldri meir klart å bevara dei sterke følelsane for kjæresten min, som eg hadde hatt før denne opplevelsen. Følelsane for kjæresten min hadde vore heilt døde for alltid. ← Jeg er delvis enig med deg. Dvs. jeg tror at de som inviterer en tredjepart inn i sexlivet er på et stadie i forholdet der eksklusivitet ikke er av betydning lenger. Og jeg tror at det igjen fort kan føre til at man sklir enda lenger vekk fra hverandre følelsesmessig, og da er det faktisk ikke så mye om å gjøre før noen sniker seg inn hjerteveien også. Jeg forstår ikke hvorfor folk ønsker å utsette forholdet, ja, kanskje hele familielivet, for den faren. Jeg har en bekjent som begynte med et swingeropplegg sammen med mannen sin fordi de syns det var spennende og morsomt. Og det var det også en stund. Det hele har endt med at han faktisk ikke tenner på henne alene lenger, men kun om hun har seg med andre menn. Utenom det er han ikke interessert. Det var kanskje en ekstrem konsekvens, men det blir som med røykerne. De vet at de utsetter seg for en risiko, men allikevel gjør de det. Jeg er glad jeg ikke er der i alle fall. Jeg er glad for at mannen min er mer enn nok.
Mirabella76 Skrevet 15. januar 2007 #44 Skrevet 15. januar 2007 Eg har mitt syn på kva kjærlighet er, som eg meinar er det rette! Men eg kan såklart gjera lite med kva andre meinar. Dersom andre er fornøyde med å meina at dei elskar ein annan person, sjølv om det innebærer å ha sex med andre enn partnaren sin, så greit for meg. Men dei må likevel tåla å høyra at eg meinar at dei faktisk ikkje elskar partnaren sin! (Sjølv om dei er uenige i mi meining...). Det eg beskriver, er ikkje forelskelse. Det er ekte kjærlighet! Når ein er forelska, er følelsane meir intense. Men ein forelskelse er relativt kortvarig, og går over i kjærlighet etterkvart. Når ein er forelska er det nok berre å få sjå den du er forelska i, få eit smil av han/henne, halda rundt den du er forelska i e.l. Og du klarer knapt å tenka på anna enn den du er forelska i! Det hadde vore slitsomt å gått rundt å vore forelska alltid, så det er godt at følelsane går over til eit anna "stadie" etterkvart. Når du elskar nokon, opplever du både gode og mindre gode dagar saman med han/henne. Men du veit at du aldri ville vore foruten denne personen, for han/ho betyr alt for deg! Sjølv om forelskelsen ikkje er der konstant, så er du likevel meir glad i denne personen enn i nokon andre. Og du kunne aldri tenkt deg ein annan partnar! Takk for at du delte dine synspunkter. Selv tror jeg det du beskriver er forelskelse. Forelskelse tar slutt i løpet av ett til to år, kanskje til og med etter kortere tid. Når forelskelsen er slutt, går forholdet inn i en annerledes fase opplever nok de fleste. Jeg synes du reagerte ut fra et egosentrisk perspektiv da du omtalte det andre mennesker skrev om sine seksuelle preferanser og om kjærlighet som "latterlig". Det er selvsagt helt ok at du er uenig i ting du leser her, men du sitter neppe på en universell sannhet om seksualitet og samliv som gjelder alle andre og som utgjør en objektiv standard for hvordan man _bør_ oppføre seg, eller hva? CoolDuckie ←
Mirabella76 Skrevet 15. januar 2007 #45 Skrevet 15. januar 2007 Eg har mitt syn på kva kjærlighet er, som eg meinar er det rette! Men eg kan såklart gjera lite med kva andre meinar. Dersom andre er fornøyde med å meina at dei elskar ein annan person, sjølv om det innebærer å ha sex med andre enn partnaren sin, så greit for meg. Men dei må likevel tåla å høyra at eg meinar at dei då umulig kan elska partnaren sin! (Sjølv om dei er uenige i mi meining...). Det eg beskriver, er ikkje forelskelse. Det er ekte kjærlighet! Når ein er forelska, er følelsane meir intense. Men ein forelskelse er relativt kortvarig, og går over i kjærlighet etterkvart. Når ein er forelska er det nok berre å få sjå den du er forelska i, få eit smil av han/henne, halda rundt den du er forelska i e.l. Og du klarer knapt å tenka på anna enn den du er forelska i! Det hadde vore slitsomt å gått rundt å vore forelska alltid, så det er godt at følelsane går over til eit anna "stadie" etterkvart. Når du elskar nokon, opplever du både gode og mindre gode dagar saman med han/henne. Men du veit at du aldri ville vore foruten denne personen, for han/ho betyr alt for deg! Sjølv om forelskelsen ikkje er der konstant, så er du likevel meir glad i denne personen enn i nokon andre. Og du kunne aldri tenkt deg ein annan partnar! ←
