Venninne som stadig inviterer...

[Gjest Gjest]

Jeg har en venninne som veldig ofte vil ha meg med ut på ting, kino, middag, teater osv. Såklart ingen forbrytelse det

Men jeg er en lite sosial person, jobber veldig mye og foretrekker de fleste frikveldene og helger til å slappe av hjemme. Men føler at det er så vanskelig å takke nei uten å virke uhøflig eller sær. Føler at jeg alltid må finne på en "gyldig" grunn til å takke nei. At jeg skal noe annet, føler meg dårlig el. At man rett og slett kan ha lyst til å tilbringe kvelden alene virker visst helt utenkelig. Og hvis jeg selv har planlagt å finne på noe annet, og forteller det til venninnen, så vil hun være med. Har faktisk måttet begynne å holde alt fra kinobesøk til utenlandsturer hemmelig pga dette.

Høres kanskje litt slem ut nå. Men det er ikke sånn at denne venninnen er upopulær eller ensom, tvert imot. Hun har mange flere venner enn meg og er stadig ute på noe. Så det er ikke hun som blir sittende alene hvis jeg ikke vil ut. Så jeg mistenker rett og slett at hun har fått det for seg at det er synd på meg fordi jeg er mye alene

[razmatazz]

Sikker på at du ikke lager problemer av ingenting da..? Synes venninnen din høres hyggelig ut som inviterer deg med jeg. Hun kan da ikke vite at du egentlig ikke har lyst hvis du ikke sier det til henne! Skjønner ikke problemet med å bare si "neitakk, idag har jeg mest lyst til å slappe av hjemme. Vi kan jo heller finne på noe en annen gang."

[Gjest Pet]

Du kan si til henne at du ikke er så sosial for tida, at du setter pris på hennes invitasjoner, men at du heller tar kontakt med henne når du vil finne på noe fordi du synes det er leit å si nei hver gang hun spør. Jeg har sagt dette til mine venninner flere ganger i usosiale peroider, og det er alltid greit. Man er jo venninner!

[Gjest Gjest]

Du er jo litt sær som ønsker å være alene de fleste frikvelder og i helgene. De fleste mennesker er jo ganske sosialt anlagt, så det er ikke så rart at din venninne stadig inviterer deg med på ting. Men du har jo selvsagt lov til å være alene så mye du vil. Og det er ikke uhøflig å takke nei til invitasjoner. Det som derimot er uhøflig, er å "finne på unnskyldninger". Om din venninne finner ut at du dikter opp unnskyldninger, kan hun lett (og med rette?) føle seg sviktet. Jeg synes det er mye mer fair å si at det som det er. Si det slik du har skrevet det her, at du foretrekker å være mye alene. Si at hun gjerne må invitere deg med, men at du må få lov å takke nei ofte, uten unnskyldninger og uten at hun skal føle at det er henne som venninne det er noe galt med (hvis det er slik, da, at du faktisk ikke er litt lei av henne...?).

[Gjest Gjest]

Men jeg er en lite sosial person, jobber veldig mye og foretrekker de fleste frikveldene og helger til å slappe av hjemme.

Så jeg mistenker rett og slett at hun har fått det for seg at det er synd på meg fordi jeg er mye alene 

←

Skjønner at hun kasnkje synes litt synd på deg, for sånn som du beskriver hverdagen din, så hørtes det vel ikke så fryktelig spennende ut...

Men det er jo klart at mange i perioder liker å være for seg selv.

Uansett synes jeg du burde være takknemlig for at hun ber deg med på ting. Det er veldig mange her i landet som aldri blir invitert med på noe som helst, og som mer enn noe annet skulle ønske seg en venn eller to. En kveld i uka kan du vel "ofre" hjemmesittingen og heller være litt sosial vel? Det kan jo hende du blir skuffet den dagen hun eventuelt slutter å ringe deg?

[Mookie]

Hmm, synes ikke du skal være sur på henne, hun prøver jo bare å være hyggelig! Og så er det jo sånn at om man vil beholde vennene sine, så må man stille opp litt selv også.. Hvist du føler for å være alene, så si det, ikke finn på unnskyldninger, da hadde jeg blitt lei meg, og tolket det helt feil..

[LittlePrincess]

Eg skjønar TS godt! Har det på same måten med ei venninne!

