Jeg gruer meg til jul

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive situasjonen, hvis noe er uklart, så spør, så skal jeg forsøke å svare så godt jeg kan.

I år skal vi feire jul hjemme hos oss. etter at vi pga utenlandsopphold før alltid har feiret andre steder. Det gleder jeg meg til, og koser meg med juleforberedelsene, men tanken på julaften får det til å vrenge seg i magen på meg.

Problemet er at svigerfamilien kommer. De fleste av dem er hyggelige, men svigermor er veldig anstrengende og selv om jeg forsøker å lukke ørene og overse kommentarene hennes, merker jeg at begeret snart er fullt. Og jeg er redd for at det fylles på julaften.

Hun blander seg bort i alt, fra innredning (kritiserer fargevalget vårt (vi har nylig flyttet), mener vi har for lite skapplass), kommer stadig med små, grusomme pynteting, selv om vi har forsøkt å si fra på en hyggelig måte at vi som ateister ikke er så glade i engler, for å nevne et eksempel), lever selv på ferdigmat, men legger seg likevel borti hvordan jeg lager mat, kritiserer hvordan vi kler oss (sist skulle vi hente henne på et bryllup, og hun kritiserte at mannen ikke var pent nok kledd: han skulle da bare hente henne, for f*** og ikke delta på festen, men likevel var pen bukse og kortermet skjorte ikke bra nok), hun tar mye plass; snakker hele tiden, snakker med en høy stemme, må hele tiden ha oppmerksomhet. Hun snakker før hun tenker, og kommer derfor med utrolig mange idiotiske kommentarer hele tiden, men må først holde på sitt, selv om det er klart for alle at hun tar feil (alt fra småting som fødselsdager til historiske ting, hun har alltid rett)... Jeg kunne fortsette i evigheter.

Noen råd å komme med?

[Gjest Gjest]

Er vel bare to muligheter her?

- Ta et oppgjør eller lukk øra.

[la Flaca]

kommer stadig med små, grusomme pynteting, selv om vi har forsøkt å si fra på en hyggelig måte at vi som ateister ikke er så glade i engler, for å nevne et eksempel

←

Pick your battles er mitt råd ihvertfall. Selv om du er ateist kan det vel finnes verre ting enn å få en engel i huset i jula. Du kan ikke irritere deg over alt heller, det er jo så utrolig slitsomt. Er overhode ikke kristen selv og har et veldig bevisst forhold til religion, men om jeg hadde fått en julekrybbe i gave hadde jeg ikke proklamert at den var uønsket i mitt hus. Får være grenser.

Jeg kjenner meg litt igjen i din beskrivelse av svigermor, hadde et liknende forhold til min tidligere. Men det var da vi ikke kjente hverandre så godt, og jeg ikke turte si ifra hvis noe plaget meg. Det er ikke verre enn at man varsler når det er noe man reagerer på. Men da må du konsentrere deg om ting som plager deg vesentlig. Må være litt takhøyde, ellers vil det minne om hakking fra din side.

[Chassi]

Mamma - jeg elsker henne overalt på jord - men hun KAN være et gnagsår av dimensjoner altså. Og dessverre så ser jeg nå at hun begynner å bli farlig lik min mormor som var som din svigermor er. Klager, sutrer, MÅ komme med kommentarer om abslutt ALT. Utrolig slitsom i lengden. Så, jeg tok "my battle" med moder'n for en stund siden. Sa til henne at "ok, så liker du det sånn og slik hos deg - vel hos oss har vi det sånn. Vi liker å ha det sånn hos oss og that's it. Vi to er ganske like på mange måter mamma, men på andre måter er vi veldig forskjellig. Jeg blir faktisk litt såra og skuffet over at du skal HELE tiden sette finger'n på hver minste lille ting som du ikke "godtar". Kan vi ikke bare være enig om at vi er forskjellige og liker ting og tang nettopp slik. Hm..?"

