Gjest jentaaa Skrevet 5. desember 2006 #1 Skrevet 5. desember 2006 Jeg er i et sånt sært forhold. Jeg holder på å bli gal av det. Han er fra india da. Vi har vært sammen et år. Familien hans betyr alt for ham, altså jeg vil jo at typen min skal være glad i familien sin, men dette blir for ekstremt for meg egentlig. Han lar familien bestemme alt, han lar tilogmed sin eldre bror bestemme over ham. Jeg har snakket en del med broren hans og han er veldig snill og grei, og inviterer meg i hytt og vær på forskjellige ting, som hans fremtidige bryllup (som er arrangert) og festivaler. Tilogmed hjem til ham, for mat, hvor han bor med typen min og onkelen og tanten. Men jeg føler det er litt løs snakk. Mens typen min inviterer meg ikke med på noe av det, kanskje fordi han vet han aldri kan ta meg med på noe av det. Men for et halvt år siden sa han til foreldrene sine, som ikke bor i norge at han var sammen med ei norsk jente. Og de ble veldig sinte. En stund etter var han veldig vanskelig å få tak i, og han sa at han trengte tid til å tenke. Men etterhvert gikk det tilbake til det gamle. Jeg ble ekstremt frustrert fordi han fortalte så lite og aldri tok kontakt, så nå er jeg glad alt er "bra" igjen. Men jeg er så nysgjerrig på hva som ble sagt, når han sa det, og om han sa det da han var i hjemlandet sitt på ferie eller over mobilen. Han fortalte det til meg en uke etter denne ferien. Men når vi er sammen nevner han det aldri, det er som om han aldri har sagt noe til dem. Jeg vet ikke om jeg tror ham lenger. Han kan omtrent aldri sove over, fordi "de venter ham der hjemme", tilogmed når slekta hans var på ferie, og det bare var broren han skulle forholde seg til. Han er dessuten livredd for at jeg skal bli gravid, og ser på det som en selvfølge at jeg tar abort om det skulle skje,noe jeg har sagt at jeg ikke vil gjøre. En gang vi hadde drukket og jeg hadde så lyst til at han skulle sove over, så jeg holdt rundt ham og sa at han fikk ikke lov til å gå, men sa; jo...jo, du må la meg gå, for ellers blir broren min sur (den gangen resten av slekta var borte). Jeg ble litt irritert, men lot ham gå. Men senere har jeg funnet ut t broren han blir ofte veldig fort sint, noe jeg aldri har opplevd da, skulle nesten tro at han ble "farlig" når han ble sint... Aaaah, ikke vet jeg. Jeg vil bare at han skal være en normal kjæreste, en som ikke til alle døgnets tider må forholde seg til Familien med stor F..
Chic Skrevet 5. desember 2006 #3 Skrevet 5. desember 2006 Det ligger i kulturen dems, og hans er ut til å ta den meget alvorlig. HEr burde du sette deg ned og tenke over hva DU vil, hva du vil med livet, fremtiden og det hele, og ta det derfra. Da vil jeg tro at du kommer fram til å gå ut av det forholdet. Etter hva du skriver tviler jeg sterkt på at din kjæreste vil forandre holdning.
Gjest jentaaa Skrevet 5. desember 2006 #4 Skrevet 5. desember 2006 Jeg har vært på nippet til å gjøre det slutt, men har alltid ombestemt meg i siste liten. Han er litt sånn at han ser ikke hva jeg vil, men jeg er vel ei typisk jente som vil at typen min skal forstå meg uten at jeg trenger å si noe. Da han var i India håpte jeg at han ville kjøpe noe fint til meg, samme hva, bare noe så jeg visste at han tenkte på meg. Han ringte ofte da, men.. Jeg fikk ingenting..selv om han tidligere hadde sagt han skulle kjøpe noe. Men han hadde kjøpt et armbånd, et sånt guttete, til seg selv. Åååå, jeg merker jeg blir sint når jeg tenker på det...
Gjest Gjesta Skrevet 5. desember 2006 #5 Skrevet 5. desember 2006 Jeg hadde en kjæreste fra et annet land engang. Han utelot å fortelle meg at familien hans hadde funnet jenta han skulle gifte seg med. Han mente at det ikke var min business. Kjæresten din høres ut til å være av samma ulla. Kom deg unna. Helst i god tid FØR du blir gravid.