Eg er ikkje noko usosialt vesen, men eg er av den typen som etter ein lang dag på skule/jobb gjerne føretrekk å tilbringe resten av dagen heime i sofaen. Eg likar å vere aleine iblant - eg har rett og slett eit behov for det! Men denne venninna mi vil finne på noko heile tida! Ho har mange andre vener, og gjer stadig ting saman med dei, men likevel so føler eg at ho er på meg ganske ofte for å finne på noko! Det er rett og slett travelt! Og eg òg diktar opp unnskyldningar iblant. Viss eg heile tida seier at nei, eg vil vere heime og slappe av i kveld, så tenker eg ho fort kan fle at eg unngår ho - og det er verkeleg ikkje det eg gjer! Men ho har eit umetteleg sosialt behov og må ha aktivitet heile tida, medan eg nyt stillheita og roa eg får når eg kan slappe av for meg sjølv. Samstundes er ho ikkje av mine næraste vener, og eg prioriterar faktisk dei framfør ho då det er viktigare for meg å bevare dei vennskapa enn det med henne (sjølv om eg gjerne ynskjer det òg).

[Prinsesse-vil-ikke]

Vær heller glad du har venninne® som gidder å bry seg - så får du heller ta den "tunge" veien å si ifra at du ikke orker å være så sosial for tiden. Ditt liv - ditt ansvar.

Noen av mine venninner er svært lite inkluderende, og tro meg, det er mye værre.

[Gjest Gjest]

Vær heller glad du har venninne® som gidder å bry seg - så får du heller ta den "tunge" veien å si ifra at du ikke orker å være så sosial for tiden. Ditt liv - ditt ansvar.

Noen av mine venninner er svært lite inkluderende, og tro meg, det er mye værre.

←

For guds skyld, ikke la dette bli en diskusjon om hvem som har det "verst"!

[Gjest Gjest]

Eg skjønar TS godt! Har det på same måten med ei venninne!

Eg er ikkje noko usosialt vesen, men eg er av den typen som etter ein lang dag på skule/jobb gjerne føretrekk å tilbringe resten av dagen heime i sofaen. Eg likar å vere aleine iblant - eg har rett og slett eit behov for det! Men denne venninna mi vil finne på noko heile tida! Ho har mange andre vener, og gjer stadig ting saman med dei, men likevel so føler eg at ho er på meg ganske ofte for å finne på noko! Det er rett og slett travelt! Og eg òg diktar opp unnskyldningar iblant. Viss eg heile tida seier at nei, eg vil vere heime og slappe av i kveld, så tenker eg ho fort kan fle at eg unngår ho - og det er verkeleg ikkje det eg gjer! Men ho har eit umetteleg sosialt behov og må ha aktivitet heile tida, medan eg nyt stillheita og roa eg får når eg kan slappe av for meg sjølv. Samstundes er ho ikkje av mine næraste vener, og eg prioriterar faktisk dei framfør ho då det er viktigare for meg å bevare dei vennskapa enn det med henne (sjølv om eg gjerne ynskjer det òg).

←

Jovisst, unngår du henne. Ikke fordi du ikke liker henne, men fordi du heller vil være alene enn å være sammen med henne. Jeg synes at av respekt for henne skal du ikke dikte opp unnskyldninger, hva hun kommer til å tro eller føle, bør vel hun få tro eller føle selv. Men det å "beskytte" henne ved å lyve for henne er patroniserende, og oppdager hun det, vil hun nok helt sikkert føle at du ikke tar henne på alvor. Du må være stor nok til å si hva du tenker og føler og hvordan du vil ha det.

Det er ikke enkelt når en er i utakt med venner mht. ønsket frekvens på det å treffes. Én måte å vise at du ikke ønsker å bli nedringt på, er å feks. si: "Nei, i morgen har jeg planlagt å være hjemme og slappe av. Kan ikke vi treffes fredag om to uker?". Her er du ærlig og sier at du vil være i fred, samtidig viser du at du gjerne vil treffe venninnen din. Forhåpentligvis vil hun ikke mase i mellomtiden, for dere har jo en avtale.

[Badlands]

Eg har det litt på same måten av og til, har samge kjempekoselege venner, men det blir litt for mykje sosialt i periodar, serleg pga at eg har mange fritidsaktivitetar og ein travel jobb. Og eg får ikkje til å si nei når nokon spør om eg vil bli med på noko, sjølv om eg ikkje har tid, eller ork.

Så prøvde eg for nokre dagar sidan å slå av telefonen! Og det enkle lille trikset gjorde ALL forskjell! Dei første dagane var det himmelsk, så byrja eg dei neste dagane å smålure på om nokon hadde prøvd å kontakte meg, og dagane etter HÅPA eg at nokon hadde prøvd å kontakte meg, og så var stresset over, og eg var i form til sosial omgang igjen.

