Gift flere ganger

[Solskinnsbolla]

når man gifter seg så har man de beste intensjonene vil jeg tro... men så kommer virkeligheten- og etterhvert så endrer begge seg, og så ser man tilbake, og ser at man var naiv... eller bare annerledes da. og så begynner man å tenke på dette her med forhold og kjærlighet ordentlig- skikkelig å filosofere over det... og så finner man ut, for nå er man ærlig med seg selv, at man ikke giftet seg av den riktige årsaken, for man har levd og opplevd, man ser at forholdet ikke gjør en glad- for den ene har forandret seg-eller begge... og kjærligheten ER borte, og alt man vil

er å begynne på nytt igjen, med et nytt seg, og med en ny partner...

dette her ledet ikke noe sted...

hmm, første gang jeg hadde sex med samboeren min, var det som om jeg var jomfu igjen! ganske utrolig- for FØR han hadde jeg hatt sex med mange.

men jeg var altså så nervøs og forelska,for han var/er altså noe som jeg har drømt om, men ikke fikk- fordi jeg leita og prøvde, og det funka på et vis, men ikke på den måten som jeg ønska at kjærlighet og forhold skulle være...

kjærlighet skal feires stort synes jeg! man skal ikke bry seg om at man har vært gift før, å gifte seg er en overgang fra det gamle til det nye. man har funnet en ny kjærlighet og det gamle ligger bak

ikke alt blir som man har tenkt-ingen har noen garantier- men man går inn med de beste intensjonene.

thats it. noen tanker bare

[rusketulla]

Høres ut som du har funnet en som gjør deg lykkelig

[Gjest Ylva Virvla]

Du skriver at du første gangen ikke giftet deg av rette grunner. Av hvilke grunner giftet du deg?

[Gjest Neffi]

Hm.. ja, det blir ikke alltid som man har tenk seg :-)

Men hvorfor giftet du deg første gang?

[Frk Johansen]

Heisann! Dette kunne nesten vært skrevet av meg!! Dog er jeg ikke gift for annen gang, men du verden så godt jeg har det. Og sannheten er vel at om han frir så er det ikke tvil hos meg. Han vil jeg ha, og denne gangen på godt og vondt for her er det en som gir meg masse rom til å være meg og som henter frem det beste i meg noe som hele familien min nyter godt av. Lykke til videre!

[Solskinnsbolla]

jeg har aldri vært gift. men jeg hadde ikke vært flau for å gifta meg flere ganger, bryllupet ville ikke ha vært mindre av den grunn.

har ei tante som har vært gift flere ganger, og når hun forteller meg om hva som ligger bak valgene hun har tatt, synes jeg det høres fornuftig og menneskelig ut. hun er en dame som leter etter den store kjærligheten, og midt i livet fant hun den.

samfunnet vi lever i legger stor vekt på ETT samliv gjennom livet. men ting blir ikke alltid som man har tenkt seg. som på andre områder i livet, modnes man- man endrer seg.

og etter et par forhold bak meg har jeg funnet ut en ting: begge må ha viljen til å være i et forhold og begge to må ha en felles vilje! det er trygghet for meg.

[tingeling]

Bra innlegg

kjenner jeg blir lettere provosert av alle (22 åringer) som selvsagt bare "skal gifte seg en gang" (ref annen tråd) - særlig når skilsmissestatistikken er på ca 50% og jeg regner med at mange av dem kommer til å være tilbake her om noen år.

Selvsagt er det lov å være 100% optimist, men det får være grenser på hvor bastant og fordømmende man er ift andre som gjør det ikke alt for uvanlige og gifter seg for annen gang.

tingeling

[Malama]

Å "vite" at det ikke rammer en selv er nok en anelse umulig ja.

Men det er jo ikke så rart om en (førstegangs)brud som altså er relativt nyforlova (eller, noen uskkerheter om hvordan man definerer forlovelse også visstnok), ialle fall igang med å planlegge bryllupet sitt, kke tenker på å gjøre det flere ganger...