Gjest Gjest Skrevet 5. desember 2006 #6 Skrevet 5. desember 2006 Jeg er i et sånt sært forhold. Jeg holder på å bli gal av det. Han er fra india da. Vi har vært sammen et år. Familien hans betyr alt for ham, altså jeg vil jo at typen min skal være glad i familien sin, men dette blir for ekstremt for meg egentlig. Han lar familien bestemme alt, han lar tilogmed sin eldre bror bestemme over ham. Jeg har snakket en del med broren hans og han er veldig snill og grei, og inviterer meg i hytt og vær på forskjellige ting, som hans fremtidige bryllup (som er arrangert) og festivaler. Tilogmed hjem til ham, for mat, hvor han bor med typen min og onkelen og tanten. Men jeg føler det er litt løs snakk. Mens typen min inviterer meg ikke med på noe av det, kanskje fordi han vet han aldri kan ta meg med på noe av det. Men for et halvt år siden sa han til foreldrene sine, som ikke bor i norge at han var sammen med ei norsk jente. Og de ble veldig sinte. En stund etter var han veldig vanskelig å få tak i, og han sa at han trengte tid til å tenke. Men etterhvert gikk det tilbake til det gamle. Jeg ble ekstremt frustrert fordi han fortalte så lite og aldri tok kontakt, så nå er jeg glad alt er "bra" igjen. Men jeg er så nysgjerrig på hva som ble sagt, når han sa det, og om han sa det da han var i hjemlandet sitt på ferie eller over mobilen. Han fortalte det til meg en uke etter denne ferien. Men når vi er sammen nevner han det aldri, det er som om han aldri har sagt noe til dem. Jeg vet ikke om jeg tror ham lenger. Han kan omtrent aldri sove over, fordi "de venter ham der hjemme", tilogmed når slekta hans var på ferie, og det bare var broren han skulle forholde seg til. Han er dessuten livredd for at jeg skal bli gravid, og ser på det som en selvfølge at jeg tar abort om det skulle skje,noe jeg har sagt at jeg ikke vil gjøre. En gang vi hadde drukket og jeg hadde så lyst til at han skulle sove over, så jeg holdt rundt ham og sa at han fikk ikke lov til å gå, men sa; jo...jo, du må la meg gå, for ellers blir broren min sur (den gangen resten av slekta var borte). Jeg ble litt irritert, men lot ham gå. Men senere har jeg funnet ut t broren han blir ofte veldig fort sint, noe jeg aldri har opplevd da, skulle nesten tro at han ble "farlig" når han ble sint... Aaaah, ikke vet jeg. Jeg vil bare at han skal være en normal kjæreste, en som ikke til alle døgnets tider må forholde seg til Familien med stor F.. ← vet ikke om eg tar dette innlegget alvorlig. Ser du ikke galskapen selv? eller sitter du foran pc og drømmer? Du er vel den som blir utnyttet....han har jo ikke respekt for deg. Du blir brukt ,så lenge det går. Han vil aldri satse på deg. Det sitter vel en pike i India og venter på den store dagen. enkelte jenter er så teite at de fortjener ikke noe annet
Christiane Skrevet 5. desember 2006 #7 Skrevet 5. desember 2006 Du burde prate med ham om det, og dersom han ikke forandrer seg, så burde du slå opp.
Gjest Gjest 1 Skrevet 5. desember 2006 #8 Skrevet 5. desember 2006 Dump ham tvert uten tvil og ingen nåde. Gjøre deg ferdig med ham og finn deg en ny normal en.
Gjest Bjørnsdatter Skrevet 5. desember 2006 #10 Skrevet 5. desember 2006 Sorry, men det er ganske tydelig at kulturforskjellene er altfor store til at dette forholdet har noen sjanse. Jeg sier som de andre, kom deg vekk i god tid før du blir gravid, ellers får du sannsynligvis et helvete uten like.
Flowery Skrevet 5. desember 2006 #11 Skrevet 5. desember 2006 Han kommer nok aldri til å satse på deg. Han følger hva familien hans sier og de har tydeligvis planer for ham. At han følger broren sin som er eldre er helt vanlig i den kulturen. Det går liksom på rang. Den eldste bestemmer og tar de viktige avgjørelsene. Uansett hva den eldre broren ber ham om, vil han antagelig gjøre det. Det at han sier at du ikke må bli gravid, er et klart tegn på at han ikke ser en fremtid med deg. Tror nok, som en sa over her, at det sitter en jente i India og venter på ham. Jeg har jobbet med flere i samme situasjon: De har norske kjærester helt fram til avreisen til hjemlandet hvor de skal gifte seg. Da enten dumper de kjæresten og reiser, eller sier ifra når han kommer hjem igjen. Noen ganger ønsker de å fortsette å ha den norske kjæresten etterpå også.
gizmoo Skrevet 8. desember 2006 #12 Skrevet 8. desember 2006 Jeg tror nok du må tenke litt på hva de andre skrev over her... Det er liten sjanse for at du har en framtid med denne gutten . Virker ikke som han har særllig respekt for deg heller. Nå vet ikke jeg hvor gamle dere er, men dere høres jo ganske unge ut. Man må prøve og feile før man finner den rette, og det er en person som skal behandle deg med masse respekt, og som likeverdig. Han skal elske familien sin også, men alltid sette deg høyest og det høres ikke ut som han gjør det. Det kan bli mye bråk av slike forhold også, så mitt råd til deg er og tenke hva du vil med framtiden din. Husk at hvis du ikke har opplevd å ha en kjæreste som elsker deg fullt og helt, har du noe mye bedre i vente Lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå