Samvær

[Gjest Gjest]

Det hører kanskje ikke helt hjemme her, men jeg vil gjerne være anonym.

Saken er at jeg har et barn med en dame jeg ikke er sammen med. Barnet blir ikke ammet ("spiser" mme) og jeg lurer på når jeg kan "kreve" (jada, dårlig ordvalg) å få ha barnet alene hos meg. Det er snakk om vanlig samvær.

Jeg har hørt at det er vanlig å måtte vente et års tid, men da har begrunnelsen vært amming...

[Nelle]

Ta en telefon til Foreningen 2 Foreldre, og spør der. Meld deg også gjerne inn - foreningen har gratis rådgivningstjeneste for medlemmer.

www.f2f.no

[Gjest Gjest]

Tror det beste er om du besøker barnet i hans eller hennes hjem og at dere blir kjent i trygge omgivelser. Tror nok det vil kreve at du er der flere ganger i uken

, slik at barnet ikke glemmer deg. Så kan du gradevis ta med deg barnet ut alene, først noen timer og så øke det derfra.

Personlig ville jeg startet så tidlig som mulig,slik at forholdene var mest mulig naturlig.

[Gjest Gjest]

Det hører kanskje ikke helt hjemme her, men jeg vil gjerne være anonym.

Saken er at jeg har et barn med en dame jeg ikke er sammen med. Barnet blir ikke ammet ("spiser" mme) og jeg lurer på når jeg kan "kreve" (jada, dårlig ordvalg) å få ha barnet alene hos meg. Det er snakk om vanlig samvær.

Jeg har hørt at det er vanlig å måtte vente et års tid, men da har begrunnelsen vært amming...

←

Jeg hadde aldri nektet pappaen til barnet samvær. Å vente ett år er lenge for bare deg og barnet. Ta det derimot rolig-med "en myk begynnelse", la barnet bli kjent med deg hos mammaen og utvid gradvis når barnet er trygg og tilitsfull.

[Gjest Gjesta]

Jeg ville tatt mest mulig hensyn til moren i starten. Det er sikkert noen som er uenige der. Men jeg ville tenkt at det var strategisk lurt å forsøke å få i gang et sunt og hyggelig forhold til moren. Det kan være lurt å ha i fremtiden.

[Snøkule]

Dette her er noe jeg synes det er nesten "farlig" å gi råd om (på et forum) dersom man ikke kjenner til den spesifike situasjonen. Det er en lite baby det er snakk om her! Her er det mange variabler som bør tas hensyn til når man skal avgjøre hva som er "best" for alle parter, og mest av alt barnet.

For eksempel; Hva slags forhold har du til moren, og hva er grunnen til at dere ikke er sammen? Hvor langt unna hverandre bor dere? Hvor gamle er dere? Er barnet friskt og "normalt"?

Kanskje dere kan få hjelp på et familievernkontor?

[Gjest Gjest]

Det hører kanskje ikke helt hjemme her, men jeg vil gjerne være anonym.

Saken er at jeg har et barn med en dame jeg ikke er sammen med. Barnet blir ikke ammet ("spiser" mme) og jeg lurer på når jeg kan "kreve" (jada, dårlig ordvalg) å få ha barnet alene hos meg. Det er snakk om vanlig samvær.

Jeg har hørt at det er vanlig å måtte vente et års tid, men da har begrunnelsen vært amming...

←

nei, mor kan pumpe. ville jo vert ille om du skal miste kvalitetstid pga amming.

[L.v.b.s]

Ta en prat med barnemoren,og fortell henne hvordan du føler det og hva du ønsker.Du skriver svært lite om hvordan situasjonen er idag,om du feks. treffer barnet ditt med moren tilstede?hvor ofte?

Forstår veldig godt at du vil ha kontakt med barnet ditt alene.

Det går an å tilpasse samvær litt etter ammingsrutinene hennes,og som andre sier så kan hun pumpe seg,slik at du kan gi barnet ditt flaske,men det krever en tilvenningsperiode.

Uansett er det flott at barnet har to foreldre som ønsker henne,og det er barnet som har "krav" på sine foreldre.Barn er ikke å betrakte som foreldrenes eiendel.

[Nelle]

Dette her er noe jeg synes det er nesten "farlig" å gi råd om (på et forum) dersom man ikke kjenner til den spesifike situasjonen. Det er en lite baby det er snakk om her! Her er det mange variabler som bør tas hensyn til når man skal avgjøre hva som er "best" for alle parter, og mest av alt barnet.

For eksempel; Hva slags forhold har du til moren, og hva er grunnen til at dere ikke er sammen? Hvor langt unna hverandre bor dere? Hvor gamle er dere? Er barnet friskt og "normalt"?