Jeg sier ikke at jeg VET at jeg ikke skal gifte meg mer enn en gang, men når jeg nå er igang med å planlegge dette bryllupet, jeg re altså stormende forelsk i min forlovede, har kjent ham i noen år, følr meg trygg og sikker på kjærligheten, ellers hadde jeg jo ikke svart "ja", ja da synes jeg det er urimelig av andre å forvente at jeg skal ha tanker m et andre bryllup i hodet nå.l

Greit, jeg er realist, jeg vet at 50% av alle forhold brytes. Mine foreldre er fortsatt lykkelig gift, mine kommened svigerforeldre er skilt. 50% så langt. Og ingen vet hvilke av de 50% vi vil havne i, de som lever lykkelig ever after eller de som blir skilt

Greit. 50% blir skilt. Men 50% blir det IKKE. Og hvorfor skal jeg, i dette året da jeg er forlova, planlegger bryllup og gleder meg, tro på at jeg havner i den først halvparten, når jeg like gjerne kan havne i den andre halvparten?

Derfor ANTAR jeg ikke at det hender meg. Selv om jeg ikke avskriver det som en umulighet, så avskriver jeg det som noe jeg kke tenker på NÅ likevel.

Det betyr ikke at jeg anser det som noe galt å gifte seg flere ganger, og jeg har forsøkt å begi meg ut på å finne ut av hva jeg ville gjort også, men det ble litt absurd for meg å sitte her og planlegge bryllupet mitt, og skrive om "hvordan jeg ville gjort dte andre gangn".

Jeg er ikke akkurat 22 da, jeg er nok litt eldre, men jeg er førstgangsbrud, "naiv", og velger å leve i den tro i alle fall frem til jeg er gift, at det tross alt ER en god sjangse for at dette blir mitt eneste bryllup.

Men det bl på siden av hva denne tråedn skulle handle om, så jeg beklager at jeg bar følte at jeg måtte svare på disse siste innleggene.

Edit: "katastrofal" tastefeil

Endret 7. desember 2006 av Malama

[Gjest Neffi]

Nei, man er jo ikke dum selv om man er ung, nyforlovet og "förstegangsbrud"! Man er bare veldig lykkelig og gleder seg over det man planlegger.

Det som nesten er dumt og naivt - er å tro at en ung kvinne skal bekymre seg - "planlegge", og "regne med" å bli skilt , og havne på KGs bryllupssider igjen om 5 år.

Ingen som er "22 år" og nyforelsket gjör det! Ikke engang de som er 35 år med mer livserfaring! Så lenge man er lykkelig spiller det da for gudsskyld ingen rolle hvilken alder man har

Jeg har ikke sett så mye til at disse unge brudene dömmer de som gifter seg for andre gang!

Jeg har sett nok av de som dömmer unge glade jenter!

[Solskinn]

kjenner jeg blir lettere provosert av alle (22 åringer) som selvsagt bare "skal gifte seg en gang" (ref annen tråd) - særlig når skilsmissestatistikken er på ca 50% og jeg regner med at mange av dem kommer til å være tilbake her om noen år.

←

Men tror/mener/håper ikke alle som gifter seg at de bare skal gjøre det en gang da? Det er klart å være bastant å nekte for at skilsmisse ikke er mulig blir litt dumt, men å bli provosert av mennesker som gifter seg som hevder at dette skal de bare gjøre en gang blir vel litt feil, for om man gifter seg med intensjonen om å gifte seg flere ganger så er det jo inget poeng i å gifte seg i utgangspunktet?

Som trådstater sier så har nok alle gode intensjoner når de går inn i eksteskapet, men noen ganger går det ikke som planlat. Dette har ikke noe med å være naiv å gjøre, men at det rett å slett ikke gikk som en hadde sett for seg. Per def så er vel alle som gifter seg litt naive i og med at skilsmisse statestikken er på 50%, uavhengig om man er 22, 32 eller 42. Det er vel like naivt å anta at når man gifter seg for andre gang da skal det vare livet ut... det er vel forresten vist at skilsmissestatestikken er enda høyere blandt de som gifter seg for andre gang(har desverre ikke referanse) så per def er vel de enda mer naive.

