lønnsadelen bestemte

[Gjest sexysadie]

Tatt ifra Klassekampen

11 kvinner og menn har utforma eit utkast til nytt skattesystem for heile samfunnet. Kven er dei? Klassekampen har undersøkt likninga til dei 10 norske i utvalet (den 11. er professor Peter Birch Sørensen, København).

På lønnstoppen i Skatteutvalet tronar Kværners finansdirektør Finn Berg Jacobsen. Inntekt i 2001: 11,2 millioner kroner. Formue: 25,7 millioner kroner.

Deretter finn vi advokat Marianne Iversen, Oslo, med inntekt på 2,8 millionar kroner. På tredje plass er sjefen sjølv, administrerande direktør i Finansnæringens Hovedorganisasjon, leiar for Skatteutvalet og tidlegare finansminister for Høgre, Arne Skauge. Inntekt: 1,8 millionar.

Dei er konserndirektør, professor, administrerande direktør og ekspedisjonssjef. I 2001 hadde dei ti norske medlemmane av Skatteutvalet ei gjennomsnittleg årsinntekt på 2,1 millionar kroner.

Dei høyrer til lønnsadelen. 0,9 prosent av befolkninga over 17 år hadde inntekt over ein million i 2000. Samtidig tente 76 prosent av oss under 300.000 kroner, viser sjølvmeldingsstatistikken.

Ingen i Skatteutvalet høyrer til denne inntektsgruppa.

Vil dempa ambisjonane

I innstillinga utvalet leverte i går legg ikkje avsendarane skjul på kva dei vil oppnå: «Etter utvalgets syn er det grunn til å dempe ambisjonene mht. utjevning mellom dem med høye og lave (person)inntekter», står det på side 14.

Intensjonen blir fylgd opp med minst 13 milliardar i skattelette til dei rike, gjennom kutt i formueskatt og toppskatt og fjerning av «kakseskatten» på høge lønnsinntekter. Den største posten er halvering av toppskatten. Denne skatteletten på 7,5 milliardar kjem rundt 900.000 av 3,8 millionar skatteytarar til gode (tal frå 2001).

I den andre enden blir maksimalgrensa for minstefrådraget auka, frå 45.700 til 57.200 kroner. Dette kjem dei lågast lønte til gode. Slike endringar i botnen av systemet skal ha ein verknad på 6,2 milliardar kroner.

Desse skattelettane er motivert av ynsket om å gjera det «mer lønnsomt å motta lønn fremfor trygd»: «Etter utvalgets vurdering vil dette forslaget trolig ha en positiv effekt på arbeidstilbudet på noe sikt».

Skatteskjerpingar

Skattelettane til dei rike er langt større enn lettane til dei fattige. Modellen i innstillinga frå Skatteutvalet vil gje ein direktør som tener ein million kroner 40.882 kroner i skattelette. Ein hotellarbeidar med inntekt på 200.000 kroner vil få 2044 kroner i redusert skatt.

Utvalet let ingen vera i tvil om profilen: «De største netto skattelettelsene gis til dem med de høyeste inntektene», står det på side 454.

Men det ligg også skatteskjerpingar i innstillinga. Til dømes vil utvalet ha eigedomsskatten opp med to milliardar, noko finansminister Per Kristian Foss (H) avviste alt i går. Mindre avvisande er han truleg til å utvida grunnlaget for meirverdiavgifta til bøker og aviser, samt elkraft i Nord-Noreg, som i dag har nullsats. Desse skjerpingane vil dra inn tre milliardar.

Som bidrag til finansieringa av lettane til dei øvste inntektsgruppene, går Skatteutvalet også laus på ei lang rekkje «særgrupper». Frådrag for Bolisparing for ungdom, fiskarar, fagforeiningskontingent, pendling, pass og stell av barn, store sjukdomsutgifter og frådrag for forsørging skal vekk, meiner millionærutvalet for skattereform.

Gud hvor frekt!!

[Leo]

Jeg er vel ikke så veldig engstelig for at dette forslaget går gjennom i sin nåværende form, selv om jeg personlig ville hatt relativt stor glede av det siden jeg tilhører de andre 24%.

Jeg mener jo selvfølgelig ikke at de lavtlønte skal betale mer skatt slik at jeg skal få mer, men jeg tror at det kan være hensiktsmessig å fjerne en del særfradrag til fordel for en generell skattelette. Årsaken til dette er at mange av disse særfradragene også kommer de høytlønte til gode og er det noen som vet å benytte seg av dem for alt de er verdt og litt til, så er det oss . Jeg tror at mange lavtlønte og trygdede rett og slett ikke vet hva de har krav på og/eller rett og slett ikke har tid og krefter til "å stå på krava". Dersom det generelle skattetrykket reduseres og fradragene fjernes reduserer dette effekten av å være "kreativ" mht. skatteplanlegging.