Kanskje dere kan få hjelp på et familievernkontor?

←

Uansett hvilket forhold han har til moren, og uansett årsak til at de ikke er sammen, hvor langt unna hverandre de bor, hvor gamle de er, og om barnet er friskt og normalt, så er han pappa til barnet. Barn har rett til å få være like mye sammen med pappaen sin som mammaen. Sånn er det bare, og det er det eneste rette.

[Snøkule]

Uansett hvilket forhold han har til moren, og uansett årsak til at de ikke er sammen, hvor langt unna hverandre de bor, hvor gamle de er, og om barnet er friskt og normalt, så er han pappa til barnet. Barn har rett til å få være like mye sammen med pappaen sin som mammaen. Sånn er det bare, og det er det eneste rette.

←

Har aldri sagt at barnet ikke har rett til være sammen med pappan sin! Det eneste jeg sa var at konkrete råd til fremmede fra fremmede på et forum som dette kan være "farlige" å gi, da man ikke kjenner bakgrunnen her.

Tro meg, jeg er HELT for at barn skal ha samvær med far, og såklart kunne man svart på et generelt grunnlag i akkurat denne saken, men i dette tilfellet spør TS på spesifikt grunnlag!

[Gjest Gjest]

Så lenge barnet ikke ammes ser jeg ingen grunn til å vente til barnet er 1 år.

Forutsetter at du har mye kontakt med barnet sammen med mor først, før du har barnet alene.

Jeg har vært i omtrent samme situasjon som deg, og jeg begynte å ha barnet regelmessig hos meg fra 6-7 mnd alderen. Selv om mor ammet barnet var det ingen problemer å ha barnet hos meg. Noen ganger hadde hun morsmelk med på flaske til barnet, andre ganger brukte vi morsmelkerstatning. Gikk helt glimrende og vet at jeg og mitt barn i dag har ett flott forhold rett og slett fordi jeg fikk være far fra begynnelsen av.

Jeg synes du skal jobbe for at du og ditt barn skal få et best mulig forhold tidligst mulig.

Personlig mener jeg argumentet om ammning er gammeldags og brukes kun av vanskelige kvinner som nekter far samvær med barnet.

[Gjest TS]

Takk for innspill. Barenet er veldig "nytt", men lurer siden jeg ble fortalt på trygdekontoret at det var vanlig å begynne med samvær i 1-årsalderen (de nevnte amming som grunn, men nå er det jo sånn at barnet får mme. Jeg syntes også at det var sent...). Jeg er selvfølgelig på besøk hos moren jevnlig og har et greit forhold til henne, men gleder meg veldig til å bli kjent med barnet mitt litt på egenhånd. Moren er veldig overbeskyttende og lar meg ikke være alene med barnet så mye som 10 minutter engang. Det er veldig slitsomt... (Og ja, jeg har prøvd å si fra. Hun har heller ingen grunn til å ikke stole på meg, det er bare det at hun gjør det "mer riktig".)

Jeg skal kontakte familievernkontoret, det kan sikkert hjelpe oss begge.

[Snøkule]

Forutsetter at du har mye kontakt med barnet sammen med mor først, før du har barnet alene.

←

Helt enig. Nettopp derfor jeg spurte TS om hvilket forhold han har til moren!

Personlig mener jeg argumentet om ammning er gammeldags og brukes kun av vanskelige kvinner som nekter far samvær med barnet.

Dette var et litt voldsomt utsagn vel? Når det er sagt er jeg enig i at amming ikke nødvendigvis er grunn nok til at far ikke kan ha barnet alene. Dersom det er snakk om en dag/noen timer på dagen, så er ikke amming noe hinder. Dersom det er snakk om samvær utover dette synes jeg man skal ta hensyn til amming.

Kommer jo an på hvor gammelt barnet er også...

Ja...hvor gammelt er barnet TS?

[Gjest Gjest]

Jeg kan kun snakke av egen erfaring.

Hos oss var det slik at jeg fikk ha vårt barn hos meg rett og slett fordi jeg maset noe helt for jævlig. Hadde jeg hørt på mor hadde jeg neppe fått ha barnet alene før i 15-16 års alderen.

I mitt tilfelle startet vi med en ettermiddag. Så utvidet vi det til en natt. Plutselig innså mor at barnet hadde det bra hos sin far, og dermed var det mye letter å få til en utvidet ordning etterhvert.

Dessverre synes jeg at det er mødrene som i alt for mange tilfeller setter seg på bakbeina. Vi vet at det i dag finnes metoder som gjør at barn som ammes helt fint kan være borte fra mor i perioder når de er små.