Skal man være realist bør man nok heller la være å gifte seg, enn å vente fra man er 22 til man er 30 fordi man da vil være minde naiv.

Til trådstarter ønsker jeg deg lykke til, og håper lykken vil vare, av og til går ikke ting som planlagt som du sier, og kan man da finne lykken igjen er man bare heldig, og ikke noe man skal skamme seg over, det er ikke alle som finner lykken i det hele tatt.

[Brura2007]

Å "vite" at det ikke rammer en selv er nok en anelse umulig ja.

Men det er jo ikke så rart om en (førstegangs)brud som altså er relativt nyforlova (eller, noen uskkerheter om hvordan man definerer forlovelse også visstnok), ialle fall igang med å planlegge bryllupet sitt, kke tenker på å gjøre det flere ganger...

Jeg sier ikke at jeg VET at jeg ikke skal gifte meg mer enn en gang, men når jeg nå er igang med å planlegge dette bryllupet, jeg re altså stormende forelsk i min forlovede, har kjent ham i noen år, følr meg trygg og sikker på kjærligheten, ellers hadde jeg jo ikke svart "ja", ja da synes jeg det er urimelig av andre å forvente at jeg skal ha tanker m et andre bryllup i hodet nå.l

Greit, jeg er realist, jeg vet at 50% av alle forhold brytes. Mine foreldre er fortsatt lykkelig gift, mine kommened svigerforeldre er skilt. 50% så langt. Og ingen vet hvilke av de 50% vi vil havne i, de som lever lykkelig ever after eller de som blir skilt

Greit. 50% blir skilt. Men 50% blir det IKKE. Og hvorfor skal jeg, i dette året da jeg er forlova, planlegger bryllup og gleder meg, tro på at jeg havner i den først halvparten, når jeg like gjerne kan havne i den andre halvparten?

Derfor ANTAR jeg ikke at det hender meg. Selv om jeg ikke avskriver det som en umulighet, så avskriver jeg det som noe jeg kke tenker på NÅ likevel.

Det betyr ikke at jeg anser det som noe galt å gifte seg flere ganger, og jeg har forsøkt å begi meg ut på å finne ut av hva jeg ville gjort også, men det ble litt absurd for meg å sitte her og planlegge bryllupet mitt, og skrive om "hvordan jeg ville gjort dte andre gangn".

Jeg er ikke akkurat 22 da, jeg er nok litt eldre, men jeg er førstgangsbrud, "naiv", og velger å leve i den tro i alle fall frem til jeg er gift, at det tross alt ER en god sjangse for at dette blir mitt neste bryllup.

Men det bl på siden av hva denne tråedn skulle handle om, så jeg beklager at jeg bar følte at jeg måtte svare på disse siste innleggene.

←

Jeg er så enig, så enig

[Malama]

Oi, tastefeil, ikke at dette blir mitt NESTE bryllup, men mitt Eneste bryllup...

[Mirabella83]

Jeg er i kategorien ung vordende brud. Faktisk 22 år... Er jeg naiv?

kjenner jeg blir lettere provosert av alle (22 åringer) som selvsagt bare "skal gifte seg en gang"

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 7 år, og har nå bestemt oss for å gifte oss. Jeg tror virkelig av hele mitt hjerte at vi skal ende opp blandt de 50%'ene på "riktig side av statistikken". Jeg hadde nok ikke sagt ja på min kjæres spørsmål hvis jeg hadde vært i tvil om det. Det er dette utgangspunktet man må ha.

Jeg er ei idrettsjente og går aldri ut på banen med forventning om å tape! Selvsagt gjør jeg det av og til likevel, men hvis jeg ikke har trua når man varmer opp før kampen, kan jeg garantere at det skjærer seg!

Dette dukket opp etter et kjapt søk på ssb og i google:

-"Men det kan like gjerne være en effekt av større aksept for samlivsbrudd, nærmere bestemt at de som allerede har en skilsmisse bak seg, vil ha lavere terskel for å oppløse et samliv som fungerer dårlig."