Gjest Gjest Skrevet 15. januar 2007 #46 Skrevet 15. januar 2007 Eg har mitt syn på kva kjærlighet er, som eg meinar er det rette! Men eg kan såklart gjera lite med kva andre meinar. Dersom andre er fornøyde med å meina at dei elskar ein annan person, sjølv om det innebærer å ha sex med andre enn partnaren sin, så greit for meg. Men dei må likevel tåla å høyra at eg meinar at dei faktisk ikkje elskar partnaren sin! (Sjølv om dei er uenige i mi meining...). Det eg beskriver, er ikkje forelskelse. Det er ekte kjærlighet! Når ein er forelska, er følelsane meir intense. Men ein forelskelse er relativt kortvarig, og går over i kjærlighet etterkvart. Når ein er forelska er det nok berre å få sjå den du er forelska i, få eit smil av han/henne, halda rundt den du er forelska i e.l. Og du klarer knapt å tenka på anna enn den du er forelska i! Det hadde vore slitsomt å gått rundt å vore forelska alltid, så det er godt at følelsane går over til eit anna "stadie" etterkvart. Når du elskar nokon, opplever du både gode og mindre gode dagar saman med han/henne. Men du veit at du aldri ville vore foruten denne personen, for han/ho betyr alt for deg! Sjølv om forelskelsen ikkje er der konstant, så er du likevel meir glad i denne personen enn i nokon andre. Og du kunne aldri tenkt deg ein annan partnar! ← Halvparten av alle norske ekteskap ryker. Er det fordi 50% av norske par mister, eller aldri har hatt, kjærlighet? Din beskrivelse av kjærlighet er svært idealistisk og romantisk. Selv får jeg en klaustrofobisk følelse når jeg leser det du skriver- at partneren "betyr alt for deg". Sorry, det er mye som betyr noe her i livet. Betyr partneren "alt", da har du et problem. Virkeligheten er ikke rosenrød for mange par. De får kanskje barn, blir eldre sammen og opplever skuffelser over partneren og kanskje kjedsomhet og stagnasjon? Jeg tror man kan finne par som sammen ønsker å oppleve spenning etter et langt samliv. De vet begge at partneren er den viktigste personen for dem, men de ønsker nye opplevelser. Dersom et slikt par avtaler å "utvide" seksuallivet som ledd i å bryte ut av stagnasjon og felles kjedsomhet, da ser jeg ikke helt problemet. Kanskje et slikt par har en vel så solid relasjon som et par med en relasjon preget av eiendomssyke, slik din beskrivelse minner om? Dersom du har hatt samme partner siste 10 år, har flere barn sammen og fremdeles opplever den rosenrøde kjærligheten du beskriver- da er du enten en sjelden person (kanskje heldig?), eller så forteller du ikke sannheten :-). CoolDuckie
Gjest Gjest Skrevet 15. januar 2007 #47 Skrevet 15. januar 2007 Halvparten av alle norske ekteskap ryker. Er det fordi 50% av norske par mister, eller aldri har hatt, kjærlighet? Din beskrivelse av kjærlighet er svært idealistisk og romantisk. Selv får jeg en klaustrofobisk følelse når jeg leser det du skriver- at partneren "betyr alt for deg". Sorry, det er mye som betyr noe her i livet. Betyr partneren "alt", da har du et problem. Virkeligheten er ikke rosenrød for mange par. De får kanskje barn, blir eldre sammen og opplever skuffelser over partneren og kanskje kjedsomhet og stagnasjon? Jeg tror man kan finne par som sammen ønsker å oppleve spenning etter et langt samliv. De vet begge at partneren er den viktigste personen for dem, men de ønsker nye opplevelser. Dersom et slikt par avtaler å "utvide" seksuallivet som ledd i å bryte ut av stagnasjon og felles kjedsomhet, da ser jeg ikke helt problemet. Kanskje et slikt par har en vel så solid relasjon som et par med en relasjon preget av eiendomssyke, slik din beskrivelse minner om? Dersom du har hatt samme partner siste 10 år, har flere barn sammen og fremdeles opplever den rosenrøde kjærligheten du beskriver- da er du enten en sjelden person (kanskje heldig?), eller så forteller du ikke sannheten :-). CoolDuckie ← :enig_anim:
Gjest MenerJeg Skrevet 15. januar 2007 #48 Skrevet 15. januar 2007 Registrerer at vi her ser en bøling folk som totalt mangler respekt for andre par's valg og preferanser i sitt seksualliv, par som har det fantastisk sammen i sine valg. Skam dere.