Veit ikkje kor ofte denne venninna di ringer, men det kan jo vere ei løysing, i allefall på kort sikt.

[Gjest Gjest]

Eg har det litt på same måten av og til, har samge kjempekoselege venner, men det blir litt for mykje sosialt i periodar, serleg pga at eg har mange fritidsaktivitetar og ein travel jobb. Og eg får ikkje til å si nei når nokon spør om eg vil bli med på noko, sjølv om eg ikkje har tid, eller ork.

Så prøvde eg for nokre dagar sidan å slå av telefonen! Og det enkle lille trikset gjorde ALL forskjell! Dei første dagane var det himmelsk, så byrja eg dei neste dagane å smålure på om nokon hadde prøvd å kontakte meg, og dagane etter HÅPA eg at nokon hadde prøvd å kontakte meg, og så var stresset over, og eg var i form til sosial omgang igjen.

Veit ikkje kor ofte denne venninna di ringer, men det kan jo vere ei løysing, i allefall på kort sikt.

←

Så herlig å se at noen tar ansvar for sitt sosiale liv! Her innså du at du følte at det ble litt for mye for deg, uten å beklage deg over vennene dine! Måtte vi alle lære noe av deg!

[Gjest Bjørnsdatter]

Det var jo hyggelig dette her, ts er sær fordi hun vil slappe av hjemme på frikveldene, hun har et kjedelig liv og bør være GLAD for at noen andre tar ansvar for at hun har det moro?

Folk er forskjellige, og tro meg, det kan bli mye når man har folk rundt seg som ikke makter å se det, og tror at ALLE har lyst til å gå ut med ALLE ALLTID.

Til TS: Tror du bare må si til venninna di at du har lyst til å slappe av hjemme i kveld, og spørre om dere ikke heller kan avtale noe til helga eller noe sånt. Har du lyst til å ta tidlig kveld, så si det. Og fortell henne at det ikke er noe synd på deg, du vil heller være uthvilt på jobben dagen etter enn å ha det gående med søvnunderskudd hele uka. For DET er slitsomt, det.

Spesielt etter at vi fikk barn har jeg begynt å sette veldig pris på de kveldene vi begge er hjemme og sitter og sløver foran tv'n eller med hver vår bok. Man behøver ikke å fylle hvert ledige minutt med noe, man behøver ikke å prate sammen en gang, for det er så godt etter en hektisk dag å bare sitte og være stille, enten sammen eller hver for seg.

[Nelle]

Du er jo litt sær som ønsker å være alene de fleste frikvelder og i helgene. De fleste mennesker er jo ganske sosialt anlagt, så det er ikke så rart at din venninne stadig inviterer deg med på ting. Men du har jo selvsagt lov til å være alene så mye du vil. Og det er ikke uhøflig å takke nei til invitasjoner. Det som derimot er uhøflig, er å "finne på unnskyldninger". Om din venninne finner ut at du dikter opp unnskyldninger, kan hun lett (og med rette?) føle seg sviktet. Jeg synes det er mye mer fair å si at det som det er. Si det slik du har skrevet det her, at du foretrekker å være mye alene. Si at hun gjerne må invitere deg med, men at du må få lov å takke nei ofte, uten unnskyldninger og uten at hun skal føle at det er henne som venninne det er noe galt med (hvis det er slik, da, at du faktisk ikke er litt lei av henne...?).

←

Jeg synes virkelig det ikke er noe spesielt sært ved å være alene på frikvelder og i helgene. Mange er svært sosiale, og får utløp for denne siden ved seg hver eneste dag, 8 timer om dagen (på jobb) - og har da et veldig sterkt behov for å være alene på kveldstid og i helger. Jeg er sånn selv - har et enormt behov for å være alene (eller bare sammen med kjæreste), men er absolutt ikke asosial av den grunn.

Ellers er jeg helt enig i at det er bedre å si det som det er isteden for å dikte opp unnskyldninger.

[Gjest Gjest]

Jeg synes virkelig det ikke er noe spesielt sært ved å være alene på frikvelder og i helgene. Mange er svært sosiale, og får utløp for denne siden ved seg hver eneste dag, 8 timer om dagen (på jobb) - og har da et veldig sterkt behov for å være alene på kveldstid og i helger. Jeg er sånn selv - har et enormt behov for å være alene (eller bare sammen med kjæreste), men er absolutt ikke asosial av den grunn.