Nå må jeg jo også si at jeg ikke synes det er spesielt rettferdig at jeg skal betale en vesentlig høyere prosentandel av min inntekt i skatt enn en som tjener 220.000. Jeg jobber for pengene jeg tjener og har bl.a. masse studielån. Yrke og innekt er jo også ofte et resultat av personlige valg og prioriteringer.

[Gjest sexysadie]

Jeg mener jo selvfølgelig ikke at de lavtlønte skal betale mer skatt slik at jeg skal få mer, men jeg tror at det kan være hensiktsmessig å fjerne en del særfradrag til fordel for en generell skattelette.

D er jo d som skjer ikke sant og d er jo ikke av d gode.D er til landets fordel at den jevne mann for mere å rutte med:Jo mere penger i lomma jo mere å bruke og der får fart på økonomien.

[Leo]

Jeg har ikke hatt tid til å finlese saken, men slik jeg forstår det kommer ikke de lavtlønte til å få noe mindre å rutt med. Tvert i mot vil de fleste få mer (ca. 1.400 kroner med en inntekt på 200.000), men de lavtlønte vil få "mindre mer" enn de som tjener "mye".

Hvis de høytlønte får mer å rutte med vil jo disse pengene også etter all sannsynlighet komme i sirkulasjon og skape fart i økonomien...

[Leo]

Hvis/når forbruket stiger vil dette også medføre økt inflasjon og da går vinningen opp i spinningen for å si det slik.

[Gjest sexysadie]

Leo

Selv en fyr som Henry Ford fattet at d var i hans interesse at arbeiderne ble velstående, fordi de med sin kjøpekrafty bidrar til større markeder og økt profitt.

Man trenger ikke å forgylle motivene for samfunnsbygging

[Leo]

"Arbeiderne" i Norge er allrede velstående, d.v.s. at langt de fleste har kjøpekraft utover det å skaffe seg det de trenger for å dekke de aller mest grunnleggende behovene.

Hovedhensikten med den foreslåtte endringen er at det skal lønne seg å jobbe fordi Norge i løpet av ganske få år vil få et underskudd på mennesker i arbeidsdyktig alder.

Mener du virkelig ikke at man f.eks. skal fjerne toppskatten på det som må betraktes som helt normale lønninger?

[Bettie]

Klart at det bør lønne seg å jobbe, og det er vel også klart at en skattereform er ganske så nødvendig. Her har det vært klattet litt her og litt der over mange år. Fradrag inn og fradrag ut.

Og jeg er temmelig sikker på at dette forslaget ikke kommer helskinnet igjennom stortingsbehandlingen, for her er det mange politiske kjepphester som løper i debattene.

Men - jeg er ikke så sikker på om jeg er for en reform for mindre skattetrykk - generelt sett. Mindre skattetrykk for de som har lavest inntekt - helt kjart, men jeg tror jeg kunne tenke meg å fortsette å betale min skatt - med toppskatt og det hele - for at vi skal kunne opprettholde det som vi mener er deler av et velferdssamfunn - altså fellesgodene.

Det koster å ha et godt, offentlig helsevesen der alle får god og kvalifisert hjelp uten at den private lommeboka avgjør om du kan få førsteklasses eller annenklasses behandling.

Det koster å ha en god, offentlig skole der alle barn har rett til utdanning, og hvor det ikke skal spille noen rolle om faren din er rik eller ikke for om du har råd til å ta den utdanningen du ønsker deg.

Det koster å ha et godt, offentlig omsorgsapparat som fanger deg opp den dagen arbeidsplassen din er nedlagt fordi det er billigere å produsere i Indonesia enn hos deg, enten du trenger dagpenger eller hjelp til å overleve via sosialkontoret.

Det koster å ha råd til å være syk, at du får sykepenger slik at ikke en kreftbehandling i enda større grad enn i dag fører deg og familien din ut i økonomisk ruin.

Det koster å ha en god, offentlig eldreomsorg som gjør at du ikke er helt avhengig av familien når du ikke klarer å ta vare på deg selv.

Selvsagt er jeg uenig i mange politiske prioriteringer, og jeg vet at det offentlige sliter hardt for å møte utfordringene både innen skole, hels og omsorg, men jeg er villig til å betale for å beholde det, og da må jeg betale skatt.

Selv kan jeg godt klare å skaffe meg sikkerhet privat, men det er noe som heter solidaritet, som jeg er ganske så opptatt av. Det å yte etter evne og få etter behov.

Naiv- helt klart!

Men - med en gruppe mennesker som ikke har føling for hvordan det må være å være lavtlønnet, ble nok resultatet skjevt når en ny skattepolitikk ble utformet. Og det skal vel også lønne seg for en lavtlønnet å jobbe?