Gjest Gjest_Cronos_* Skrevet 16. januar 2007 #49 Skrevet 16. januar 2007 Registrerer at vi her ser en bøling folk som totalt mangler respekt for andre par's valg og preferanser i sitt seksualliv, par som har det fantastisk sammen i sine valg. Skam dere. ← Om du hører meg oppe på den høye hesten din, ville jeg bare si at dette er et DISKUSJONSFORUM, dvs at det du ser, er andre menneskers PERSONLIGE MENING om det du evt. ønsket å dele med alle som snakker norsk og har internett-tilgang.... Noen vil ha blå bil, andre rød. Den som ønsker blå, og vil dele det med verden, må faktisk finne seg i at det eksisterer andre meninger der ute. For min egen del (dvs. det som angår mitt eget liv), kunne jeg ikke bry meg mindre om hva trådstarter gjør, men det må da være lov å stille spørsmål og komme med egne synspunkter på et tema som jo faktisk viste seg å være kontroversielt i den forstand at det er mange meninger rundt det. Noen vil dele, det vil jeg aldri skjønne, jeg ønsker ikke det, og om noen sliter med å forstå det, får vi bare forsøke å unngå å møte på og bli glad i den type mennesker. Det vil nok bare medføre skuffelser for begge parter likevel:)
Daiquiry Skrevet 16. januar 2007 #50 Skrevet 16. januar 2007 Jeg skjønner at innlegget mitt får folk til å reagere veldig forskjellig her...Noe jeg synes er helt topp, så lenge man holder diskusjonen på et saklig nivå uten å komme med tåpelige kommentarer enten ene veien eller den andre veien. Vi er heldigvis forskjellige og det som funker for noen funker ikke for andre, og det er noe vi alle bare må respektere. Jeg har funnet drømmemannen min og ser frem til et langt liv sammen med han. Han har fått frem det beste i meg når det gjelder sex, for jeg var alt for sjenert før til å innrømme ovenfor noen, og aller minst meg selv hva jeg egentlig hadde inni meg. Vi respekterer hverandre høyt og setter umåtelig pris på hverandre. Og siden vi begge er biseksuelle er det naturlig at han også får lov til å eksprimentere med sine fantasier siden jeg får lov. Det handler om å gi og ta i et hvert forhold, og jeg gir han det han drømmer om, uten at jeg har noen problemer med det i det hele tatt. Jeg merker faktisk at han setter enda mer pris på meg og jeg slipper at han chatter eller treffer andre i smug. Det hadde såret med sinnsykt, og det er ikke sikkert at jeg hadde klart å leve med det i dette forholdet. Dette funker utmerket for oss, men det er ikke en oppskrift på hvordan "alle" skal ha det. Alle må finne ut av hva de ønsker selv i sitt forhold, men jeg mener det er viktig at man er åpen om hva man ønsker og har fantasier om, slik at man ikke blir frustrert og kanskje gjør ting man angrer på. Men man må aldri glemme å respektere hverandre og hverandres meninger, uansett hvor uenig man er...
Gjest Mann 41 Skrevet 19. januar 2007 #51 Skrevet 19. januar 2007 Hva om mannen drømmer om å ha med seg en annen mann til sengs sammen med kona? Slik som jeg gjør. Noen damer her som kunne tillate mannen/samboeren sin å kose litt med en annen mann også? Eller er det bare en kvalm tanke for de fleste damer? Bare det at jeg fantaserer om dette titt og ofte.
Gjest Å ja da Skrevet 19. januar 2007 #52 Skrevet 19. januar 2007 Hva om mannen drømmer om å ha med seg en annen mann til sengs sammen med kona? Slik som jeg gjør. Noen damer her som kunne tillate mannen/samboeren sin å kose litt med en annen mann også? Eller er det bare en kvalm tanke for de fleste damer? Bare det at jeg fantaserer om dette titt og ofte. ← To menn som koser med hverandre er min drøm å se... Men om mannen ville hatt med en dame til for jentesex, så viille jeg ikke greie det. Andre kvinner er ikke min greie.