Hun ble superpaff og nesten litt snurt, men tok seg kraftig sammen, smilte og sa "så klart vennen min".

Jeg SER at hun mange ganger biter kommentarer i seg og det setter jeg stor pris på. Selv "gamle hunder" kan læres nye triks

[Gjest Gjest]

Det med engelen var bare et eksempel. Jeg kunne ha nevnt utrolig mange flere. Hun elker alt av nips, men vi heller vil ha færre støvsamlere.

Joda, jeg har forsøkt å unngå konflikter og ikke ha for mange "battles", men det er kommet så langt at jeg frykter at det kommer en stor smell snart. Men selvfølgelig skal jeg forsøke å bevare husfreden, men som sagt er jeg engstelig for at jeg muligens ikke kommer til å klare det.

Kjenner dere følelelsen, når dere har forsøkt å være tilbakeholdne og høflige lenge, men den andre bare kjører på som en bulldoser? Slik føler jeg det. Jeg skulle gjerne visst hvordan hun ser det hele, men det er vanskelig jo helt umulig å føre en samtale med henne. Jeg kan forsøke å snakke om noe helt nøytralt som været med henne, og ender likevel sliten og frustrert.

Jeg vet at jeg ikke er den eneste som har problemer med henne, men likevel er det utrolig slitsomt. Det hadde vært så koselig å feire jul uten konfrontasjoner og masing.

[Top Gun]

Kjenner dere følelelsen, når dere har forsøkt å være tilbakeholdne og høflige lenge, men den andre bare kjører på som en bulldoser?

Alt for godt.

Jeg tror det dummeste du kan gjøre er å ha et emmosjonelt utbrudd, en rasjonell debatt der du holder deg rolig vil gjøre nytten bedre. Evt. kan du jo la mannen din prate med henne hvis du ikke orker selv?

[Gjest Gjesten]

Det er vanskelig å gjøre noe nå da, så tett opp i mot julaften?

Skjønner at det er slitsomt ja. Hadde nok slitt ganske mye selv. Det eneste å gjøre for å forandre situasjonen er å ta det opp med henne.

Det kan gå begge veier. Det vet man ikke før man har gjort det.

Bare vær konstruktiv når du eventuelt tar det opp. Og ha gjerne en liten lapp med de tingene du vil ta opp så det ikke sklir ut.

[Gjest Gjest]

Jeg skulle ønsle det gikk an å ta opp ting med henne på en ordentlig måte. Jeg kjenner ingen som kan det. Barna hennes sier bare med mor da, til de hisser seg skikkelig opp.

Vanlig språkbruk hos henne er å kalle folk for gale og det som verre er, og man kommer ikke langt med argumenter. Jeg har sprukket EN gang, og da hadde hun som et barn i vranglås gjentatt i det uendelige at jeg var feig fordi jeg ikke ville la meg provoere til å gjøre noe jeg absolutt ikke kunne forestille med. Forestill dere en godt voksen dame som skriker dere opp i ansiktet: Feiging! Feiging! Feiging!

Grusomt.

Jeg merker frustrasjonen stige i meg bare jeg tenker på det.

[Gjest Gjest]

Beklager skrivefeil, håper dere forstår innlegget likevel.

[Gjest Gjest]

Ikke svar når hun kritiserer, prøv å ikke unnskylde eller forklare. Det er ingenting som er så effektivt som å gi inntrykk av at du ikke bryr deg om skvalderet hennes. Hun vil nok føle det veldig ubehagelig ikke å få respons. Og etterhvert vil hun kanskje innse at det ikke nytter å kritisere. Det vil være litt ubehagelig for deg også, fordi du sannsynligvis er oppdratt til å være høflig og svare andre mennesker (på en hyggelig måte), men øv deg på å ikke si noe når folk kommer med usakligheter. Det kan muligens føles som om du bare "tar imot", men det er faktisk det motsatte som "skjer". Du hever deg over det, og hennes kritikk går opp i løse luften. Engler og annet nips går dere konsekvent og bytter.