Ellers er jeg helt enig i at det er bedre å si det som det er isteden for å dikte opp unnskyldninger.

←

Jeg står ved at det er litt sært å ønske å være alene de fleste frikvelder og i helgene. Har en ikke familie eller samboer, er det mer vanlig å ønske å treffe noen i løpet av uken enn å ikke ønske det. Sært er ikke nødvendigvis negativt. Sært betyr bare at det er litt annerledes enn slik andre er. Ikke vær så hårsår, da!

[Gjest Bjørnsdatter]

Sært er et negativt ladet ord. Kjenner ingen som bruker det på en nøytral eller positiv måte.

Fra ordboka:

sær a1 (norr sér, eg 'for seg, særskilt', dat. av refl pron tredje pers)

1 egen, rar være s- av seg / ha s-e meninger

2 mutt, furten nå må du ikke bli s-

[Gjest Gjest]

Sært er et negativt ladet ord. Kjenner ingen som bruker det på en nøytral eller positiv måte.

Fra ordboka:

sær a1 (norr sér, eg 'for seg, særskilt', dat. av refl pron tredje pers) 

  1 egen, rar være s- av seg / ha s-e meninger 

  2 mutt, furten nå må du ikke bli s-

←

Du er jo litt rar som ønsker å være alene alle frikvelder og i helgene.

Jeg står fortsatt ved det. Jeg står ved at de fleste er mer sosialt anlagt enn TS og deg.

Jeg har også allerede sagt at jeg synes det er greit. Men en må da regne med å måtte forklare seg litt ekstra. Sånn er verden. Er du ikke helt prikklik en annen, må du forklare henne hvordan du tenker .

[Prinsesse-vil-ikke]

For guds skyld, ikke la dette bli en diskusjon om hvem som har det "verst"!

←

Næmmen, jøss i all verden... Det er da heller ikke den diskusjonen vi har?! Jeg nevnte det bare som en digresjon, hvis du gidder å lese hele innlegget mitt ser du at det jeg skrev først er svar på trådstarts innlegg.

Jeeeez...

[Gjest Gjest]

Vær heller glad du har venninne® som gidder å bry seg - så får du heller ta den "tunge" veien å si ifra at du ikke orker å være så sosial for tiden. Ditt liv - ditt ansvar.

Noen av mine venninner er svært lite inkluderende, og tro meg, det er mye værre.

←

Enig. Men skjønner trådstarter også. Vi jenter kan være ganske kompliserte

[Gjest Gjesta]

Jeg har en venninne som veldig ofte vil ha meg med ut på ting, kino, middag, teater osv. Såklart ingen forbrytelse det 

Men jeg er en lite sosial person, jobber veldig mye og foretrekker de fleste frikveldene og helger til å slappe av hjemme. Men føler at det er så vanskelig å takke nei uten å virke uhøflig eller sær. Føler at jeg alltid må finne på en "gyldig" grunn til å takke nei. At jeg skal noe annet, føler meg dårlig el. At man rett og slett kan ha lyst til å tilbringe kvelden alene virker visst helt utenkelig. Og hvis jeg selv har planlagt å finne på noe annet, og forteller det til venninnen, så vil hun være med. Har faktisk måttet begynne å holde alt fra kinobesøk til utenlandsturer hemmelig pga dette.

Høres kanskje litt slem ut nå. Men det er ikke sånn at denne venninnen er upopulær eller ensom, tvert imot. Hun har mange flere venner enn meg og er stadig ute på noe. Så det er ikke hun som blir sittende alene hvis jeg ikke vil ut. Så jeg mistenker rett og slett at hun har fått det for seg at det er synd på meg fordi jeg er mye alene 

←

Jeg har problemer med å skjønne problemet jeg!

Mulig jeg er lite høflig, men jeg syns det er veldig uproblematisk å si at "takk, det høres hyggelig ut, men jeg er sliten og asosial for tiden, og har mest lyst til å slappe av hjemme".

Hvorfor må man lyve opp sykdom eller aktiviteter? Er ikke det at man er sliten eller har lyst til å være hjemme og slappe av en ok grunn? Og hvis du begynner å si det som det er - at du har behov for å være mye hjemme alene, så slipper du i allefall å tenke på om hun inviterer deg med fordi hun tror det er synd på deg!

(men er hun en god venn inviterer hun deg nok med fordi hun syns du er hyggelig selskap!)