Usikker

[Ravenna]

Jeg leste litt i tråden til glamourgirl, og kjente meg litt igjen på enkelte områder. Jeg er i begynnelsen av 20-årene, og må dessverre si at jeg er ganske usikker på meg selv. Likevel prøver jeg ofte å late som jeg ikke er det. Har alltid vært ute etter bekreftelse fra gutter, og har hatt mye guttevenner. Jeg kan vel kalles en stor flørt, og væremåten min og behovet for spenning og bekreftelse har kostet meg et fint forhold. Samtidig så tror jeg ikke forholdet var helt riktig likevel.

Jeg blir lett betatt av gutter jeg syns er interessane. Dette kan gjerne vare en stund, til ett eller annet hender og følelsene kan forsvinne som dugg for solen. Jeg lurer i blant på hva som er galt med meg.

Jeg har ikke vært singel så lenge, og den tilværelsen er ganske ny for meg. Jeg har dermed kastet meg over alle tilgjengelige gutter for å ha noen der. Jeg har ikke en stor gruppe med venner som jeg kan løpe til til enhver tid, kanskje noe av feilen ligger rett og slett der. Jeg har mange venner, men ikke mange av de altfor gode. Dette gjør nok at jeg føler meg litt rotløs her i verden. Vet ikke helt hvordan dette problemet kan løses. Jeg søker meg heller ut til gutter enn å tenke på meg selv og venner.

La merke til et innlegg i GG-tråden om en som oppnådde respekt ved å endre sin væremåte. Jeg kan si med hjertet på hånden at dette er noe jeg ikke har, respekt. Blir ikke tatt seriøst. Jeg har gjort det til en hobby å flørte, jakte, være ekspert på sex, tulle og le av alt sammen.

Ingen vet at jeg egentlig ikke er sånn. Jeg er rolig, liker trygge omgivelser, snille, smarte gutter som utfordrer meg intellektuelt. Gå tur i høstmørket og bli forelsket av omgivelsene. Grubler mye på livet og på hvem jeg er. Hater det overfladiske. Hater det jeg prøver å være. Pen og glad i sex og fest. That's it. Er egentlig ikke så pen heller. Heh.

Ofte føler jeg at jeg spiller en dårlig rolle av meg selv.

Saken er at jeg føler jeg ikke har noe annet å komme med. I det hele tatt. Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det.

Den siste tiden har jeg roet meg litt, men savner å fly etter gutter. Det er action, og da har jeg noe å snakke om også.

Kanskje jeg skal begynne å lese mer. Tenke mer. Jeg vet jeg kan så mye bedre. Og jeg vet innerst inne hvilke gutter jeg vil ha. Har en fin en i kikkerten, som det har tatt meg mange blikk før jeg oppdaget..

Jeg har lyst å bli voksen.

Takk for at du "lyttet".

[Gjest DapperBloke]

Vet du hva? Jeg tror du har godt av å være singel litt. En del av det å modnes og bli voksen er å finne ut av hvem man er, og for å kjenne seg selv bedre så må man skaffe seg erfaringer og kunnskap. Gjennom selvinnsikt kommer selvtillit. Det betyr altså at du fra tid til annen må bevege deg ut på glattisen i stedet for å hele tiden vende deg mot det trygge og kjente.

Du bør utfordre deg selv litt. Skaff deg en hobby. Reis på backpacker-tur gjennom Australia. Dra på isbjørnsafari på Svalbard. Les gjerne bøker dersom du er av det litt mindre eventyrlystne slaget. Poenget er at du utvider horisonten din litt og gjør livet til ditt eget. Ikke la noen legge hindringer i veien for deg, for du lever tross alt bare en gang og du derfor bør fylle tilværelsen med de tingene som gir nettopp deg mening og glede.

Selv har jeg en hel masse jeg ønsker å oppleve, lære og se før makken får forsyne seg. Mesteparten av dette involverer i utgangspunktet ikke noen kjæreste, men dersom noen mot all formodning skulle ønske å dele disse erfaringene med meg, så er de velkomne til det. Her er noe av det:

* Se Serengeti og Victoriafallene

* Gå på den kinesiske mur og besøke Den Forbudte By

* Se Tenochtitlan og pyramidene i Giza

* Besøke Svalbard

* Dra på ridetur på Island

* Studere Aikido og Bushido

* Skrive en bok

* Dykke i Rødehavet

* Bli medlem i en forening for hobbyastronomer

* Starte eget firma

* Dra på villmarkstur til Canada eller Alaska

* Dra på fluefisketur til Kola-halvøya

* Hoppe i fallskjerm

Hvorvidt jeg får gjennomført alt sammen er en helt annen sak, men lista skal kortes betraktelig ned.

Uansett, du får jo gjøre nøyaktig hva du selv føler for og drømmer om. Konsentrer deg om ditt eget liv mens du kan og ikke har ansvar for andre enn deg selv. De fleste finner andre mennesker som har opplevd ting og gjort opp sine egne meninger som de mest interessante.

Kos deg

[Usikker]

Og jeg som trodde denne tråden var til meg a

[emondak]

Vet at ikke dette har noe som helst med saken å gjøre, men den derre liste ideen til dapper er bare genial..