Gjest Mann 41 Skrevet 19. januar 2007 #53 Skrevet 19. januar 2007 To menn som koser med hverandre er min drøm å se... Men om mannen ville hatt med en dame til for jentesex, så viille jeg ikke greie det. Andre kvinner er ikke min greie. ← Godt å høre! (Trodde jeg "bommet helt på publikum" med denne gitt) Vet at mange menn drømmer om å se to damer sammen, men jeg blir helt matt av tanken på å hygge meg med en annen mann mens ei dame ser på. Spør meg ikke hvorfor, men slik er det nå. Takk for svaret ditt!
Mirabella76 Skrevet 19. januar 2007 #54 Skrevet 19. januar 2007 (endret) (Trodde jeg "bommet helt på publikum" med denne gitt) Det gjorde du jammen og! For eg er like mykje "publikum" som det den forrige som svarte er. Heilbom rett og slett, for eg synst det du snakkar om her, er skikkelig ÆSJ! Endret 19. januar 2007 av Mirabella76
Gjest Mann 41 Skrevet 19. januar 2007 #55 Skrevet 19. januar 2007 Det gjorde du jammen og! For eg er like mykje "publikum" som det den forrige som svarte er. Heilbom rett og slett, for eg synst det du snakkar om her, er skikkelig ÆSJ! ← Skjønner. Det er vel slik at noen liker det og andre ikke.
Orestes Skrevet 19. januar 2007 #56 Skrevet 19. januar 2007 Heilbom rett og slett, for eg synst det du snakkar om her, er skikkelig ÆSJ! ← ..og jeg synes det høres veldig forlokkende ut.
Mirabella76 Skrevet 19. januar 2007 #57 Skrevet 19. januar 2007 ..og jeg synes det høres veldig forlokkende ut. ← Fint for deg! Men eg prisar meg iallfall lykkelig over at eg ikkje er som deg.
¤oasen Skrevet 20. januar 2007 #58 Skrevet 20. januar 2007 Jeg lurer ikke på hvem som er mest "voksen" her. Det blir opp til den "nye" hva han/hun skal godta av tidligere oppførsel fra partneren. Hvis den "nye" ikke er interessert i å være sammen med en som har hatt former for sex man ikke liker, så kan den "nye" avbryte forholdet. Man trenger selvfølgelig ikke å skamme seg for å ha hatt et seksualliv før man møtte partneren, men man bør være klar over at det er ikke sikkert at den "nye" partneren beholder interessen, når vedkommende får høre hva den andre har drevet med tidligere. ← Som om jeg skulle sagt det selv! Vi er alle forskjellige. Og ikke alle klarer å leve med tanken på at partneren har hatt sex med flere personer! Samtidig som at dette for andre ikke er noe problem i det hele tatt! Det står flere steder her `bli voksen`. Vel, innebærer ikke det å bli voksen, nettopp det å kunne sette seg inn i andre menneskers synpunkter? Jeg har ingenting imot, og jeg forstår dere som har gruppesex, samtidig som jeg også forstår dere som ikke klarer tanken på at kjæresten skal ha hatt sex med flere på en gang. Jeg ville ikke delt min kjæreste med noen. Det er snakk om at vi mennesker er så forskjellige, på alle plan!
Gjest Gjest Skrevet 20. januar 2007 #59 Skrevet 20. januar 2007 Det gjorde du jammen og! For eg er like mykje "publikum" som det den forrige som svarte er. Heilbom rett og slett, for eg synst det du snakkar om her, er skikkelig ÆSJ! ← Jeg kunne heller aldri delt min mann med en annen så på det området føler vi likt. Men jeg forstår ikke hvorfor du er så bastant i dine uttalelser. Det er ikke nødvendigvis slik at du _må_ fortelle andre at du har rett og de har feil og at det de prater om er "skikkelig ÆSJ!" Selv om dette er et diskusjonsforum så holder det at du ytrer dine negative synspunkter en gang i hver tråd. Litt respekt for de som skriver inn med en problemstilling som faktisk er reell for ts. Jeg har ikke fasiten på det å elske et annet menneske. Jeg gjør det som føles rett for meg og så må andre gjerne elske på andre måter. Jeg behøver ikke forstå det så lenge jeg respekterer at folk er forskjellige med forskjellige behov.
Gjest Gjest Skrevet 20. januar 2007 #60 Skrevet 20. januar 2007 Syns nesten alle trekant-motstanderne her er kvinner som kun ser en eneste setting i hodet, nemlig at hun må "dele" han med en tredje. Hvorfor ikke snu på flisa, og se det herlige i det å være kvinne, som får to menns fulle oppmerksomhet, uten at mennene har sex med hverandre? Altså til de grader være midtpunktet? Det er slike trekanter som er de mest vellykkede, og det kan ikke være mange kvinner som IKKE ville ha opplevd noe slikt en gang i blant.
Anbefalte innlegg