[Gjest Gjest]

Valg. Noen vanskeligere enn andre. Slik er det jo

Bestem deg for å drite i det. Sjenk deg et deilig glass rødvin. Sleng benene med store, grå raggsokker over skammelen og steng verden litt ute. Sett på deg et headset med musikk som bare du liker. Best. Prat med små barn. Ikke på goshe,goshe-vis, men en ordentlig dialog. Jeg har blitt overasket av disse småtassene tidligere selv Be (inni deg) alle reise sin egen sjø, og kos deg

[Chic]

Skjønner deg godt jeg, at du er redd for å sprekke når dere treffes neste gang som er julaften. Det er ikke lett å ha med slike folk å gjøre, ja, det er kanskje småting, bagateller, men når det samler seg opp så mye, så er det ikke lenger bare noen små bagateller, det blir for mye rett og slett.

Har ikke så mye råd jeg kan gi deg, bortsett fra å prøve å ta det opp på en saklig måte til henne, kanskje ikke på selveste julaften, men snart, i og med at det ser ut til å plage deg så mye. (og noen ganger burde jeg høre på mine egne råd, står litt i en sånn situasjon selv, hvor det er mange bagateller som har hopt seg opp så jeg kjenner et slikt sinne i meg).

Om det ikke skjer før julaften, så bit det i deg en siste gang, og prøv å ha det hyggelig, blir det for ille, så får du bare ta det der og da, hvis ikke så har du i alle fall prøvd å ha en hyggelig kveld med familie

Men for din egen skyld så tror jeg det vil kjennes bra ut for deg å ta det opp med svigermor og få det ut.

dette ble litt rotete, men jeg håper du ser poenget mitt

[wondergirl]

Kanskje det er lettere hvis mannen din snakker med henne enn hvis du gjør det? Det kan være lettere for henne å takle kritikk fra ham enn fra deg. Og mannen din er kanskje ikke så eksplosjonsfarlig som du er akkurat nå?

[Gjest Gjest]

Jeg setter stor pris på rådene deres.

Mannen har prøvd å snakke med henne, men det har ikke hjulpet nevneverdig. Men du har rett i at jeg muligens er for "eksplosjonsfarlig" til å ta det opp nå.

Rådet om rødvin og snakke med barn har jeg sansen for! Dessverre kommer det ingen barn, men rødvin skal jeg nok klare å få tak i. Kanskje det er en ide å trekke seg tilbake, inn på soverommet, med et glass rødvin og en bok om jeg trenger litt tid uten henne. Og så overse henne, selv om det ikke er lett. (Men det blir månelyst om hun følger etter meg inn på soverommet. )

[Gjest Gjest]

Kanskje jeg burde forklare den siste kommentaren. Den ene gangen jeg ekspolderte (nevnt i et annet innlegg) fulgte hun etter meg inn på et annet rom da jeg forsøkte å trekke meg tilbake for å slippe henne.

[Gjest Miss Guided]

De blir ikke noe hyggelig hvis du skal trekke deg tilbake til et annet rom med en flaske rødvin heller.

Men hvis hun turer fram som verst ignorer henne og vri over til et annet tema, f.eks. begynne å snakke med en av de andre i selskapet om noe du er opptatt av eller få igang en diskusjon med de andre. Hver gang hun kommer med en negativ kommentar så lar du den passere og bare svarer på det de andre har sagt, akkurat som om hun ikke var tilstede. Reager på henne bare hver gang hun sier noe positivt og fornuftig.

Det blir nok en ganske tøff og utmattende julaften på denne måten også men jeg tror du vil ha mye igjen for det senere, især hvis du passer på å følge den samme linjen hver gang du treffer henne. Og hvis hun ringer deg og blir negativ så overlater du røret til sønnen hennes.

Nips går diskre i søpla, eller gi det bort til noen du vet liker sånne ting.