Har mye av de samme ideene, men har ikke satt den opp slik enda..

Det skal jeg gjøre i kvell.. :-)

Til deg TS, så har nok dapper mye rett i at det er noe med det å være singel en stund, å finne seg sjæl..

Kanskje begynne å lete på nye steder, eller gå tilbake i tid å finne ut av hva dine store "bardomskjærlighet" driver med ;-)

For meg så har dette diktet av Andrè Bjerke egentlig satt litt ord på saker og ting.

Så ord for dagen må vel vær:

"Du skal være tro"

[Pialitta]

Kekker: Det diktet var nydelig. Jeg frøs på ryggen..

Så til Ravenna: Jeg er også i tyveårene, og nettopp kommet ut av et langt forhold. Og jeg er usikker på alt og alle, ikke minst meg selv. Resultatet av dette er at jeg har datet som en gal de siste månedene, bare for å finne ut at jeg blir mer og mer forvirret av det.

Tror det er veldig viktig å ta litt tid for seg selv, til restitusjon etter den påkjenningen et brudd og en fullstendig omlegging av livet virkelig er. Og med meg selv vet jeg at når desperasjonen og rastløsheten kommer og jeg bruker menn for å døyve smerten, er det jeg virkelig gjør bare å utsette den.

Jeg tolker det som et tegn på at jeg er redd for å kjenne på hvordan det er å være alene, redd for å godta at jeg kan være nok i meg selv. Og jeg tror det tar litt tid å komme dit. Derfor har jeg satt opp et sett med regler for meg selv, hvor lang tid det skal gå fra jeg møter en person til vi kysser, hvem jeg har lov til å møte osv. Men viktigst av alt: Jeg sier til meg selv hele tiden at jeg ikke har dårlig tid! Det er ingen grunn til å stresse fra fyr til fyr

Jeg tror det er så viktig å bruke denne tiden alene på å bli kjent med selg selv på nytt, og på å bli glad i seg selv. Jeg tolker det som at det var ditt behov for bekreftelse som ødela for ditt forrige forhold? Da er det kanskje en god ide å finne alternative måter å få bekreftelse på enn fra gutter. (Tro meg, dette er noe jeg sliter med selv også, men jeg jobber med det hver dag..) Ideelt sett bør man jo ikke være avhengig av bekreftelse utenfra i det hele tatt, det gjør en jo veldig sårbar.

Jeg er heldig, som har venninner som stiller opp 100 % og som jeg kan snakke om alt med. Du sier at du ikke har så mange nære venner, og det er trist. Hvis du trenger å lufte tanker og frustrasjoner er det bare å sende meg en pm. Det er litt lettere å få ting i perspektiv når man snakker om det med andre og får litt input. Samtidig er det jo også slik at venner blir nærere når man viser dem tillit og åpner seg for dem. Kanskje du kunne gi dem en sjanse?

Uansett må du ha lykke til! Pass på deg selv, ikke finn deg i at hverken du eller andre nedvurderer deg og behandler deg dårlig. Du er verdifull.

Pia

[Gjest gjesta]

Det er ganske vanlig å holde på sånn etter et forhold. Ellers sier DapperBloke det ganske bra.

[Ravenna]

Takk for mange fine innlegg! Dere har så rett i alt dere sier. Samtidig som jeg føler meg sårbar fordi jeg nå plutselig bare har meg selv å tenke på, og lengter etter noen, så er det faktisk utrolig godt å bare være meg. Jeg kan gjøre nøyaktig hva jeg vil. Problemet er jo "bare" det å finne ut hva jeg vil. Jeg har nettopp tatt fatt på en lang utdannelse, som jeg ikke har fått helt taket på enda. Likevel sier jeg til meg selv at jeg skal kjøre løpet ut, for jeg vet jeg vil få igjen for det senere.

Jeg har bare så lett for å dette sammen og bli lei av det meste jeg gjør. Jeg tenker enten på fortiden eller på fremtiden. Jeg sliter med å leve i nuet, noe jeg skulle ønske jeg kunne bli flinkere til. Det er ikke noe jeg liker bedre enn å ha en dag hvor det skjer mye, for så å komme hjem sliten på kvelden og kjenne at jeg lever.

Jeg er dessuten veldig eventyrlysten. Jeg elsker å reise, og jeg skulle definitivt hatt meg en liten sånn liste som DapperBloke har. Jeg merker jo at jeg har blitt mer selvsikker og avslappet med årene. Jeg bekymrer meg mindre. For et år siden tok jeg fly alene til utlandet for første gang, og det var så godt å kjenne at jeg klarte å orientere meg på egen hånd. Deilige følelser.

Jeg vet ikke helt enda hvem jeg vil være, hvem jeg er. Kjempe identitetskrise på gang. Jeg føler ofte jeg er så mange på en gang. Litt slitsomt. Jeg er både utadvendt og innadvendt, sosial og asosial, redd og fryktløs, liker moteklær og skateklær, liker rock og dance, liker singellivet men drømmer om etablering. I can go on and on...

Hjelpe meg :D

Det er uansett godt å høre fra folk som føler noe a la det samme i allefall.