Til trådstarteren vil jeg også si at den kontakten du får med ditt barn det første leveåret, klarer du aldri å ta igjen senere. Jeg ønsker deg alt mulig godt sammen med ditt barn, og synes det er flott at vi har menn som deg som ønsker å stille opp for sine barn.

[Gjest gjesta]

Jeg har vært alene med minstemann siden han ble født.

Samværet med far var hyppig, men kort. Faren kom alltid hjem til oss. Så små barn husker ikke dersom det tar lang tid mellom hvert samvær.

Hva med å starte med en time eller to. Mor har sikkert noen ærend nå i førjulsstrida. Det er tydelig at hun klarer å legge seg borti hva og hvordan du gjør ting. Da er det faktisk best at hun drar ut. Kanskje du kan få være hjemme alene hos henne i starten? Hun er utrygg og det er det viktig å ta hensyn til. Samtidig som at hun må lære seg å gi litt slipp.

Hva med å ta en samtale hos Familievernkontoret? Grunnlaget for samarbeid videre legges nå og da kan det være greit å få litt hjelp. Også fordi barnet er så lite at man ikke kan følge vanlig samværsformer.

[Gjest Gjest]

En kompis av meg fikk et barn som resultat av en ons. Han begynnte med samvær annen hver helg fra barnet var to mnd gammelt.Samværet var hos han og mor var da naturlig nok, ikke med. For han, moren og barnet har dette fungert utmerket. Han fortalte at det overhodet ikke var noe problem å ha samvær med et så lite barn. Så lenge barnet får kjærlighet, mat og bleieskift så spiller det ingen rolle om det er mor eller far som gir dette.

Det blir sikkert mye opp til moren om hun klarer å "gi slipp" på barnet i så ung alder. Det handler om å stole på far som en god omsorgsperson og å ha i bakhodet at barnet ikke "tilhører" kun mor.

Nå er dette barnet tenåring og har et godt forhold til sin far. Personlig så hadde jeg valgt samme løsning om jeg var alenemor til en baby, helgesamvær fra tidlig alder og senere en utvidet løsning.

[L.v.b.s]

Ang. at barnemoren ikke slipper deg til:snakk med helsesøster på helsestasjonen barnet tilhører,du kan jo også bli med på 3mnd-kontrollen,eller dere kan avtale tid med helsesøster.

Noen mødre overstyrer dessverre mannen når det gjelder stell og omsorg,det er veldig synd for barnet og for faren.Etterhvert får nok mor behov for å kunne "stikke av gårde" en times tid av og til,og da er det godt å ha far som er trygg og god for barnet til å være der.Hvis ikke du klarer å få åpnet øynene til mor,så få helsesøster til å prøve=)

Lykke til

[Gjest allium]

Takk for innspill. Barenet er veldig "nytt", men lurer siden jeg ble fortalt på trygdekontoret at det var vanlig å begynne med samvær i 1-årsalderen (de nevnte amming som grunn, men nå er det jo sånn at barnet får mme. Jeg syntes også at det var sent...).

←

Når det var trygdekontoret som sa det, så tror jeg at jeg vil tolke "samvær" som "overnatting" - og det kan de nok ha rett i. (trygdekontoret teller nemlig antall netter når de beregner bidrag)

Du kan selvfølgelig ikke forvente å bare troppe opp hos moren og ta med deg barnet alene uten videre. Men så sant du stiller opp på en skikkelig tilvenningsperiode, slik at barnet kjenner deg, ser jeg ikke noe iveien for at du skal kunne være sammen med barnet alene lenge før 1-årsalderen. Korte og hyppige samvær anbefales for så små barn.

[Nelle]

Korte og hyppige samvær anbefales for så små barn.

←

Hvorfor så korte? Og hva er et kort samvær?

[Gjest allium]

Hvorfor så korte? Og hva er et kort samvær?

←

Korte fordi helt små barn ikke bør være lenge borte fra hovedomsorgspersonen sin. Det kan skaper problemer for tilknytningsevnen. Denne evnen dannes i løpet av det første leveåret, og hvis barnet stadig utsettes for skift i omsorgspersoner, kan evnen skades for livet.

Når den imidlertid er godt utviklet, kan barnet pendle mellom flere, og for den saks skyld også flytte hovedtilknytningen til en annen person.

Dette er teorien. Jeg understreker at jeg ikke er fagperson, og ikke kan gå god for den på noen måte, men det er altså bakgrunnen.

Hva er "kort"? Ja, si det. Jeg ser for meg en time eller to i starten, og opp mot en hel dag når årsdagen nærmer seg.