-"I dag er norske kvinner som gifter seg for første gang, i gjennomsnitt 28,9 år mens mennene er 31,6 år."

-"risikoen for å bli skilt er tre ganger større blant de lavest utdannede, sammenliknet med de høyest utdannede."

... så det er jo så mangt av statistikker!

-Jeg er 22 år, førstegangsbrud og "naiv"

-Jeg er sivil ingeniør om kort tid, min kommende mann er ingeniør allerede. Vi er i kategorien høyt utdannet.

Jeg oppsummerer: vi har ikke en "lav terskel for å bryte ekteskap" og vi er i rett bolk mtp utdanningsnivå. Ergo: jeg er kanskje ikke så naiv? Dette går statistisk sett bra!

Håper jeg ikke provoserte for mye nå da.

Mitt budskap er: glem statistikken! Følg hjertet og fornuften. Jobb med de "onde dagene" vi vet de kommer de også...

[Gjest Gjesta]

Det er kanskje naivt å tro at man ikke kan bli en del av skilsmisse-statistikken, men det er vel greit å velge å tro at man skal klare det? For meg handler det om innstilling mer enn naiv/ikke naiv.

For meg må folk få gifte seg så mange ganger de vil, men jeg syns det er rart med de som er prinsesser og slår på stortromma gang på gang. Fint at de tror på det selv, men litt rart når familie og venner skal involveres og de forventes å hver gang forstå at "denne gangen er det annerledes". Blir litt ulv-ulv på en måte.

[tingeling]

Men tror/mener/håper ikke alle som gifter seg at de bare skal gjøre det en gang da? Det er klart å være bastant å nekte for at skilsmisse ikke er mulig blir litt dumt, men å bli provosert av mennesker som gifter seg som hevder at dette skal de bare gjøre en gang blir vel litt feil, for om man gifter seg med intensjonen om å gifte seg flere ganger så er det jo inget poeng i å gifte seg i utgangspunktet?

←

Jeg var nok ikke tydelig nok i mitt innlegg som gyngestol henviser til. Når jeg sier jeg blir provosert så henviste jeg til en annen tråd, hvor jeg spurte om det var noen andregangsbruder på forumet og hvordan de kom til å feire. resultatet var en rekke negative svar fra "22 år gamle førstegangsbruder" - for å sette det på spissen ( ). derfor ble jeg provosert. Selvsagt skal man være positiv og selvsagt skal man gå inn med den innstillingen at det blir den eneste gangen, men å fordømme de som prøver på nytt det blir litt drøyt.

Tingeling

(var forresten 22 når jeg giftet meg første gang)

Endret 8. desember 2006 av tingeling

[Gjest Neffi]

Jeg var nok ikke tydelig nok i mitt innlegg som gyngestol henviser til. Når jeg sier jeg blir provosert så henviste jeg til en annen tråd, hvor jeg spurte om det var noen andregangsbruder på forumet og hvordan de kom til å feire. resultatet var en rekke negative svar fra "22 år gamle førstegangsbruder" - for å sette det på spissen ( ). derfor ble jeg provosert. Selvsagt skal man være positiv og selvsagt skal man gå inn med den innstillingen at det blir den eneste gangen, men å fordømme de som prøver på nytt det blir litt drøyt.

Tingeling

(var forresten 22 når jeg giftet meg første gang)

←

jeg er helt enig i at man IKKE skal dømme noen for at de gifter seg for andre gang! Man kan da vitterlig ikke bestemme over andre. Og skal ikke folk få ha mer enn en kjærlighet i livet? Eller få lov til å gjøre feil? Eller.. uansett - la nå oss få gjøre som vi vil, om det nå er det ene eller det andre. det finns nok av bedrevitere på internett - som ikke engang kjenner en...

Nei - jeg forstår godt hva du mener. Samtidig som jeg synes mange unge bruder for ta mye "dritt" fra andregangsbruder som vet bedre